Elsker min lille prinsesse!!<3

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Har hatt en litt kjip start med masse hormoner, en liten herlighet som har slitt med søvn. Hadde ikke morsfølelse i det hele tatt pga min egen oppvekst og fordi alle hele tiden skulle fortelle meg hvordan mitt barn er, hva hun trenger osv, mens de egentlig satt sine behov foran hennes, selv om jeg ga beskjed. Alle spurte meg "Er det ikke fantastisk å være mamma?" hva skal man svare på sånt når man elsker sin lille godklump, men ikke syns det er så fantastisk? Hverdagen var et slit med en overtrøtt og grinete jente som ikke ville sove i det hele tatt, jeg talte timer til sambo kom hjem. Jeg gikk og la meg med småen og stod opp med henne, det var et kjør fra morgen til kveld, og på toppen av det hele fikk hun puppenekt. Jeg gråt og gråt og gråt...

 

Nå er hun 4,5 mnd og jeg er overlykkelig! Hun er verdens beste lille jente og jeg eeeelsker å være mamma:) Hun våkner blid som en sol kl 5, og jeg ler i søvne av maset hennes. Hun sover hver 2 time, og hjertet mitt smelter når hun graver ansiktet inn i lammeskinnet med halvåpne øyne og smokken som er aaaaltfor liten for ansiktet hennes(mam sine 0-2 mnds smokker er det eneste hun liker) Vi stoooorkoser oss hver eneste dag, og jeg gruer meg noe helt sinnsykt til hun skal begynne i bhg..

 

Er en liten hønemor, og jeg er stolt av det!

 

[C.L.H85]

Så utrolig koselig å høre at du endelig koser deg litt mer med mammarollen:))) Samme her, synes egentlig de 3 første mnd var vanskelige og følte meg totalt udugelig. Tenkte at jeg virkelig ikke var noe mammaemne, da jeg absolutt ikke koste meg, eller hadde de "riktige" følelsene. Nå er tuppa 5 mnd og jeg føler at ting faller litt mer på plass, men må innrømme at jeg nok aldri blir en sånn helt på "tuppa" mor;) Er nok mer reservert av meg, men elsker jenta mi.... Det er det ingen tvil om;)) Og merkelig nok har jeg lyst på en til! He he

 

Kos deg videre i permisjonen din!!

klem fra meg:-D