Alenemødre får jo en del støtt dersom de har dårlig råd

[Anonym bruker]

Det tviler jeg sterkt på når du sier at dere tilsammen har nok inntekt og i tillegg er dere to som deler på utgiftene.

[Anonym bruker]

" denne gruppen" (les: alenemødre) får være hjemme i 3 år sammen med barnet står det lengre oppe.

Jeg er alenemor - og er selvsagt ute i jobb som de aller fleste alenemødre jeg vet om - for jeg tjener mye bedre som arbeidstaker enn å gå å surre hjemme med barn i 3 år og klare meg på 13000 kr mnd.

 

Tror dere virkelig at alle alenemødre velger å gå hjemme i 3 år, lurer jeg på?

[Anonym bruker]

Jeg snakket da heller ikke om deg elløer til de spesielt.

 

Det er forøvrig tvilsomt om du ville fått bedre råd ved å bli alene.

[Anonym bruker]

Jeg trodde at ALLE mødre skulle gå hjemme med barna slik at barna ikke trenger å være i barnehage og at mor selv kan stå for oppdragelsen til de barna hun har skaffet seg. Det har jeg lest på Dib.

 

 

[Anonym bruker]

Pila:

 

Det er vel heller ikke "systemets" feil at foreldre velger å gå fra hverandre og den at forelderen som sitter med omsorgen ikke har god råd?

 

Om systemet ikke hadde støttet aleneforeldre i "hue og ræva" så hadde det heller ikke vært så attraktivt å gå fra hverandre og heller ikke så "enkelt" som å si hade bra og dra for hver minste lille ting..

[Anonym bruker]

til 21:49.

 

Du har ikke prøvd det i praksis.... Og deri ligger hele forskjellen....

 

DIN inntekt ville vel økt litt, men sammen med den øker også kostnadene. Og de skal du ta alene. Og om mannen dint tjener under 15000 netto i måneden nå, så bør han få seg ny jobb. For det er max det du hadde fått ut av å være alene med barn, dog redusert i tillegg, dersom du har arbeidsinntekt.

 

Du vet altfor lite om ordningene som finnes, og tror det er maxsum som gjelder for alt som står.... Sånn er ikke virkeligheten, gitt.....

[Anonym bruker]

For å være helt ærlig, så deler vi ikke på utgiftene, mannen betaler for det aller meste her. Jeg sier at det er JEG som sitter igjen med den økonomiske gevinsten om vi skiller oss, men som sagt; det er ikke et alternativ, vi har det fint slik vi har det. Vi er ikke rike, vi bor nok under middels,og har ikke bil, men vi har mat på bordet, klær i skapet og ikke noe kredittgjeld eller noe.

 

Vi har ikke råd til å gå ut å spise fine middager en gang i måneden, feste annenhver lørdag slik jeg kjenner mange alenemødre som har. Ikke at det er noe glat med det, men jeg kjenner flere alenemødre som tilsynelatende har mer penger enn oss og som attpåtil forteller, nesten skryter, over va de får av stønader og hvor fint de har det økonomisk. På en annen side er det jo ikke ubegrenset hvor lenge man kan leve på OS.

 

Det jeg derimot synes er blodig urettferdig er at jeg, som er kronisk syk, er i et krevende behandlingsopplegg og er mye borte fra hjemmet i den forbindelse, og har en høyere utdanning, får 118 000 i året, mens mine alenemødre-venner uten utdannelse som er friske og raske velger å gå hjemme uten å verken studere eller jobbe mens barnet er i barnehgaen og mottar mer enn dobbelt så mye i økonomisk støtte enn meg!

[Anonym bruker]

Du har en samboer! Hvordan kan du få det til å bli urettferdig at dere er TO som forsørger familien? Herregud.

[Anonym bruker]

Man får ikke stønad til barnetilsyn når man ikke er i arbeid, ikke studerer eller ikke er aktiv arbeidssøkende. Igjen: Du VET for lite om dette og selv om du dyrker din bitterhet overfor de du tror får så forbanna mye mer så kan du lese deg litt opp på dette og da vil du se, når du har regnet på det, at du vil ikke komme bedre ut alene med barn.