Hvor i faen er likestillinga?

[Anonym bruker]

Permisjon i forhold til fødsel:

Mor har krav på 3 uker før og 6 uker etter fødsel.

Far har krav på 12 uker.

Den store permisjonspotten i mellom er meningen man skal dele.

 

Er det kun meg som ser hvor LITE likestillt dette er?

Hvorfor har ikke mor krav på 12 uker sammens med sitt barn?

Så hvis far vil ha hele potten i mellom skal mor da bli kastet ut i jobben igjen etter 6 uker? Hva skjer da med amming, tilknyttning til barnet og det å i det hele tatt få gleden til å bli kjent med sitt barn. Jeg syntes dette er så langt fra likestilling som man får det. Og hvis far skal ha så mye permisjon bør han tjene opp permisjonsgrunnlag, nå er det jo mor sine penger som far skal ha.

 

Jeg sier det igjen, hvor er det likestillt??

[Anonym bruker]

Hvor mange mødre begynner å jobbe etter 6 uker, mener du?

[Anonym bruker]

Mye som ikke er likestilt gitt.

Vi har fått barn med surrogat, jeg får ikke perm, mannen får alt.

Jeg er ikke engang mor, selv om det var mine egg;)

 

Så her er det ulønnet perm så lenge vi kan, så får mannen ta alt han kan.

Det som er artig er at en enslig mann kan gjøre dette uten problem, han får perm og andre stønader.

Men angrer ikke likevel!:DD

[Anonym bruker]

Hvor mange mannfolk krever å få sine 12 uker tvert det er gått 6 uker etter fødselen?

I teorien er det kanskje diskriminerende og ikke minst urettferdig, særlig om noen mannfolk skulle kreve dette, vet jo aldri, mange drittsekker der ute. Men i praksis kan jeg ikke se for meg at noen gjør det.

[Anonym bruker]

Vet om flere som føler dem var nødt til å gjøre det for mannen ville helst gå hjemme. Og flere av dem sliter i dag, ikke føler dem tilhørighet med barnet, de er på tur inn i skilsmisse og bruker psykolog mye. Noen av dem har hatt keisersnitt, og personlig mener jeg å dra ut i hvilken som helst slags jobb 6 uker etter å ha hatt keisersnitt er helt feil. Det finnes ikke rettferdighet i dette. Og hvor er gleden med å få barn når man føler at man ikke har mulighet til å værken fullamme så lenge som mulig eller faktisk bli kjent med sitt barn. mor jobber 8 til 16, 6 uker etter fødselen hjem og får kansje oppleve at barnet er våken den første perioden. Å LYKKE! Hvem vil ikke ha det slik? Det er rett å slett høl i hodet! Hadde jeg visst dette før jeg ble gravid hadde jeg faktisk ikke blitt gravid! Jeg unner at barnet kan oppleve like mye tid med mor og far i begynnelsen og kunne ha mulighet til å være sammen med dem til det evt må i bhg. Slik som ting er nå, må jeg jobbe allerede et halvt år etter fødselen for da må barnet i bhg, altså far får ikke sine uker siden bhg plass ikke akkurat vokser på treer. Så jeg blir å søke barnehage plass den høsten ved nytt barnehage år og da er barnet 5 mnd. Og sånn må det bare være for det er slik staten har lagt det opp med permisjon og muligheten for å få barnehageplass.

[Anonym bruker]

Du er jo mor og det er dine egg, så hva får regjeringen til å bestemme at du ikke kan være sammen med dine barn?

[Anonym bruker]

Det er altfor mange drittsekker der ute..... alt for mange...

[Anonym bruker]

Hvor mange mødre som begynner å jobbe etter seks uker er jo ikke poenget her. Det er jo prinsippet. Det et jo ikke noe poeng i å ha en ordning som diskriminerer mor selv om mor i de fleste tilfeller ikke blir diskriminert i praksis.

 

Og jo, i følge en artikkel jeg leste for lenge siden, så ER det en del fedre som tvinger mor ut i jobb etter seks uker og krever resten av permisjonen selv. Det er dessverre slik at en del kvinner her til lands lever i forhold der de ikke har så mye de skulle ha sagt.

Hvorfor ikke ha en lov som ivaretar også disse kvinnenes behov for å være hjemme med barnet sitt etter fødsel?

 

Hvis kvinner føder til termin, så er hennes lovmessige permisjon seks uker sammen med barnet hun har født. Dette i en ekstremt slitsom periode for henne, den første barseltiden etter å ha vært gjennom en fødsel.

Far har krav på tolv uker.

Mors uker er av helsemessige grunner. Hadde det vært noe rettferdighet, så skulle mor ha beholdt disse 3+6 ukene som er for hennes og barnets helses del - DERETTER skulle far og mor hatt 12

uker hver.

 

[Anonym bruker]

HELT ENIG!

[Anonym bruker]

Det er mange menn som krever å få HELE permisjonen etter mors seks uker. Spør de som jobber på helsestasjonene og prater med gråtende mødre som blir kasta ut i jobb før de i det hele tatt er ferdig med renselsen.

Ikke alle er likestilte i vårt samfunn.

 

Hvorfor mener du vi skal beholde en lov som er diskriminerende i teorien bare fordi den ikke alltid er diskriminerende i praksis?

Hadde det ikke vært bedre med en lov som ikke var diskriminerende, verken i teori eller praksis?

[Anonym bruker]

Det er vel ikke det som er i praksis som er poenget her, men LOVMESSIG MULIGHET for mannen å tvinge mor til sine barn ut i jobb etter 6 uker, for så å gå hjemme med barnet, ikke gjøre husarbeid, og ikke stå opp om natten. Har kvinnen tatt keisersnitt eller vært i dårlig form etter fødsel (noe svært mange mødre er), så blir hun verken å fungere hjemme med barnet eller på jobb. Kan ikke tenke meg at slik ordning hjelper på å forebygge fødselsdepresjoner og tilknytningsproblemer hos mor.

 

Men for å si det slik, det er mye i Norge som er tilrettelagt mannen. Det forskes mindre på kvinnesykdommer enn på sykdommer som typisk rammer menn. Sikkerheten til fødende kvinner er verre enn sikkerheten til fødende kyr. Mor er ansvarlig for at far oppfører seg ordentlig under samvær med barna, selv om hun ikke kan påvirke et annet voksent menneske, og heller ikke kan nekte samvær uten rettens avgjørelse. Mødre som får hovedomsorgen for barna etter samlivsbrudd kan ikke flytte med barna uten å varsle faren, og kan enda risikere at far går til sak. Far med ordinær helgesamvær kan flytte hvor han vil og når han vil.

Mor kan ikke nekte far samvær han har krav på etter loven, hun får dagbøter hvis hun saboterer osv, mens far kan drite i sine barn i mange år, ikke møte til samvær, ikke betale bidrag, og plutselig komme etter mange år og kreve sin "rett" på barnet uten at mor kan si noe på det.

Det er ikke lov å diskriminere gravide eller mødre i jobbsøkings- og forfremmelsesprosessen, samt oppsigelser, men dette blir gjort i stor skala. Har aldri hørt om en mann som mistet jobben, ikke ble forfremmet eller ikke fikk jobb fordi han hadde barn eller gravid kone.

De fleste arbeidsgivere forventer at det er MOR som er hjemme med barna når barna er syke. Og mesteparten av husarbeid faller fortsatt på damene, selv om begge ektefeller/samboere jobber lik stillingsprosent utenfor hjemmet.

 

Kunne fortsatt i det uendelige...

[Anonym bruker]

Vel, jeg kjenner ingen helsesøstre/jordmødre (og joda, kjenner flere innenfor begge disse yrkene, som til sammen dekker 5 ulike kommuner)som har vært borti at far har tatt hele permisjonen. TO tilfeller hvor de var enige om det er det jeg har hørt snakk om, minus mors lovpålagte 9, for far ønsket flere barn, ikke mor i utgangspunktet, så det var kompromiss inngått FØR graviditet...

 

SIer ikke at det finnes drittesekker som plager mor tilbake i jobb, men finnes helt klart flere drittkjerringer som nekter far mer permisjon enn sine 12 uker, selv om han ønsker det. Bl.a ved og nekte og komme seg ut i jobb etter et barn, tjene opp egen svangerskapspenger slik at de kan leve på mors lønn og far med reduserte svangerskapspenger......

[Anonym bruker]

Uansett hva folk gjør så burde mor også hatt lovbestemt rett til 12 uker permisjon. Det syns jeg skulle vært i tillegg til de tre ukene før termin, for man er jo ikke akkurat "sammen" med barnet sitt heller de 3 ukene før.

[Anonym bruker]

Jeg er jo sammen med barnet, men vi taper ufattelige summer på det... sånn sett er ikke barnet vårt likestilt med andre norske barn.

Jeg anses ikke som mor fordi jeg ikke har født barnet. Paradoksalt at hormonkuren og egguttaket mitt betyr mindre enn mannens 7 minutter på bakrommet;)

 

Det er mange kamper, men å si at vi er fullt likestilt her i landet - det blir feil!

[Anonym bruker]

Vel, jeg vet om kvinner som er blitt tvunget i jobb etter seks uker fordi far har krevd hele permisjonen.

Gro Nylander har også varslet om problemstillingen.

 

Hvorfor ha en lov som tilrettelegger for diskriminering? Hvorfor ikke velge en variant om tilrettelegger for likestilling? Er det ikke likestilling vi etterstreber?

[Anonym bruker]

09:23, er så glad flere enn meg ser denne galskapen.

 

Noe annet jeg ser er at far i den politisk korrekthetens navn skal løftes frem og bæres på gullstol. Men bak ham står ofte en kvinne som tilrettelegger alt for ham. Og hvis en far feiler i sin rolle, da er det mor sin skyld, for hun har ikke "sluppet til" far nok.

Fedre gis generelt mye slækk, bare de henter avkommet sitt i barnehagen en gang i blant så kvalifiserer de jo for parent of the year-pris. Mødre derimot har skyhøye forventninger til seg, og får stort sett bare pes. Mest av sine egne medsøstre faktisk.

[Anonym bruker]

AMEN!! Kan dere diskutere dette i åpenhet ikke i et lite fora der ingen hører hva dere sier???

 

Noen må gjøre noe!!

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke du? Er det bare noen andre som må gjøre noe med dette?

 

Slike kommentarer forundrer meg alltid litt. Om man mener "noen" må gjøre noe, hvorfor ikke gjøre det selv? Man kan f.eks ringe journalister og be dem ta opp temaet, selv skrive leserinnlegg i en avis osv.

[Anonym bruker]

Herregud! Jeg er feminist på min hals, men jeg synes virkelig det har gått litt langt nå. Hvorfor i helvete skal vi ha denne diskusjonen på bakgrunn av de 1% (maksimalt) som har tyraniserende mannfolk som tvinger de ut i jobb??? hva med de 99 resterende som fordeler det slik de vil?? Jeg kjenner ingen og aldri hørt om noen noensinne! som har havnet i denne situasjonen, og man bør da for pokker vite hvem man får barn med på forhånd?? Dersom man er i et slikt forhold skal man FORLATE mannen ikke klage på statens lovfesting av permisjon! herrefred.

 

Nei likestilling skal vi ha, men gud forby om det er noe som ikke gangner oss selv, når mannen får flere rettigheter på et forsømt felt er det ikke så viktig lenger tydeligvis.

 

Som påpekt før her inne, et er faktisk bare å ta så mye permisjon man vil. Man får ikke støtte fra NAV men man kan gå hjemme til ungen er 18 om man vil. Nå er vi i Norge så heldige å få et tilbud om betalt permisjon, men det er vel for faen ikke noe menneskerett??

 

Når jeg var på barneklinikken med eldste var det en dame fra USA som også fikk en prematur. Hun var arkitekt, fra Dallas og mannen hennes var ansatt i Statoil så de flytter rundt med 5-8 års mellomrom. Hun ba meg oversette et brev fra NAV til henne, det var et vedtak om barnetrygd. HUn mottok barnetrygd for de to eldste og nå fikk hun for nummer 3. Jaja sa hun vi får utvide automattrekken da sa hun. Sparer dere penge til barna spurte jeg. Da så hun helt uforstående på meg. Nei de satt de av slik at de skulle ha råd til å betale tilbake når de flyttet fra Norge. De trodde de måtte betale det tilbake. HUn hadde også fortat vennene sine i USA og ordningen vi har om permisjon og ikke en av de trodde på henne. Mammapermisjonen i Norge har pokker meg vært på Oprah-show. Den er helt unik. Makan til utakknemlighet.

 

Og forresten, jeg skal ha 6 uker og mannen skal ha resten, jeg er student og må gjøre meg ferdig på skolen, takk gud for at vi likevel kan ha barnet hjemme hos en av foreldrene og slipper å sende det i barnehagen når det er 1,5 mnd slik de må i f. eks USA.

[Anonym bruker]

Jeg kan gledelig ta på meg denne diskusjonen, jeg sitter gravid nå og ønsker ikke å gå ut i jobb 6 uker etter fødsel, og tvinger far meg til det så forlater jeg han på stedet! Sorry å måtte si det. sist gang tok det meg over 1 mnd å i det hele tatt karre meg på beina etter keisersnittet. Jeg satt i 2 uker etter keisersnittet og gråt fordi jeg ikke følte tilknyttning til barnet. Det eneste som var positivt da var at jeg var alene og barnefaren kunne ikke brydd seg mindre.

[Anonym bruker]

Well good for you! For all del skjær alle under en kam og innbill deg at samtlige kvinner i Norge ønsker det slik du vil. Jeg er ikke feminist! Jeg sier ikke dermed at jeg syntes jeg skal gå hjemme og ta vare på huset, jeg er glad vi har stemmerett osv. Men jeg vet fortsatt at det er et rolle skille mellom menn og kvinner. Jeg er for valget! Valget at en hver person i dette landet, sett bort fra kjønnet kan ta seg den jobben de ønsker. Dette med at det skal så mange kvinner inn her og der i mannsyrker og sjefstillinger er tull. Hvis en mann sitter der og er mye mer kvalifisert til jobben enn hun andre søkeren mener jeg det er mannen som skal ha jobben rett å slett for at han er bedre kvalifisert til det. Og med det kan jeg også ta opp ufaglærte og faglærte diskusjonene deres, for hvor ofte ser jeg ikke de hovne innstillingene på at ufaglærte er 0 værdt. Jeg er for at hvis en person jobber hardt for noe så skal han bli belønnet deretter, ikke fordi han er mann eller kvinne. Jeg er for at alle har rettigheter, men som ei så fint påpekte lengre opp så i saken om permisjon blir mor tilsidesatt i en enorm grad. Jeg respekterer ditt syn på at det er sånn DU vil ha det, men ALDRI vil jeg se igjen at du tror den meningen er den rette for alle. Alle er forskjellige! Og skal behandles deretter! OG alle skal behandles med respekt! Hovedtemaet i denne tråden er å forblir urettferdigheten mellom permisjonsfordelingen på mor og far.

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Jeg vil også si at det er tøft av deg å hive deg på skolebenken så kjapt, jeg støtter deg der. Og jeg vil at det skal være valgfritt om hvem som får permisjonen og hvordan man fordeler den. Jeg har full forståelse for at far har fått sine uker, for noen mødre nekter far gleden av å bli kjent med sitt barn på egen hånd. Men å ta fra en mor så mye og gi det dobbelte til far er og forblir feil.

 

HI

[Anonym bruker]

10.19: du har ingen rett i verden til å kalle deg feminist all den tid du driter i den "1"% (hvor har du tallet fra forresten?) som faktisk har det vamnskelig! Du har ingen rett i verden til å kalle dge en feminist all den tid du støtter lovbestemt diskriminering av kvinner. Du har ingen rett til å kalle deg enfeminist all den tid du er en av de som støtter mannsbastionen med å innskrenke kvinners rettigheter i Norge.

 

Utakknemlighet? Skal man være takknemlig for å bli diskriminert? For en stupid ting å si!

[Anonym bruker]

Ukene som er forbeholdt mor er påbudt å ta ut, du har ikke en gang rett til å gå tilbake i jobb om du ønsker det og ikke arbeidsgiver. Dette skyldes mors helse og at hun trenger å komme seg etter fødselen.

 

Når det gjelder fars uker er de begrunnet ut fra at det har vist seg at fedre i praksiss tar minimalt med permisjon med mindre de blir tvunet. Det har mange grunner, bla at kvinnen har tradisjon fr å ta det meste og ser det som en selvfølge at det er "hennes permisjon", at arbeidsgiver stiller seg på bakbena, at far ikke våger å ta kampen om å få en del av permisjonen mm. At far tar mer permisjon gir mange fedre et bedre forhold til sine barn, det gjør at arbeidsgivere ikke i så stor grad velger vekk kvinner i fertil alder,mm. Om utviklingen skulle gå dit henn at det blir mange kvinner som ikke får permisjon med barna fordi mannen vil ha allt kan det selfølgelig være aktuelt å forbeholde flere uker for henne, men pr i dag er det et ikkeeksisterende problem og det er derfor helt unødvendig å lage en lov om det.

[Anonym bruker]

På hvilken måte er det ikke likestilling at far og mor får rett på like mange permisjonsuker?

Hvorfor er det problematisk for deg at folk syns det er urettferdig at far har krav på flere uker enn mor?

 

Dette handler jo ikke om å være utakknemlig for en god permisjonsordning. Det handler om at både mor og far skal ha like rettigheter innenfor ordningen.

 

At DU ikke skal ha fler enn seks uker har jo ikke noe med saken å gjøre. Det er ingen som har sagt at mor skal tvinges til å ta permisjonsuker hun ikke vil ha.