Hva synes dere jeg burde gjøre? Begynner å bli lei av å vente på denne typen selv om jeg er forelska (langt)

[Anonym bruker]

Kjære dere... 

 

For seks måneder siden traff jeg igjen en gammel bekjent som jeg ikke hadde sett på 10 år. Vi var begge single etter å ha vært i hvert vårt forhold over lengre tid, og kvelden endte opp med at han ble med meg hjem..... Der og da trodde jeg det bare var en one night stand, og synes igrunn at det var ok, men så gikk det et par uker og han tok kontakt igjen. Ble litt sms-utvekslinger og noen filmkvelder, og så møtte vi hverandre litt sporadisk ute på byen og i bygda vi begge kommer fra. 

 

Tiden gikk og etterhvert ble det nesten en vane at vi endte opp hos hverandre i helgene, uavhengig om vi hadde vært ute sammen eller ikke. Eller om den ene hadde vært ute og den andre henta. Stort sett har vi bare sovet sammen, uten at det har skjedd noe mer, men det har jo hendt at det har endt opp med at vi har hatt sex og. 

 

Så, for noen måneder siden fortalte jeg ham at hvis det fortsatte sånn som dette, så kom jeg til å bli forelska. Og jeg spurte ham rett ut om det var noen vits i å fortsette, eller om jeg bare skulle "gi opp" hvis det ikke var interessant for ham og jeg da kom til å bli såret. Han sa at at han var redd for å bli såret da det siste bruddet hans var ganske stygt og han slet litt med det en stund etterpå. Han sa også at han er en fyr som bruker lang tid på sånne ting, og at han er veldig dårlig på å snakke om det. 

 

Ble jo ikke akkurat noe klokere av det...

 

Så jeg sa at jeg begynner å få følelser for ham, men at jeg ikke ville presse ham til noe som helst... Og at jeg som sagt kom til å bli forelska hvis det var sånn det skulle fortsette. Jeg sa også at han skulle ta den tiden han trenger, men at han nå i hvert fall visste hvor han hadde meg, så fikk det bli litt opp til ham hva som skjer videre.

Han trengte tid...

 

Og ting fortsatte på akkurat samme måte som før. Dette er tre måneder siden, og han har møtt sønnen min på tre år, vi har vært på blant annet fisketur sammen og han har sovet hos meg mens sønnen min har vært hjemme. Da riktignok på gjesterommet, siden jeg ikke er helt komfortabel med at sønnen min kommer inn om morran og han ligger i senga mi, men allikevel... 

 

Vi bor ikke så langt fra hverandre, og han er her ofte et par kvelder i uka etter at sønnen min har lagt seg. Ofte sover han her og drar på jobb herfra. Og er her stort sett hver helg, sover sammen med meg de helgene sønnen min er hos faren sin...

 

Men jeg kommer liksom ikke helt innpå ham... De eneste gangene vi kysser f.eks, er hvis han har drukket. Ellers sover vi bare inntil hverandre, koser osv. Igrunn helt greit for meg, jeg liker å ha en å ligge inntil om natta jeg altså... Men det virker som at han er livredd for å vise følelser på den måten... Det virker som om han ikke vil gi meg noen bekreftelse, hvis dere skjønner hva jeg mener... 

 

Jeg tror faktisk jeg er på vei til å bli hodestups forelsket her, i en jeg ikke skjønner meg helt på. Vi har masse felles interesser, og vi er begge rolige personer. Jeg kan absolutt se for meg at et forhold hadde fungert... Det virker ikke som at han synes sønnen min er noen hindring heller, de kommer veldig godt overenns og det var han som sa han ville sove her selv om sønnen min var hjemme første gangen. Så da tenker jeg... Når menn involverer seg, helt frivillig, i barna... Går det muligens litt dypere da? 

 

Jeg må innrømme at jeg blir litt sliten av å ha det sånn. Jeg blir overlykkelig når han kommer på besøk, jeg gleder meg like mye til å se ham hver gang, men jeg aner jo ikke hvor jeg har ham hen... Har han vært på byen, er det meg han kommer hjem til. Vi er sjelden ute sammen, men det har jo hendt. Jeg har spurt om jeg bare er "ei av mange", da fikk jeg til svar at det var jeg iallefall IKKE. Men at han trenger tid...

 

Jeg er livredd for å miste ham, så jeg føler jeg har vært innmari tålmodig og ikke presset ham på noen måter... Så da er jeg jo på en måte "bundet" uten å være det allikevel, hvis dere skjønner... Møter jeg andre menn på byen, tenker jeg jo automatisk at jeg er opptatt, og avviser dem. Jeg er redd jeg skal ødelegge noe, jeg vil heller vente på han jeg har funnet. Allikevel synes jeg det er litt frustrerende å være singel - men allikevel "opptatt", når jeg ikke aner hva som skjer... 

 

Jeg kvier meg også for å presse ham. Ei venninne ba meg om å gi ham et ultimatum; enten sier han hva han vil, eller så gidder jeg ikke mer. Et halvt år har jeg venta... Men jeg er så redd for at han da sier at det ikke er noe mer.... Selv om det er meg han kommer til.... 

 

Huff, ikke så lett dette... Blir jeg virkelig nødt til å stille dette ultimatumet altså? Enda så lite lyst jeg har... Nå har det gått såpass langt at jeg kommer til å bli helt knust hvis han plutselig finner ut at han ikke gidder mer...

 

Er helt rådvill her jeg nå. Hva synes dere jeg burde gjøre? Bare fortsette å vente? Eller risikere å skremme ham bort hvis jeg sier det akkurat som det er... 

 

Hjelp meg da, damer...  

 

Veit dette ble langt og muligens litt rotete, men jeg sliter virkelig nå... Setter stor pris på alle slags synspunkter!  

[Anonym bruker]

Synes du har vært veldig tålmodig, og det kan jo virke som om han flyter på nettopp det. Tror et ultimatum er på sin plass. Han bør vite nå om dette er noe han vil satse på eller ikke, og du fortjener faktisk klarhet fra ham. Forhåpentligvis går det rett vei og han trenger dytten.

 

Dersom han i verste fall skulle feige ut, så er du egentlig heldig da også, da blir du kvitt noe som sannsynligvis bare vill gitt deg bekymringer og triste tanker fremover. Kjærlighetssorg er kjipt, men bedre å komme seg videre enn å leve med dårlig eller et uavklart forhold.

[Anonym bruker]

Hi her, takk for kloke ord

 

Ja, det er litt sånn jeg tenker også... Etter et halvt år bør han vel vite det... På én måte så er ikke et halvt år så innmari lenge heller, men for mehg så føles det som en evighet... Hehe Synes jeg har rett til å få vite sånn nogenlunde hvor skapet står iallefall... Men er så redd for at dersom jeg presser ham så skremmer jeg ham kanskje bort...

 

Er klar over at han har det komfortzbelt nå, og at han derfor kanskje flyter litt på det... Kanskje jeg er FOR snill og tålmodig?

[Anonym bruker]

Sneik seg inn et par skriveleifer der ser jeg, men regner med at det jeg skrev var forståelig allikevel... hi

[Anonym bruker]

Det der var som å lese om meg selv for et par år siden. Kanskje det er samme mannen

Han sov over hos meg, ikke alltid det var sex. Han ville bare komme å kose, se film, snakke. Vi hadde så utrolig god kjemi på alt! Jeg var kjempeforelsket, han ba meg med på tur med jobben hans, å jeg ble bare mer og mer glad i han. Vi snakket om forhold og følelser innimellom. Men han sa som han du holder på med nå. Ganske likt faktisk. Stygt brudd, trengte lang tid osv.

 

Jeg ga han et år, da ga jeg han et ultimatum. Jeg var lei av å føle meg opptatt, samtidig som jeg jo faktisk var singel. Jeg var lei av å ikke kunne sette ord på hva vi var. Det var han som tok initiativ gang på gang, kom kjempegodt overens med sønnen min som da var 2 år. Det at han ikke bare var ute etter sex fikk meg til å tro at han ville noe mer..

 

Men nei, han like meg godt, men var ikke forelsket. Det var tungt, megn jeg måtte bare gi helt slipp på han. Slettet han fra fb. og fra tlf. Han godtok det å tok bare såvidt kontakt noen ganger etterpå. Nå har jeg ikke snakket med han på 2 år. Jeg tenker fortsatt på han. Men er glad jeg tok det når jeg gjorde det.

 

Jeg håper ikke du trenger gå gjennom det samme, å jeg håper han virkelig bare trenger litt tid. Men jeg syns du har gitt han god tid, å han må velge. Kanskje hjelper det å se at du går videre. Da vil han kanskje skjønne hva han kommer til å miste.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Magefølelsen min skriker veldig høyt akkurat nå. Jeg syns ærlig talt ikke du skulle vente på ham. Han er for vag og "slapp" i forhold til deg virker det som. Det er fristende å si "he is just not that into you" for DET ville du merket.

Kjenner meg igjen i det du skriver og så lenge du legger til rette for ham uten krav så har han det ganske komfortabelt.

Sett krav og grenser (spesielt siden du har barn) og se om han blir hos deg da.

Ønsker deg lykke til, og jeg mener ikke dette for å være vemmelig, men har selv vært "blind" og det er ikke noe man ser klart før etterpå.

[Anonym bruker]

Ser du ikke at han bare bruker deg, for å komme over x`n?

 

Hadde han vært forelsket, så hadde han da kysset deg i edru tilstand også!

 

På tide å stille ultimatum nå ja!!!

[Anonym bruker]

Vet du, jeg ville ha vært litt avvisende en periode. Menn elsker å jakte og merker han at han er på vei å miste deg, våkner han nok, hvis han er oppriktig interessert. Er han derimot ikke det vil jo ikke du heller ha han ikke sant ?

 

[Anonym bruker]

Jeg tenker og et ultimatum er på sin plass.

Si til han hva du trenger og spør om han kan og vil gi deg det du trenger. Hvis han ikke vil eller kan så går du din vei.