Utredning - kan jeg forvente at det har noe for seg?

[Bebés'ilvousplâit]

Jeg har fått tilbud om utredning for habituell abort. Legen forespeilet meg en møysommelig prosess over 3-4 måneder med bl. a. blodprøver, undersøke eggstokkene mine, se om jeg danner antistoffer mot fostrene - at det kanskje er derfor de bare dør. Er det noe mer de kan gjøre, dere som har vært igjennnom det? En del av meg sier at jeg burde gå igjennom utredningen, mens en annen gjerne vil komme fortest mulig i gang med nytt forsøk. Har akkurat mistet og kjenner på et fryktelig hastverk og en lengsel etter å bli gravid igjen. Jeg har jo også hørt om de som mister 3 ganger og så sitter det på den 4., både på nettforum og blant bekjente. Tenker også på datteren min som snart er 4 år, hadde ikke lyst at det skulle gå så lang tid at hun blir skolejente før hun opplever å bli storesøster.. Hva burde jeg gjøre?

[Erle79]

Hei, kjære deg.

 

Ja, utredning har noe for seg. Mange kvinner får påvist en eller annen tilstand ved utredning for habituell abort, jeg tror statistikken tilsier omtrent halvparten av de som blir utredet. Takk ja til tilbudet om utredning, og så ser du hva som skjer. Hvis du og mannen din ønsker å prøve å bli gravid igjen så raskt som mulig, så gjør dere det. Det er ikke sikkert at dere klarer å bli gravid igjen med én gang, og da er det like greit å gjennomgå en utredning mens dere venter. Og hvis dere blir gravid raskt, så bare kansellerer du utredningen.

 

50-70 % (avhengig av alder etc) av kvinner med habituell abort lykkes på det fjerde svangerskapsforsøket, så det er helt riktig hvis du har fått inntrykk av at mange lykkes uten utredning og behandling. Dessuten har 1/3 av oss med habituell abort det som kalles sekundær habituell abort, det vil si at vi har født barn før, og deretter har opplevd tre aborter på rad.

 

Uavhengig av behandling har du krav på hyppige ultralydkontroller i starten av det neste svangerskapet, dersom du ønsker dette. Det er også mange med habituell abort som får innvilget delvis sykemelding i første trimester, og mange pasienter får også tilbud om å bruke medisiner (progesteron-tilskudd og blodfortynnende), selv om man ikke har fått påvist noen tilstand ved utredning.

 

På denne siden finner du offisiell info om habituell abort, det er denne informasjonen legene baserer seg på:

 

http://www.legeforeningen.no/id/157571.0

[Barbarella og froskebarna]

Enig med Erle! Jeg ville ha begynt å prøve, men tatt imot tilbudet om utredning. Blodprøvene for koagulenstilstander kan tas når som helst, og det tar ikke så lang tid å få svar på dem. Hvis de finner noe på disse, vil du kunne få blodfortynnende. Noen av prøvene tar kjempelang tid å få svar på (flere måneder), men det er bare å prøve i mellomtiden. Innvendige undersøkelser kan du sørge for å få på et tidspunkt i syklusen som ikke vil være skadelig for en evt begynnende graviditet.

 

Masse lykke til!!

[Bebés'ilvousplâit]

Tusen takk for svar, jenter! Da ble jeg litt klokere. Har tenkt mye på det i dag og kommer til å takke ja til utredning. Vi må ha assistert befruktning (mannen min er steril og har nedfrosset sæd, ble sædbanket da han hadde kreft for en del år siden), så jeg har konkludert med at jeg ikke tar sjansen på et nytt prøverørsforsøk før jeg vet hva det er som eventuelt feiler meg.

Forhåpentlig blir jeg tatt inn forholdsvis fort, men det kan også ta flere måneder før vi blir tatt inn til IVF pga. at vi må søke på nytt om søskenforsøk osv. Det skal ikke være enkelt! Men jeg gir ikke opp - det SKAL gå til slutt! Nå fremover skal jeg være god mot meg selv, unne meg ny hårfrisyre, litt nye klær og noe fint til huset - og selvsagt kose meg med de fantastiske barna jeg har. Så vil kanskje klumpen jeg kjenner i halsen løse seg opp litt etter litt.. Veldig glad for at jeg fant dette forumet med så forståelsesfulle og kunnskapsrike damer som dere:)

[lioness*]

Hei Bebés'ilvousplâit,

 

Trist å lese historien din, særlig den siste aborten som var såpass sen. Det tar på, dette her!

 

Vil bare stemme i med de svarene du allerede har fått; takk ja til utredning! Jeg fikk beskjed om at vi kunne fortsette å prøve under utredningen, bare vi fikk tatt de blodprøvene som skulle tas på bestemte syklusdager kunne vi gå igang igjen.

 

Jeg ble gravid under utredningen, etter å ha mistet tre ganger (MA). Den fjerde gangen gikk det bra, og jeg har fått en fin gutt som nå er halvannet år. Da jeg var i uke 25 fikk jeg brev i posten (!) om at de hadde funnet årsaken til mine aborter; det var genetisk. Det hadde jeg aldri i verden forestilt meg, men sånn var det. Jeg har en translokasjon, og det fører til veldig høy abortrisiko pga utviklingsfeil hos de fosterne som er rammet (=mange).

 

Da gutten min var et år hadde jeg en abort til. Nå skal vi til Stockholm for å få ivf-behandling med gentesting slik at man kan sette tilbake et befruktet egg som er friskt og forhåpentligvis levedyktig.

 

Som du ser kan man finne årsaker i mange tilfeller, og det kan være no å gjøre.

 

Krysser fingrene for deg, lykke til!