Dere som er alenemødre... Kan dere fortelle meg litt om det? Hvordan er det?..

[Anonym bruker]

Blir nå snart alenemor til 3 (samboeren min har ikke flyttet ut enda...). Må si jeg gruer meg litt til det,ja. Tenker på å måtte sitte inne hver eneste kveld, legge de alene hver kveld, være alene om økonomien og sånn... Hjelp!

Kan dere fortelle meg om hverdagen deres? Hvordan har dere det?...

[Anonym bruker]

Men far skal vel kanskje ha samvær der barna er hos han annenhver helg og 1 dag i uken eller noe slikt? Er det ikke det som er vanlig...

Jeg er litt i samme situasjon som deg, ikke slutt mellom oss..men jeg tenker på å gå....

Jeg er ikke redd for det å være alene med barna, det klarer jeg fint da jeg er vant med å være en god del alene, klart det blir annerledes å legge barna og gjøre alt hele tiden alene..men det går vel fint, og så ha man jo som oftest fri annenhver helg og kanskje mye mer hvis det er delt omsorg...

 

Jeg tenker på det pratiske jeg...her er det mannen som tjener mest penger, jeg har ikke råd å sitte med huset eller å selge han ut osv...

Må ut på leiemarkedet og det er dyrt her...tenker på alt mulig i forhold til avstand når det gjelder barnehage osv...det er grusomt synes jeg...forstår ikke hvordan det rent praktisk skal gå til...hvis jeg nå velger å gå....

 

Økonomi...man får vel endel støtte om barna er små...men spørs jo alt etter hvor mye du jobber osv osv...sjekk nav.no...eller ring ned...

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært alenemor, og har ikke lenger småbarn.

 

Husker første gangen jeg kjørte bil når det var mørkt ute etter jeg fikk barn.... Det var rart, det

 

Det er ikke så galt i vår internett-tid. Jeg hadde ikke engang internett da mine var små..... TV, hus, rydding, vask og bilder var mine hobbyer den gangen. Og så litt playstation(eneren ).

 

Ikke tenk over hva du går "glipp av". For egentlig går du ikke glipp av mye.

 

Være alene om økonomien kan være hardt, men en har i det minste full oversikt og kontroll selv

 

Jeg har det fortsatt helt fint og egentlig supert som enslig forsørger Savner ikke en mann, og ser heller ikke behovet for en mann. Jeg gjør som jeg vil, og alt "voksent" bestemmer JEG alene Flørte kan jeg gjøre uten å såre en eneste sjel, kan ha sex med hvem jeg vil, reise på ferie der JEG vil og hvordan jeg vil. Ja, og det er bare barnas rot jeg rydder i. Ikke en irriterende manns rot

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor til en liten på ett år, så kan ikke sammenlignes med den situasjonen du havner i. Og får å si det mildt, så er jeg dødssliten! Ikke pga. barnet alene, men fordi kreftene mine også går til flytting (eier ikke bolig), student, tanken på NÅR barnefar orker å vise litt interesse for sitt barn osv. Vet om mange alenemødre som har et enklere liv der de har fast boplass og barnefar har barna annenhver helg. Slik er det dessverre ikke her i gården.. Har også slitt mye psykisk de siste 3-4 årene, så vil absolutt ikke legge skylda på alenemortilværelsen for det.

 

Men på en annen side blir jeg veldig stolt over meg selv når jeg klarer å takle dagens utfordringer, sykdomsperioder og økonomi helt alene. Dessuten kan jeg trøste meg med at mitt barn ikke behøver å vokse opp i et hjem der mor og far krangler, for det har nemlig jeg gjort. Det unner jeg ingen barn...

 

Det går, men jeg skal ikke pynte på sannheten; det ER tungt! Har hatt ansvar for en seksåring i 3 uker nå, og har da fått smake på tobarnsmor tilværelsen, og jeg er da ganske sikker på at den datteren jeg har kommer til å være ganske stor før hun evt. får søsken;-)