ungene til venninna mi er frekke!

[Anonym bruker]

Hun har to stk, 1 på 6 år og 1 på snart 2 år.

 

Det største barnet er som en "fjortis", snakker laangt over hva som er akseptabelt for alderen (synes jeg).

-"Hei, kis, står te'a" "Du kis, dra deg hit så jeg skal jeg slippe en due (fjert)"

- Det kan være om alkohol, (hvem som liker hva, at den og den drikker Jack Daniels, og den digger øl osv)

-Ber oss "sjekke den deilige dama på scooteren"

- skal ikke spise alt i frykt for å bli fet

-svarer mora på en ufordragelig måte, himler med øynene når han blir snakka til og "driter i" hva mora sier. (skilte foreldre) når han får beskjed om å legge seg holder han et sabla liv, og forteller at det ikke gjør noe at han må legge seg, for når han kommer til pappa får han uansett gjøre som han vil.

-Ekskluderer barn i lek, blir sur når h*n ikke får viljen sin vil ikke leke mer.

"jeg er flinkere enn deg" holdning overfor andre barn.

 

Alt i alt er måten barnet snakker på svært provoserende, og synes ikke det er morsomt at et barn går rundt og sier "kis" og kjærring" og er overkul i stilen til alt og alle.

 

Det minste barnet er kontrollerende og utspekulert.

Slår og lugger andre barn for å få oppmerksomhet. De voksne kan snakke mens barna leker fint på gulvet, så bare drar h*n tak i håret på noen og legger de i bru i gulvet, mens h*n bare ser på de vokse med slett mine.

-Ler hvis h*n får straff og må i skammekroken etter å ha lugget og slått. Ler rått! og bryr seg en lang dag om h*n må sitte der.

-Sutrer HELE tida, mora kan ikke gå ett skritt uten at h*n begynner, enten å kreve at mora skal komme dit h*n befinner seg, eller står og drar og drar i buksa. Og blir selvfølgelig alltid plukka opp og dulla med etter straff. Som om det er h*an det er synd på etter å ha dratt av svære hårtjafser av et annet barn.

 

Dette er bare en brøkdel, kommer ikke på alt nå som jeg skriver det..

 

Mora er selvfølgelig stolte av barna sine, og det er vi jo alle, men det er holdningen som er gal.

Når hun forteller om det største barnet er det at det er så smart, får med seg alt, og sier "det er som å høre meg selv når jeg hører han snakke, kan ikke ta han på det heller, for det er jo sånn jeg snakker"

 

Jeg prøver å si at barn skal lære at de ikke kan gjøre eller snakke slik som voksne gjør, de er barn. Vi er voksne. Vi kan være gode eksempler, ja. Men selv om vi drikker øl, er det ikke greit at barnet drikker øl.. Skjønner?

[Anonym bruker]

Hadde tatt meg en prat med henne og fortalt henne litt om voksenlivet og rollen som mor.

Hadde gitt en god dag i om hun ble sur eller avsluttet vennskapet.

[Anonym bruker]

Øøøøh, kjenner du mange barn under to år? Kontrollerende og utspekulert faktisk.

Faktisk kan du gå å ta deg en bolle. Med tanke på oppdragelsen av seksåringen kan du også by din venninne en...

[Anonym bruker]

herlighet, er det mulig..

[Gjest ->>-]

Beskrivelsen din av ettåringen er helt hinsides.

 

Din "venninne" har helt rett hva angår seksåringen. Har forelder språkføring som en imbesil er det ikke annet å forvente enn at barnet også får det.

[Anonym bruker]

 

 

Det er barn på 2 og 6 år.

 

Og det er virkelig dritunger, som vet akkurat hva de gjør. De er utspekulerte!!