Nervøse for fødsel?

[Snartmamma:)]

Jeg er så på overtid nå og føler meg egentlig veldig klar for fødsel. Går å venter på smerte og har aldri følt meg mer klar. Men litt lenger bak i hodet er det masse tanker om hva som egentlig skal skje, og jeg må si jeg ble litt skremt når jordmor forklarte at en førstegangsfødende normalt bruker 12-13 timer fra det starter. Jeg tenker at kroppen vår er laget for dette, og de fleste jeg har snakket med har jo klart seg kjempe bra! Hvorfor skal disse teite tankene trenge deg på??

 

Noen andre som tenker mye på fødselen?

[♥tosmåtroll♥]

Klart man gruer seg til fødsel...ikke bare som førstegangs! Men tenk hvor fantastisk det blir etterpå...ja for det blir det! En ubeskrivelig følelse for å si det slikt! Fødsel er noe man bare må igjennom...og så får vi håpe at ting går som smurt...at babyene kommer rett vei, at vi ikke revner så mye, at de små er friske å raske..at vi selv er pigge og raskt oppe å går etterpå!!

Jeg gleder meg til lillebror blir lagt på brystet mitt for første gang...MAgisk**

[Tuddeli]

Skjønner deg godt. Jo, nærmere fødselen jeg kommer, jo lettere er det å grue seg også, det blir liksom så virkelig... Jeg var nok en "typisk" førstegangsfødende forrige gang, og hadde en lang og tøff fødsel. Men jeg klarte det og den stoltheten du føler, og den lykken over å ha fått verdens mest perfekte barn overskygger rett og slett alt. Hadde aldri forestilt meg at det du skulle være så stort, selvom man selvsagt har hørt alle si det. Min måte å forbrede meg psykisk på nå er å tenke på fødselen som en jobb, jeg skal brette opp ermene, puste meg gjennom hver j... ri og få verdens aller beste premie etterpå!

 

Ment som en oppmuntring ;-) Masse lykke til!