Hei. Hører til her jeg, nå.

[Bebés'ilvousplâit]

Har 2 friske, flotte barn på hhv. 8 og snart 4 år. Imidlertid ønsker vi oss det 3. barnet veldig. I går fikk jeg bekreftet min 3. MA på 11 måneder. I tillegg har vi hatt assistert befruktning alle gangene, så det er liksom ikke bare å hoppe til køys og prøve igjen, heller Har mistet i hhv. uke 8, 16 og 14, så de 2 sistnevnte er jo ganske sent også - så sent at man tenker "åh, jeg er jo over uke 12, da må jeg jo være trygg?" Men jeg fungerer visst ikke sånn som andre. Kan heller ikke stole på at kroppen min sier ifra, for jeg har ikke hatt noen som helst tegn på at noe var galt. Magen har vokst, jeg har hatt alle symptomer og ingen blødninger.

 

Føles så urettferdig å skulle gå igjennom måneder med kvalme, frykt for å se blod på dopapiret hver gang man er på toalettet, masse hormoner og humørsvingninger, uten å skulle få stå løpet ut og få "premien" i form av en skjønn liten baby. Vil bare hyle!

 

I dag legges jeg inn for utskraping. Skal bli greit å få det unnagjort, men tomhetsfølelsen har jeg allerede.

 

Håper (og vet) at jeg finner likesinnede her.

[Erle79]

Å herlighet, så trist å høre historien din. Håper inngrepet går fint i dag, og at du slipper noen komplikasjoner i etterkant.

 

Håper du har gode venner og familie rundt deg som hjelper deg i tiden som kommer. Det blir nok noen tøffe uker, med dager da man tror at man er på bedringens vei, men så knekker man sammen, igjen og igjen. Jeg fikk hjelp av psykologen på den lokale helsestasjonen etter min tredje abort, de er spesialister på å hjelpe oss gjennom vanskelige ting som dette...

 

Vi er overraskende mange som har barn fra før, men som møter veggen når vi prøver å få flere barn. Utrolig rart det der. Først fungerer kroppen utmerket, og så slår den seg helt vrang.

 

Utrolig urettferdig at dere må slite med assistert befruktning i tillegg til alle abortene. Men det går veien til slutt, så ikke gi opp. Vi er mange som har fått drømmen oppfylt etter mye om og men. Jeg kom i mål i fjor sommer, etter tre ufrivillige aborter på rad. Det var vondt når det sto på, men jeg er veldig glad nå for at jeg orket å prøve en gang til...

[Barbarella og froskebarna]

Uff, så utrolig trist... :-( 2 så sene aborter må være helt forferdelig... Og når dere er avhengige av assistert befruktning i tillegg...

Jeg håper alt gikk bra i dag, og regner med at du kommer til å utredes skikkelig?

 

Det er ganske stille på dette forumet, men vi er en liten gjeng som har vært gjennom tilsvarende situasjoner og som støtter hverandre gjennom de vanskelige tidene. Det har i hvert fall hjulpet meg enormt, og jeg har lært mye gjennom å lese om andre sine erfaringer. Håper du også får nytte av dette forumet!

 

Vil sende deg en stor, stor klem, og håper på oppdateringer fra deg.