Svangerskapsdepresjon?

[EFM]

Ville egentlig ikke signere med nicket mitt, men legger jeg det ut på anonymforum blir jeg vel omtrent skutt av trolla der, så da gjør jeg det her!

 

Det jeg lurer på er om jeg begynner å få svangerskapsdepresjon. Har 7 uker igjen.

Har slitt med depresjon før og føler meg igrunn like bæsj nå som jeg gjorde da.

 

Sitter her å har egentlig med lyst til å bare grine. Stakkars mannen min blir en målskive hele tiden omtrent. Skal ingenting for at jeg blir irritert eller lei meg. Sex orker jeg ikke tanken på. Så noen nye bilder av meg selv istad og ble helt kvalm av å se dem.

 

Jeg vil glede meg over å være gravid med lille gull i magen, men det er ikke lett når jeg bare føler meg stygg og ekkel.

Har fått den typiske jenteformen så har fått store hofter osv. og sikkert litervis med vann i kroppen.

Har lyst å sette meg i et hjørne å grine. Jeg vil at mannen min skal holde rundt meg, men samtidig vil jeg være helt alene.

Kunne skrevet så mye mer og forklart mer grundig, men blir bare mer tårer av det.

 

Ting skal ikke alltid være lett ...

[nummer 4 er en spire]

Hvis det er noen trøst så har jeg det på akkurat samme måten, og har vel hatt det slik på de 3 forrige svangerskapene også. Energiløs, deppa, føler meg stygg , feit osv. Håret er tjafsete, all verdens sminke hjelper ikke og jeg har ikke lyst til å vise meg ute. Det eneste jeg tenker nå som jeg da ikke visste på første er at det går over og jeg kommer til å føle meg bedre igjen. Men ja, jeg setter meg faktisk ned i ett hjørne og griner , føler meg dum og rar og tenker at det er hormoner og de er der og de har tatt over hele meg og jeg får bare henge med til ungen er ute om en 9 ukers tid og jeg kanskje kan begynne å leve uten at alt er ett ork. I mellomtiden så prøver jeg å gjøre en koselig og ego ting for meg selv hver dag , og det å faktisk møte mennesker hver dag selv om jeg ser ut som en feit burugle og allerhelst skulle gjemt meg innendørs .

[*3 prinsesser*]

Jeg tror mange av oss har øyeblikk der vi føler oss tykk eller er ukonfomfortabel med kroppen vår under svangerskapet. Jeg er glad i å trene, og merker at formen ikke akkurat er på topp,he,he. Gleder meg også til å få kroppen min tilbake, for det skal jeg klare, og det klarer du nok også. Dette er bare noen måneder i livene våre. Akkurat nå gleder jeg meg over å kjenne livet i magen. Tenk så heldig vi er i forhold til menn, de får aldri oppleve dette. Det er jo helt utrolig at det vokser et lite menneske inni oss, som vi har ansvar for og som vi kan påvirke og overøse med kjærlighet.

 

Jeg ønsker deg lykke til videre de siste ukene, og er sikker på at du blir den beste moren for barnet ditt.