Er det vanlig at barnehageansatte har sine favorittbarn?

[Anonym bruker]

Har dere merket noe av dette og er de flinke til å skjule det?

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet i barnehage, men aldri hatt et favorittbarn. Jeg kan med hånd på hjerte si at jeg følte alle var mine egne barn. Jeg var jo glad i alle. Men jeg hadde helt klart favorittforeldre.

[Anonym bruker]

Ja, tror nok det er vanlig, men de aller fleste er flinke å skjule det/fortrenge det.

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet noen år i barnehage/skole og vil si at jeg behandler barna likt (selvfølgelig ikke helt likt da barn er forskjellige) men det er klart at det er barn som trekkes mer til deg fordi de er likere deg eller de søker din oppmerksomhet mer enn andre.

 

[Anonym bruker]

Ene barnet mitt har gått i to ulike barnehager pga flytting, og i begge har flere av de ansatte, etter å ha kikket seg om å forsikret seg om at ingen hørte dem, lent seg mot meg og sagt at sønnen min helt klart er deres favoritt. Nå er det godt mulig de sier dette til alle foreldre, men jeg tviler litt på det. Jeg har flere barn, og ikke opplevd det samme med disse barna.

[Anonym bruker]

20.28, du følte at alle var dine egne barn? Har du barn selv? Mener du at du følte det likt for alle bhgbarna?

Jeg har jobbet flere år i bhg og brydde meg veldig om barna, spes. de som kanskje ikke har det så bra hjemme, men følte ikke likt for de som jeg gjør for mine egne barn.

 

Så, tilbake til spm til HI. Hva er defenisjonen på "favorittbarn"? Jeg hadde helt klart barn jeg hadde bedre kjemi med, barn jeg lekte bedre med, barn jeg forsto bedre, barn jeg hadde bedre samtaler med og barn jeg tilbringte mer tid med.

Men jeg forskjellsbehandlet ALDRI! Jeg "traff" alltid barnet på sitt nivå og jobbet hele tiden med relasjonen til alle barna. Noen måtte jeg jobbe mer med enn andre.

[Anonym bruker]

Jeg mener dette er uprofesjonelt! MEN til deres forvar; kanskje de sier det i en spøkefull tone? Da mener jeg altså ikke at din sønn ikke er en flott gutt, men i en lik tone at de kan si det til alle som en måte å skryte av barna deres?

[Anonym bruker]

Huff da. Jeg hadde følt det utrolig kleint om de ansatte hadde sagt at de favoriserte datteren min. De kan si fine ting om henne, men hadde de sagt at hun var favoritten tror jeg faktisk at jeg hadde tatt det opp med ped.leder eller styrer.

[Anonym bruker]

Noen barne n liker bedre enn andre barn? Ja, så klart. Men lar det ikke påviske jobben som skal gjøres, og favorisering skal aldri forekomme!

[Anonym bruker]

Nei, jeg har som sagt flere barn, og ikke opplevd noe lignende med dem selv om jeg vet at også de barna generelt er godt likt av ansatte. Men denne ene gutten min er litt spesiell her tror jeg, han har en veldig sterk utstråling. Da han var litt yngre ble jeg stadig vekk stoppet av vilt fremmede over alt hvor vi gikk (butikker, tivoli, kjøpesentre osv) som kommenterte ham både av utseende og utstråling. Fikk ofte høre at han liksom lyser av godhet, og så er han i tillegg svært vakker. Han er en gutt som aldri er stygg med noen andre, nesten alltid er blid og hjelpsom, strør om seg med klemmer og komplimenter osv. Nå innser jeg at jeg høres ekstremt skrytende ut her, men når gud vet hvor mange fremmede mennesker trekker fram hvor spesiell han er, så kan en jo ikke bare føyse det bort heller at han antagelig er noe for seg selv. Jeg for min del merker ikke noen forskjell på ham og de andre barna, for meg er alle like vakre og verdifulle og skjønne, men omverden reagerer helt anderledes på denne gutten enn de andre barna mine.

[Anonym bruker]

20:50 nå fikk jeg veldig lyst til å se et bilde av gutten din !!

[Anonym bruker]

Jeg jobbet faktisk i en barnehage der det gikk en liten gutt som var slik 20.50 beskriver. Når vi gikk på besøk til andre barnehager eller møtte andre vokse ble de umiddelbart helt bergtatt. Han var vakker, høflig, hjelpsom og sjarmerende. Helt snodig, men jeg har ikke møtt andre barn som har vært så til de grader "tiltrekkende" for voksne. Jeg syntes av og til det ble slitsomt å dra på besøk andre steder med barnegruppa fordi alle favoriserte ham. De andre barna merket dette (de kunne jo ikke unngå det, de voksne skrøt og skrøt av denne ene gutten hele tiden), og ble trassige og sure.

 

Jeg syntes også dette var en nydelig gutt, akkurat like nydelig og herlig som de andre barna i den lille gruppen. Jeg tror fort denne gutten kan vokse opp med å bli favorisert i nye barnehager og på skoler, og jeg håper håper for hans del at han slipper det.

 

Barn fortjener å ha voksne rundt seg som ikke lar seg blende av overfladisk sjarme og hjelpsomhet. Denne gutten var så avhengig av å underholde og sjarmere alle etterhvert at han ble skikkelig deprimert når han fikk lite (mindre) oppmerksomhet.

 

Fantastisk herlig unge, jeg håper at han kan lære å bli trygg på at han er verdifull uten at han å gjøre alle til lags.

[Anonym bruker]

Vil ikke legge ut bilde av ham på nett, ellers skulle du fått se Han har et fint ansikt med nesten litt alveaktige trekk, enorme blå øyne med superlange kullsorte vipper, smilehull og hår som minner om honning av farge og har lett fall i tuppene. Jeg ser jo selv at han er en fin gutt, men hvilken mamma synes vel ikke det?

[Anonym bruker]

21:13. Vet du, akkurat dette snakket faktisk ped.leder med meg om på sist samtale i barnehagen. At vi måtte jobbe med å herde ham litt til han ble eldre og skolegutt fordi han er så tiltrekkende på andre og så godhjertet at han kan bli utslitt av å være så omsvermet. Turde ikke nevne det i sted fordi jeg synes jeg skrøt nok som det var, men når du nevnte det, så kjente jeg det så godt igjen! For det er akkurat slik gutten min tydeligvis er for andre også, nesten som en magnet, alle later til å bli trukket mot ham.

[Anonym bruker]

Det tror jeg, datteren min er nok favoritten til en som jobber der, men det tror jeg er fordi at datteren min gir mye av seg selv, gir klemmer osv spesielt til denne personen.

Og alltid blid....

 

Har ingenting med utseende å gjøre iallefall. Klart datteren min er fin, hvilken mamma synes ikke det?

Men det er personligheten jeg tror som avgjør alt slikt:)

Og det er det jo på oss voksne også, nytter ikke å være pen om du har null utstråling!!

[Anonym bruker]

Vet ikke om det er vanlig eller ikke, men flere av de ansatte i min sønns barnehage kaller han "godgutten" og sier han er så blid og ikke den som legger seg ned og sutrer. Dette tyder jo på at han er en koselig og omgjengelig gutt, men jeg tror ikke han er noens favoritt, jeg synes alle de ansatte ser alle barna på hvert sitt nivå og gjør det de kan for at alle skal ha det bra.

 

Jeg leste en gang en historie her inne om en barnehage hvor hver ansatt skulle dele ut 5 (?) hjerter de de barna de likte best og da var det to barn som ikke fikk noen hjerter i det hele tatt, dvs de var ikke på noens topp5 og det er jo bare trist, samt en usmakelig øvelse av den barnehagen, håper ikke dene hjertegreia er noe alle barnehager gjør.

[Anonym bruker]

Jeg har en oppfatning av at mange på avdelingen til min datter har henne som favoritt. Hun er midtpunktet i barneflokken og er en veldig morsom jente. Får alltid mye positiv oppmerksomhet av de voksne, og vi foreldre får mange tilbakemeldinger på hvor fantastisk hun er. Noen ganger blir det nesten for mye.

 

Vi har ikke opplevd det samme med våre to andre barn som har gått i samme barnehage.

[Anonym bruker]

de beste barnehageansatte er de som får ALLE foreldre til å tro at dems barn er favoritten!

[Anonym bruker]

Den hjertegreia der hørtes jo bare vanvittig stygg ut. Så barnehagen oppfordret de ansatte til å rangere barna etter hvorvidt man likte dem eller ikke? Noe så trist

 

Jeg tror ikke mennesker kan unngå å merke at man har bedre kjemi med noen, eller at man synes noen er spesielt sjarmerende og gode. Det som blir viktig som barnehageansatt eller lærere osv, er å skjule de personlige følelsene for personen, og jobbe med å behandle alle ut ifra behov, ikke ut ifra hvor godt man personlig liker dem!

 

 

[MillaCamilla]

Godt sagt 22:05!

[Anonym bruker]

Først og fremst: Det er stor forskjell på å ha favoritter og å favorisere noen. Man kan godt ha sine favoritter, men om man er god i jobben sin, så favoriserer man ingen.

 

Dette med å dele ut hjerter er en intern greie som, hvis det benyttes, brukes av personalet for å bevisstgjøre hva det er som gjør at enkelte barn blir foretrukket/ likt og hvordan man skal jobbe bevisst for å ikke favorisere. Det er ikke noe hverken barna eller foreldrene involveres i, men et redskap til bruk for de ansatte slik at de kan bli bedre og reflektere over egne tanker og handlinger.

 

Man vil alltid, som menneske, møte på noen som man liker bedre og går lettere overens med enn andre. Barn er ikke noe unntak. Så selvfølgelig vil man få sine favoritter, noe annet er naivt å tro, men man skal ikke gjøre forskjell av den grunn. Og det med at personalet har favoritter er i grunnen ikke et problem så lenge det ikke er et barn som ikke er noens favoritt.

[Anonym bruker]

Det er bare smisk, det 22.05..

Ja, det er vanlig!

[Anonym bruker]

hvordan kan du si så sikkert at du ALDRI forskjellsbehandlet? Det er da ingen som gjør det bevisst og med vilje? Ved å være nazi på lik behandling kan du ha forskjellsbehandlet, etter som alle barn er unike og trenger særbehandling.

[Anonym bruker]

jeg jobbet i barnehage og har hatt bedre kjemi med noen enn andre. kall det gjerne favorittbarn, men det er slik at en kommer bedre over ens med noen enn andre, og barna også søker til sin"favorittvoksen" ofte er dette gjennsidig..

 

jeg gjør ingen forskjell på barna, men noen krøp lenger inn i hjertet enn andre.. ser det godt at min lille også har sine favorittvoksne, og ofte er rundt disse mer enn andre voksne på avdelingen.. hun snakker også oftere om disse voksne enn de andre.. de er flinke til å "rotere" på barna de voksne i mellom, og jeg tror ikke at noen møter kalde skuldre av den grunn..