Barnehage eller ei - alle roper opp om at de MÅ jobbe

[Anonym bruker]

Men hva med oss som VIL jobbe? Nå er jeg for tiden alenemor, men var tidligere gift med en mann som tjente mye og det kunne ikke falt meg inn å gå hjemme, selv om vi hadde råd til det. Jeg hadde gått på veggen om jeg skulle vært hjemmeværende og ungene hadde virkelig ikke fått ei blid og opplagt mamma, de hadde fått et surt monster, tror jeg.

 

Elsker ungene mine over alt annet på denne jord, men jeg liker også å jobbe og nekter å føle meg som en dårlig mor av den grunn.

[Anonym bruker]

Må vel være et mindretall som ikke ønsker å være i arbeidslivet?

Men kanskje det er flere av de som har tid til å være på disse sidene?

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske alle kunne velge dette helt selv jeg!

 

Skulle veldig gjerne vært hjemme mye når barnet er liten, men har ikke noe i mot å jobbe igjen senere. :-)

[Anonym bruker]

Må og må.... Vi kunne nok klart oss greit også med bare hans lønn, men hvorfor det, siden jeg stortrives på min jobb også. Vi har økonomisk frihet og vi er uten tvil mer sammen med barna våre enn mange andre foreldre, siden vi ikke har hver ettermiddag og kveld og helg fyllt opp med alskens avtaler, og vi liker å være hjemme sammen.

 

Gubben begynner tidlig på jobb og kan hente barna kl 15.15, mens jeg leverer dem før jobb, mellom 0740 og 0830.

 

Hadde ikke jeg fått dra på jobb, så hadde jeg ikke blitt så innmari trivelig å være i hus med etterhvert, fader ass, så sur man blir når man ikke får dra på jobb. Bare å sulle hjemme... Usj... Går greit i et par-tre dager, men så begynner det å bli kjedelig...

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor, og har faktisk aldri hatt tid til å jobbe ute. Har hatt det sånn i snart 18 . Jeg har min arbeidsplass hjemme, og med mine barn.

 

Ja, jeg har levd på staten i alle de årene. Men har prøvd ute, så jeg vet at det ikke går.

 

Jeg har ikke hatt noe valg, jeg. Skulle gjerne ønske jeg hadde det, og da for mange år siden.

 

Jeg er ikke noe slikt som uføretrygdet, så det har ikke noe med saken å gjøre.

 

MEN jeg valgte å få barn, og da måtte jeg ta risikoen det innebærer. Ikke alle kan selv velge hva de vil etter de har fått barn. Og alene om dette, er jeg ikke.

 

Barnehageplass har jeg hatt hele veien, og SFO når det var aktuelt.

[Anonym bruker]

Hva lever du av da? Sosialstønad?

[Anonym bruker]

Med over 40 år i arbeidslivet før pensjonsalder, synes jeg det er flott å kunne være hjemme med barnet til det var 2,5 år. Det betyr at jeg har investert i henne den tiden og så tilbake i arbeidslivet. Føler overhode ikke at jeg har tapt noe karrieremessige på det. Fikk store og ansvarsfulle oppgaver med en gang jeg kom tilbake.

[Anonym bruker]

16:37 her

 

Til 16:47.

 

Nei, har ikke sosialstønad i hele tatt. Ikke delvis engang.

 

Hva jeg lever av? NAV, og tidligere trygdekontoret. Der er MANGE andre ting enn sosialstønad eller uføretrygd.

[Anonym bruker]

før jeg fikk første syntes jeg det var greit å begynne på jobb når hun var 11 mnd (når permen var over), men det viste seg å ikke være så lett. hun hadde ikke krav på barnehageplass fordi hun var født etter 1. sept og fikk ikke plass før hun var 14 mnd. da ble det dagmamma fra 11 mnd til 14 mnd, og var ikke fornøyd med det. nå venter vi neste og legger av penger og kutter utgifter så jeg kan være hjemme litt lengre til vi får bra barnehageplass.

 

Jeg liker også å jobbe, men ville gjerne likevel vært hjemme til barnet var nærmere 18 mnd hvis mulig. får se hva vi klarer økonomisk denne gang.

[Anonym bruker]

Jeg tror de fleste oppegående, voksne mennesker ønsker tilbake til arb.livet etter 1 år hjemme i permisjon.

Ja, jeg er takknemlig for at vi i Norge er så heldige å ha et helt år hvor vi kan være hjemme å kose oss med det nye barnet, men når det er sagt - så er 1 år nok også. Jeg skal begynne å jobbe igjen i morgen faktisk, da er min mammaperm over for denne gang... og herregud så deilig det skal bli å jobbe igjen!!

 

De som er innpå dette forumet, er såkalte dibbere, de er late mennesker som bruker unnskyldningen "ungene har ikke godt av bhg" for å gå hjemme å late seg, år etter år. Så sånn er det med den saken.

[Anonym bruker]

Klapp igjen anonym 18:49.

 

Jeg er hjemme med mine barn, og det er pokker ikke fordi jeg er lat!! Jeg skulle mye heller vært på jobb for det er langt mindre slitsom enn å sysselsette 2 barn hver dag, skal jeg si deg! Men jeg er overbevist om at de minste barna har det bedre hjemme enn i barnehagen, så derfor velger jeg å sette tilside MITT ønske om å jobbe og sette det jeg mener er barnas beste først.

 

Jeg jobber deltid da, og om man kaller det latskap å være hjemme med 2 barn på dagtid (og jeg bruker tiden aktivt på barna) for så å gå på jobb på ettermiddagen og ikke være hjemme før kl. 23 om kvelden, så bytter jeg gjerne hverdag med deg en ukes tid, så skal du se at det er de jobbene mødrene som er late, som må sørge for at unga sine får oppdragelsen sin et annet sted!

[Anonym bruker]

Jeg gledet meg til å begynne å jobbe igjen. Nå har jeg begynt å jobbe og kunne virkelig ønske jeg kunne gå hjemme............. Sukk.