Hvordan taklet mennene deres å gå hjemme i permisjon?

[Anonym bruker]

Mannen min hadde byttet med meg på flekken.. Det hadde jeg også gjort. Jeg er for at mannen skal ha litt permisjon, men nå ser jeg at statens løsning ikke passer oss.

[Anonym bruker]

Han elsker det! Storkoser seg hver dag med sønnen vår og det er jeg glad for. Og gutten koser seg med en pappa som herjer, tuller og leker masse med han, og han har mye mer energi enn mamman ;-) Han er kjempeflink og har tatt like mye ansvar som meg fra han ble født, så kan vet like godt som meg hva han skal spise og hvor mye, påkledning, soving osv. Men det er jo ikke alle ordningen passer for og jeg vet om flere vennepar som har det som dere.

[Anonym bruker]

Han storkoser seg. Han går faktisk så helhjertet inn i husfarrollen at jeg bare blir sittende på stas når jeg er hjemme :-)

[Gjest frøken_førstegangs-med gutt<3]

Uff, ikke veldig bra. Han var hjemme i 4,5 mnd, (jeg hadde bare 6 mnd perm). Vi var vel nesten på kanten av samlivsbrudd uten at vi sa det rett ut. Han er en rastløs type, og det passa han ikke i det hele tatt. Så hvis vi skal ha flere barn en gang får han dele opp permisjonen over lengre tid. (alt ble bra igjen med en gang han begynte å jobbe)

 

Makan til grinete gubbe altså, sånn vil jeg ikke ha det igjen..hehe

[Anonym bruker]

I første permisjon koste han seg med barnet, men holdt på å gå på veggen pga mangel på voksenkontakt i løpet av dagen. Derfor valgte vi med nr2 at han tok ut deler av sin permisjon deltid mens jeg hadde ulønnet permisjon de dagene han jobbet. Da forlenget vi permisjonen frem til barnehagestart og han koste seg mye mer de dagene han var hjemme enn han gjorde med eldste.

[Anonym bruker]

Han trivdes, men hadde permisjon når barnet var over 1 år (pga. ferieavvikling før det) og på sommeren, så de var mye ute på tur, og han trente på SATS hver dag og leverte barnet i barnepassen der. Nå blir det spennende med dobbelt så lang permisjon, på høsten/vinteren, og mindre baby. Han gleder seg ikke så veldig...

[Anonym bruker]

Mannen min storkoste seg! Det var dessuten han som hadde nesten hele permisjonen her, fordelt utover i det som den gang het tidskonto.

[Anonym bruker]

Han kjedet seg omtrent like mye som jeg gjorde. Vi delte derfor på det med omtrent 50% hver. Jobber halv dag, eller annenher dag, begge to.

 

Hva mener du med at statens løsning ikke paser for dere?

[Anonym bruker]

Taklet og taklet, vet ikke hva du mener med det egentlig, men han trivdes nok bedre enn meg med det og var mye flinkere til å få husarbeid unna og ha middag på bordet enn jeg var. Han måtte også ha 6 ukers ulønnet permisjon mens vi ventet på barnehageplass, han som tok det fordi jeg tjente mest.

[Anonym bruker]

At han må ta sine uker, selv om det bare er 10. Hi

[Anonym bruker]

Han fikk seg en skikkelig oppvekker på hvor krevende det var å få middagen på bordet og huset i orden med en aktiv baby.. Når jeg var i permisjon ble han sur og irritert hver eneste dag fordi det var rotete, jeg hadde ikke rukket å henge opp klær, det lå bæsje-strømpebukser i bløt jeg ikke rakk å vaske, jeg svidde saus osv osv og han gikk bare rundt og klaget på alt som ikke var i orden. Det var sånn at jeg grudde meg til han skulle komme hjem fra jobb.. Vi hadde baby og to-åring hjemme samtidig mens jeg var hjemme, han var hjemme med kun den minste i sin permisjon, og han slet med å klare sine egne krav, for å si det sånn. Han ba om unnskyldning for at han hadde klaget så fælt på meg, og innrømmet at det ikke var så lett å rekke alt.. så sånn sett endte det bra for oss..

(og han var hjemme kun i fire uker og hadde de to resterende i gradert uttak, dvs fri en dag i uka i ti uker..)