Hva er det som gjør at enkelte sliter sånn med ammingen?

[Anonym bruker]

Første baby var det ikke noe problem å amme. Litt sår, men det gikk fort over.

 

Med baby nr. 2 var ammingen et mareritt. Har du noen gang lagt et barn til brystet og sett det kaste opp blod? Å måtte skifte klær på barnet etter hvert måltid fordi klærne er tilsølt av blod? Vet du hvor vondt det er å la et barn sutte intens på en brystvorte som er revnet? Mens du selv i tillegg har høy feber fordi det er gått infeksjon i brystvortene?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg var tilbake på barsel for å få hjelp. Hvor mange ganger jeg var i kontakt med Ammehjelpen (God bless them!) Til slutt klipte de tungebåndet hans. Det hjalp på sårheten.

 

Babyen var stor ved fødsel og krevde mye mat. Jeg la ungen til brystet minimum hver annen time de tre første månedene. Om natten spiste han ofte en gang om timen. Likevel gikk han ikke opp tilstrekkelig i vekt.

Helsesøster sa jeg måtte gi ham tillegg. Men hvordan tvangsforer man

en baby som nekter å ta annet enn pupp?

 

Hva mener du jeg burde gjort annerledes? Håper du kan svare meg på det.

 

Jeg fullammer babyen enda, nå er han snart fem måneder. Fordi jeg må. Så du kan i hvert fall ikke ta meg på at jeg ikke har vært "flink" . Ikke at det er viktig for meg heller. Han vil ikke ha annet, enda han er

konstant sulten og ligger nesten konstant ved puppen. Heldigvis får vi god oppfølging fra lege for å følge med på vekta hans.

 

Som sagt gikk ammingen av mitt første barn problemfritt. Men selv da hadde jeg perspektiv nok til å se at jeg var heldig som hadde et sugevillig barn og nok melk. Jeg anså ikke meg selv for å være superkvinnen, og medsøstre som ikke var like heldige som meg som late egoister som ikke ønsket det beste for barnet sitt.

 

Det er nok den største forskjellen på deg og meg.

[Anonym bruker]

Poden ble født 6 uker for tidlig, han klarte ikke å suge, han fikk ikke tak på vorta, han supte for mye luft når vi prøvde ,med skjold....og jeg var ingen "god melkeku" der det flommet over med melk. Jeg pumpet og slet ut noen stakkars dråper i 7 uker... allerede etter ca 4 uker pumpet jeg for lite ut, til å mette han...

 

"Nei, det kan nok ikke være noe problem å amme???"

 

Så har jeg venninna som måtte ha hjelp til å holde opp babyen slik hun fikk rape, fordi moren var så sår og plaget av betennelse....

 

osv, .....

 

var det mer du trodde du var verdensmester på????

[Anonym bruker]

Amming kan medføre flere ting enn bare at ungen suger feil.

 

Det kan medføre

- Brystbetennelser

- Sopp

- Mangel på melk (gjør ammingen til stress istedet for kos)

- Såre brystvorter

 

Selv slet jeg med at babyen ikke sugde riktig, og tilogmed damene på barsel slet med å få henne til å gjøre det riktig. Omsider, etter flere uker med blødene brystvorter, så kom en søt sykepleier og fant feilen. Men det tok fremdeles 7 uker til jeg ikke hadde vondt i brystvortene. De fikk jo aldri fred til å gro, og da tok det evig tid før jeg endelig kunne kose meg med ammingen. Jeg kunne kun amme i tvillingstilling, noe som også første til at jeg fikk ekstremt vond i ryggen siden jeg ikke kunne sitte helt intill stolen.

 

Det er ikke alle som har det lett med amming. Å prestere å si at det bare er å legge barnet til, vitner på lite erfaring fra din side. Barnet har en instinktiv sugerefleks, men ikke en refleks som sier at akkurat slik skal du suge!

 

Vær glad at ammingen din gikk lett, men ikke vær fordømmende for de som ikke har det så lett!

[Anonym bruker]

Så heldig du har vært HI. Men fy for noen utsagn du har! For mange er ammingen vanskelig!

 

Jeg ammet førstemann i 2 mnd, da var det brått slutt på melka. Han gikk bare nedover i vekt, var utilpass og gråt mye. Jeg var på helsestasjonen daglig i nesten to uker. Bodde ellers i senga og ammet hele døgnet. Fulgte ellers alle råd til både helsestasjon og ammehjelp. Men måtte til slutt begynne med mme.

 

Med neste baby gikk ammingen som en drøm. Men hver dag tenkte jeg på hvor heldig jeg faktisk var som fikk til å amme denne gangen uten problemer....

[Anonym bruker]

Fo et inkonsekvent innlegg, HI. Først opplyser du om at du ikke spør for "å være slem", og så ender du det hele med å mistenke at det dreier seg om latskap når folk ikke får til å amme.

Du kunne jo bare kommet med gørra med en gang, for det lyste lang vei.

 

Jeg fikk ikke til å amme fordi jenta vår viste seg å ha alt for kort tungebånd. Ergo dårlig sugeteknikk. Dette fant de ut av litt for sent, og snittet i tungebåndet. Inntil da var det nødvendig å gi jenta mme.

Men jeg burde vel, i følge teorien din, heller latt henne sulte ved brystet.

 

Skaff deg kunnskap!

[Anonym bruker]

Jeg slet masse med amminga, desverre. De første tre ukene håndmelket jeg og ga lille fra hjelpebryst pga at brystet var sårt, på TROSS av riktig teknikk fra barnet. Etter det brukte jeg delvis brystskjold, men amminga var fortsatt vond. Etter fire måneder viste det seg at det de trodde var sopp (pga store smerter) faktisk var raynauds fenomen. Og det var faktisk så ille at jeg måtte få blodtrykksmedisin for å slippe unna de verste smertene. For meg var det likevel verdt alt strevet, og jeg hadde gjort det samme om igjen. Men fytti som jeg gruer meg til ammestart denne gangen, heldigvis kan jeg mer nå - men ser likevel ikke på det som en selvfølge at vi skal få til amminga nå ! Jeg ammet min datter til hun var 15 måneder, og er glad for det i dag. Men jeg har FULL forståelse for dem som ikke får til, eller gir opp amminga. Ingen er like vet du... Kjempefint at du fikk det til, men ikke vær så kjepphøy nå, er desverre ikke sikkert det går like enkelt neste gang. Og det kan være mange grunner til at amminga ikke går som den skal, desverre...

[Anonym bruker]

Nå fullammet jeg min til han var godt over 9 mnd så vet ikke om det teller helt, men jeg slet voldsomt med såre brystvorter, på et tidspunkt var det så gale at jeg måtte gå over til pumpe i stede for å amme og da hadde jeg 1 cm tykke skurver på brytsvortene, etter å ha kjempet med pumpen i 1,5 mnd for å holde produksjonen oppekom vi sikkelig i gang med amminigen, men for å si det sånn så forstår jeg godt de som gir opp før.

[Anonym bruker]

Jeg er en av de mødrene som er suuupertilhenger av amming, skal sertifisere meg som ammehjelper nå snart. Imidlertid er slike som du HI bare tragisk.

 

Jeg fikk prematur, gutt (litt treige i oppfattelsen hva gjelder spising), har enorme bryster med innovervendte brystvorter og en unge ingen klarte helt å lure til å gjøre en innsats. Jeg var til helvete og tilbake, pumpet 8 ganger i døgnet, måtte kjøpe ny fryser for å få plass til alle literne med melk jeg pumpet, ammet mellom 16 og 20 timer i døgnet i 7 uker før vi kom hjem fra sykehuset. Jeg fikk det til, ammet til han var 9 mnd og han selv nektet mer. Imidlertid var det ikke alle på barneklinikken som fikk det til til tross for samme innsats, samt melkestimulerende spray+tabletter. Så utsagnet ditt viser bare at du ikke har særlig livserfaring eller empati. Og barn trenger faktisk oppegående mødre like mye som morsmelk.

[Anonym bruker]

HALLOOO... unskyld med HI men dette er det dummeste jeg har hørt på lenge!

 

Selv hadde jeg ingen problemer, men det betyr jo ikke at det ikke kan skje neste gang...

 

Det er sikkert noen som sier det fordi de ikke vil amme og det er synd fordi det burde være lov å ikke ville amme uten å måtte skylde på noe.

 

 

Tenk f.eks. på hvor ulike menssmerter vi har... noen besvimer av smerte og blor i bøtter og andre blør nesten ikke og har knapt smerter... dette er ikke alltid ting vi kan styre.

[Anonym bruker]

Haha, 00:06, LIKER!

[Anonym bruker]

Du må virkerlig se verdenen som grå/hvit du? "De som ikke får det til, de vil egentlig ikke"..

 

Jeg produserte ikke mer enn 40 ml melk pr dag, jeg brukte ammete, pumpet meg jevnlig, la ungen konstant til brystet, prøvde akupungtur osv. Gikk vel gjennom alt som kan gjøres for å få opp produksjonen, slik holdt jeg på i 2 uker, mens gutten fikk mme ved siden av "til jeg kunne fullamme", når 2 uka nermet seg slutten, så startet gutten å snu seg bort fra brystet mitt, han var lei av å måtte kjempe for noen få dråper, etter det var det brystnekt. Jeg ble ført rett inn i fødselsdepresjon, fordi jeg ikke klarte å gi ungen min det mest grunnleggende av alt.

Så kom ikke her å si at alle som ikke får det til, ikke gidder/orker/vil, du aner tydeligvis ikke hva du snakker om for fem flate øre..

Nå venter vi barn nr 2, og jeg er mentalt klar for å forsøke amming igjen, enda jeg vet det er en risiko for en ny depresjon, men jeg er villig til å gå så langt, for ungen min sin del.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk gidder å få alvorlige sykdommer. Jeg at for eksempel ingen helseplager, og tror nok at de som sliter med ms for eksempel faker litt fordi de synes det virker litt digg å slippe å jobbe. Ikke for å være slem, altså... Skjønner heller ikke at ikke alle har like mye penger som meg. De vil vel være fattige for å kunne klage, tenker jeg. Tjukke mennesker er feite fordi de synes det er digg å være ubevegelige og ha lavt selvbilde. Det hadde aldri jeg giddet. Kan noen forklare meg hvorfor?

[Anonym bruker]

Herregud er du seriøs eller... Vi får se om pipa får en annen låt hvis du en annen gang sliter litt da...

Selv har jeg ammet begge mine barn til de var ca året. Men IKKE tro at det har vært noe lett prosses når det gjaldt 1. mann. Jeg virkelig jobbet så hardt med å få det til, at det gikk utover ALLE rundt meg. Men pga av slike holdninger som du har så måtte det bare bli sånn.

Skjerp deg sier jeg bare. Det her er noe av det teiteste jeg har hørt...

ARG! nå kjenner jeg at jeg ble utrolig provosert!!!!!!

[Anonym bruker]

Hei,

 

jeg gjetter at du er ganske ung, hi, evt. i hvert fall ikke kjenner mange andre som har barn? Det er nemlig ganske vanlig å ha problemer med amming. De fleste får det til etter hvert, med litt trening, mens enkelte aldri får ammingen på plass.

 

Jeg er en av de som aldri har fått til amming, og jeg kan love deg at det ikke er fordi jeg ikke har lyst til å amme! Med førstemann som jeg fikk for 2 år siden forsøkte jeg å få til amming i flere uker, men måtte til slutt gi opp. Da hadde jeg gått jevnlig til oppfølging på ammepoliklinikken på sykehuset hvor jeg fødte og forsøkt alle triks som finnes uten noen gang å få ham til å spise riktig fra pupp eller skjold (de fra ammepoliklinikken fikk ham heller aldri til å ta riktig fra pupp/skjold). Det endte med at jeg fullpumpet og ga melk på flaske i flere måneder.

 

Nå har jeg fått barn nummer 2, og amming er igjen et problem. Jeg går til oppfølging på ammepoliklinikk igjen, men har fortsatt ikke fått henne til å spise fra puppen. Foreløpig pumper jeg melk og gir på flaske, i håp om at hun skal få til å spise fra pupp etter hvert.

 

Du skriver at du tror mange "skylder på problemer fordi de egentlig ikke vil amme" - det er ganske naivt å si, egentlig. Hvis du hadde hatt noen erfaring med flaskemating ville du visst at det å gi pupp er *langt* mindre mas og arbeid enn å gi mat på flaske. Puppen har du alltid med deg, og du kan gi mat når det passer. Hvis du mater med flaske, må du vaske og sterilisere flasker hele tiden, og du må alltid ha med deg kaldt vann, varmt vann, MME, flaskeutstyr osv. hver gang du skal ut. Så flaskemating er absolutt ingen enkel løsning, jeg skulle likt å se den dumrianen som velger å mate med flaske fremfor amming hvis ammingen går greit...

 

Blant folk jeg kjenner er det mange som har hatt problemer med amming, men de fleste får det til til slutt. Dette med såre brystvorter har ikke bare med mammas teknikk å gjøre, det kan ha med barnets teknikk å gjøre, mammas brystvorter å gjøre, og mye annet. F.eks. er det mange barn som først "lærer" seg riktig ammeteknikk når de blir litt større. Det finnes også endel heldige mennesker som får barn som bare "klikker seg på puppen" med en gang, med riktig sugeteknikk og bare får det til. Du er nok en av disse hi, og du skal være veldig fornøyd med det! Men kanskje ikke så fornøyd at du hoverer over de som ikke får det til, slik du gjør i innlegget ditt... Hvis du får flere barn, kan du knips oppleve at et av disse plutselig *ikke* har riktig teknikk osv., og plutselig er du selv i kategorien "late damer som ikke gidder å amme og skylder på andre problemer". For din skyld håper jeg det ikke skjer, for jeg unner ingen å bruke barselperioden på å streve med ammingen...

[Anonym bruker]

Hi, jeg lurer på om du bare skrev dette innlegget for å provosere? Dette er noe som angår alle oss som er her (unntatt de som adopterer), og jeg vedder på at HI vet hvor sensitivt tema dette er.

 

[Anonym bruker]

*liker*

[Ugl@]

 

Jeg har selv ammet 3 barn, tross endel problemer. Melken hos meg brukte svært lang tid for den "løsnet", dvs at selve utdrivingen lot vente på seg, uansett hva vi prøvde, stimulere brystvorten, snuse inn babylukten, bruke Syntocinon ( eller hva det nå het) nesespray, pumpe, skjold, isten er lang som et vondt år. Jeg fikk det til på et vis, med ren stahet.

Jeg har had flere brystbetennelser, brystvorter som har vært så såre at de har silblødd, det var så vondt på det verste at jeg var nærmest livredd mine egen unge ( var verst med nr 2). Jeg brukte riktig ammestilling, puter osv osv....men ble like sår uansett om jeg ammet sittende, stående, opp ned, liggende eller på huet for den del.

 

Ungen fikk ikke pupp før hun gapte skikkelig, men melka kom fanden ikke før hun hadde sugd i evigheter, og den ungen var ikke nådig og hang fast som en annen vampyr. Det var som hun skulle had huggtenner i gummene.

 

Jeg hadde ikke slike problemer første eller siste gangen, men var noen småutfordringer der også, jeg hadde en brystbetennelse med begge de to også og perioder med puppenekt fra de små.

 

Men det var faktisk nr 2 som jeg slet mest med som jeg ammet lengst, til hun var nesten 2år.

 

Men jeg synes ikke andre skal gå så langt som jeg gjorde, man skal ikke gjøre barselstiden og spedbrnstiden til et ammehelvete hvis man sliter, så jeg anbefaler heller folk som har virkelig såre brystvorter, brystbetennelser etc, gå til legen, få piller for å stoppe melka og at de heller skal starte med flaske og kose seg med de små. SÅ forbanna viktig er ikke melka, hos meg ble det nærmest en mani til slutt dette med amminga.

 

Så du HI bør virkelig ikke utale deg før du selv har opplevd problemer med amming, ingen bryster er like, ei heller spedbarn. Ingenting er så enkelt som å amme når alt går på skinner, det vet jeg meget godt, men jeg vet også at amming kan være ren tortur og et helvete på jord når det virkelig er vondt og man har problemer.

 

[Anonym bruker]

orker ikke å lese alle svarene som er her fra før, hadde bare lyst til å nevne noen grunner til at noen sliter med ammingen:

 

-Spreng

-Såre brystvorter

-Barn som er for slappe til å suge og få produksjonen i gang, f.eks for tidlig fødte, syke babyer.

-De som har tatt keisersnitt har noen ganger problemer med å få i gang ammingen fordi et keisersnitt ikke forteller kroppen at barnet er ute, lag melk! slik som en fødsel gjør.

-Stress, usikkerhet, sliten, for lite søvn, stort blodtap under fødsel kan være grunner til at det er vanskelig å amme eller melkeproduksjonen ikke kommer i gang.

-Tilstoppede melkeganger

-Brystopererte kan ha vansker, melkeganger kan ha blitt skadet.

-At mammaen ikke får nok avlastning med eldre barn, hus ol så hun får tid til å slappe av og amme ofte i starten!

 

Sikkert mange andre grunner også, men dette var de jeg kom på i farten

 

[Anonym bruker]

Vel, her fungerte det ikke fordi gutten hadde kort tungebånd og fikk ikke sugetak, selv etter de klipte det da han var 4 dager. Det gikk ikke, han ble bare liggende og kave.

 

En annen grunn er at jeg har relativt flate brystvorter, det gjorde ikke saken enklere.

 

Det finnes en million grunner, og tro du meg, jeg unner INGEN alle tårene jeg gråt for at jeg ikke klarte å gi babyen min mat. Jeg skulle for alt i verden ønsket at jeg kunne ammet og sluppet å gi flaske, føle alle blikkene på meg, føle meg som en annenrangs mor som må kjøpe mme i butikken, så hold kjeft, nå ble jeg skikkelig provosert.

[Anonym bruker]

Fr morsmelkerstatningens tid var det vanlig å ha "ammer" som reiste rundt på gårdene og ammet babyer som ikke kunne få melk av mammaen. Det er ikke mange tiårene siden det var vanlig å amme hverandres barn dersom moren ikke klarte det.

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg forstår hva du skal fram til, men jeg syns du uttaler deg veldig klønete, HI..

 

Jeg har vært heldig som har kunnet amme alle mine 4 barn, selv om melkeproduksjonen har blitt mindre og mindre for hvert barn. Men jeg har vendt barna mine til å ta både pupp og flaske.

 

Jeg er på en måte enig i at NOEN gir opp for fort, har for eksempel venninner som har bestemt seg for å ikke amme før barnet i det hele tatt er født. Uten noen spesiell grunn annet enn at de syns det er så mye styr, blant annet ei som ikke turte å amme foran noen så da syns hun det ble så mye pes å "gjemme seg bort" hver gang babyen skulle ha mat. Men så har jeg venninner og en søster som har fått brystbetennelse, hatt innovervendte brystvorter, brystvorter som har sprukket osv.. Og jeg har FULL forståelse for at de velger å gi flaske. Dessuten så har jeg ikke noe med det i utgangspunktet.

 

Det er flott for barnet å bli ammet, men ikke for enhver pris! Selv om mm er det beste for barnet, så er mme et godt alternativ. Og kvinner skal ikke føle seg presset til å amme!!

[Anonym bruker]

Ja, for det er jo mye mindre strevsomt å dra på butikken, bruke haugevis med penger på mme, blande i hop til alle døgnets tider, varme opp til akkurat passe temperatur, vaske en haug med flasker hver kveld, stå opp om natta, blande sammen, putte i mikro mens ungen venter hylskrikende, osv, osv - enn å bare kunne dra fram puppen og amme hvor som helst og når som helst, helt gratis.

 

Get a grip, HI.

[Anonym bruker]

Barna mine nektet å ta brystet og jeg hadde ikke melk.Jeg kjøpte elektrisk og manuell pumpe og pumpet meg hver time pluss at jeg selvfølgelig la barna til brystet.Ingenting fungerte og jeg syns det var veldig trist,for det er lettere å amme enn å styre med mme -tro meg

[Anonym bruker]

Å bestemme seg for å ikke amme er da ikke å "gi opp for fort" 12:11?

 

Hva som er "for fort" å gi opp ammingen er da uansett opp til hver enkelt kvinne. For noen er det viktigere å amme enn andre. Det er ikke opp til oss andre å påstå at noen har gitt opp ammingen "for fort", da kvinner slutter å amme når det passer DEM best.

 

Det er dessuten helt greit å ikke ville amme, uansett grunn. Amming er faktisk valgfritt her i landet, og det er ikke opp til noen å dømme andre kvinner for valgene de tar når det kommer til amming.

 

Jeg skulle ønsket jeg hadde slutta tidligere. Ser tilbake på babytiden med gru, det er den verste tiden jeg har vært igjennom. Men på grunn av det sinnssyke ammepresset her til lands så skulle jeg jo være flink pike, selv om det kostet meg og babyen mye.

Jeg er helt FOR at kvinner skal oppmuntres til å amme, men det er en stor forskjell på oppmuntring og press.

[Anonym bruker]

Godt du får litt viten hi, det trenger du.

Jeg trodde at ammingen skulle gå slik som du beskriver. Tenkte ikke så mye på det påforhånd ved første fødsel. Regnet med at det bare var å koble til ungen...Hehe.Vel, såre brystvorter , melk som aldri kom (måtte på barneklinikken når eldste var 3 dager pga manglende næring), gjentatte brystbetennelser,- og ikke minst umulige unger som ikke hadde ro til å ligge ved brystet, Melken rant alle veier og ungen snudde seg så fort den hørte en lyd. Irriterende for å si det mildt. Andre baby hadde kolikk og mange andre plager, noe som gjorde at det å få i den mat var en kamp og en hylekonsert (Hadde Kiss). Brukte gjerne 2 timer på et "måltid", men egentlig var jo hele dagen et måltid da alle stunder ble brukt til å prøve å få mat i skrikerungen. Holdt ut i henholdsvis 8 og 6 måneder med amming, hvorav de siste 2-3 månedene pumpet jeg for fullt. Babyene ville ikke lenger ha bryst (eller det ble for kompilsert og tidkrevende) så jeg pumpet 3-4 ganger i døgnet, det tok ca 30min å pumpe hver gang. Gud jeg hater å pumpe, og var lykkelig den dagen jeg bestemte meg for å hive den forbanna pumpa langt vekk.