Skuffet over folk...overdriver jeg?

[Anonym bruker]

Jeg er arbeidsledig og er desperat på utkikk etter en jobb. Bor i utlandet. Har nylig separert meg fra mannen min, har to barn og en hund å ta vare på og er ganske så ganske alene med bekymringene mine.

 

Har få venner her nede men min datter er veldig god venninne med en annen jente, og jeg har fått god kontakt med moren.

 

Nå har det seg slik at mannen hennes/familien er styrtrik, har et stort firma som går veldig bra og elsker å jobbe. Han har mange kontakter og kjenner folk overalt.

 

Da de fikk vite om situasjonen min så kom det vanlig svada om "bare si i fra om vi kan hjelpe".

 

Jeg kom etter noen uker og hadde med cv`n min og lurte på om mannen kunne ta seg to sekunder og se etter om den så grei ut. Hun svarte at han ikke hadde så mye med ansettelser å gjøre så hun skulle se på den hun.

 

Det har gått noen mnd og jeg snakker med henne jevnlig. Forteller henne at jeg er litt bekymret over ledigheten min osv og tenker på mer utdannelse osv.

 

Det som slår meg er at han/de ikke på et eneste tidspunkt har tilbudt litt hjelp til meg. Veldig mye går jo på kontakter i dag, og det er klart det hadde hjulpet meg betraktelig. De kunne jo spurt....

 

Kunne kanskje spurt jeg også, men vil ikke stille de i en vanskelig situasjon om de ikke har lyst til å hjelpe.

 

Jeg merker at jeg blir lettere kvalm av denne holdningen og føler at det jeg trodde var et begynnende vennskap, kanskje kun er bekjentskap som forsvinner når døtrene våre blir så store at de ikke går i parken mer sammen oss voksne....

 

 

 

[Anonym bruker]

Du er nordmann, og ganske naiv i hva slikt betyr i ulike kulturer?

 

Det er ikke det samme hvem som lover hva her i verden. Vi nordmenn er vant til at når noen sier det, så skjer det ting. Og vi er ganske alene i verden om dette, tror jeg. Det er hvertfall min erfaring.

[Anonym bruker]

Det er snakk om nord-Europa...

 

Og det var ikke bare på bakgrunn av at de sa "bare si ifra om du trenger hjelp"-replikken at jeg reagerte.

 

Det er snakk om folk jeg har kjent i over tre år, døtrene våre leker sammen. Hvorfor klarer ikke å folk å hjelpe? Jeg vet at mannen i familien der tenker mye på seg selv - derfor han har kommet dit han har tenker jeg.

 

Men jeg trenger så sårt litt hjelp, men nei, de har nok med sitt tenker jeg. Her om dagen klarte han og uttale "Det er ufattelig slitsomt å være rik også, man må hele tiden tenke på hvor og hvordan man skal investere pengene for å slippe skatt osv."

 

Skjønner tankegangen hans, men ærlig talt, å si det til en som ikke har penger i det hele tatt, ja det blir litt kvalmt.

 

HI

[Anonym bruker]

De vil kanskje vente til de hører om en jobb, det blir vel litt pinlig hvis de skal kringkaste over halve byen at du er arbeidsledig og desperat?

[Anonym bruker]

Hull i hodet? Selvsagt mange andre land der ordet teller og forplikter folk. Jeg vil egentlig anbefale deg å spørre rett ut om de kan hjelpe deg. Du må likevel ikke glemme at du muligens setter dem i en utrivelig situasjon, nemlig at de liker deg personlig men at de ikke syns noe særlig om din arbeidskraft. Uansett, du har ingenting å tape, så sett i gang.

[Anonym bruker]

HI

Krever vel ikke at de skal kringkaste noe som helst.

 

Men når man vet at slike ting går lettere gjennom kontakter, så synes jeg det er litt kjipt at de ikke kan hjelpe noe til.

 

Krever ikke at han ordner jobb for meg men litt drahjelp er alltid godt.

 

Men det er vel slik i jobbverdenen at man kun ser cv og attester og kunnskaper og ikke personen bak det hele.

[Anonym bruker]

Det er ,mange som sier uten og mener det. Bare for å være hyggelig.

Det blir som ala "hei,hvordan går det.....?" men mange mener ikke det.

 

Kanskje det er bare meg som tror det?

[Anonym bruker]

HI

Ja det er vel derfor jeg ikke har spurt. Har ikke så mye å stille opp med på arbeidsmarkedet annet enn at JEG vet at jeg kan. Men attester på at jeg kan, det har jeg ikke.

 

Men hjelpes, en enkel sekretærstilling, det klarer vel de fleste???

 

[Anonym bruker]

Skjønner deg meget godt. Tomme ord og vennskap er det styggeste jeg vet!

Men fy hvor dette florerer.

 

Verdens nye motto: Lenge leve egoismen!

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, det er vel bare pittelitt elendig holdning: "En enkel sekretærjobbb, det klarer vel de fleste???". En sekretærjobb er mer enn å sitte å tygge tyggegummi og file neglene sine, bare så du vet det. Hvis du har en sånn holdning, er det kanskje ikke så rart at de ikke ønsker å rekruttere deg til "selv en enkel sekretærjobb".

 

Bare sånn for å si det...

[Anonym bruker]

Hvis du er på utkikk etter en sekretærjobb, så bør du ha relevant utdannelse til det. En stor fordel å ha kontorfag, for en sekretærjobb ikke bare plankekjøring heller. Spørs hva du vil ha ansvar for.

 

Har du utdannelsen og praksisen som trengs, så greit da skjønner jeg frustrasjonen. Men hvis ikke, så er du litt ute å kjøre..Iallefall med de holdningene.

[Anonym bruker]

Når de ikke har kommet dg i møte ennå, hjelper det neppe å spørre. Hans utsagn om at det er slitsomt å være rik, er i beste fall ubetenksom og i verste fall slem. Når det er sagt, synes jeg du er krevende i dine forventninger. Uten verken utdannelse eller erfaring, er det ikke mange jobber du kan få. Jeg ville kun ansatt eller anbefalt en bekjent hvis jeg følte meg temmelig sikker på at det ville fungere. Vanskelig å si opp moren til mitt barns venninne...

[Anonym bruker]

Du får altså ikke engang vikarjobb på eldresenter, hjemmetjeneste etc (på egen hånd)?

Jeg syns overhodet ikke de har noen forpliktelser til å hjelpe deg med å få en jobb. Uansett om dere kjenner hverandre. Det er sikkert mange andre han kjenner mye bedre som også gjerne ville hatt "drahjelp" og jeg syns det sier seg selv at man ikke kan hjelpe alle som har en eller annen link til en selv. Selvom man er rik og innflytelsesfull..

Videre vet de jo ingenting om deg som arbeidstaker. Og det er ikke bare bare å anbefale noen man ikke aner om gjør en god jobb. Tenk at han feks anbefaler deg "for en enkel sekretærjobb" også er du en totalt flopp siden du ikke vet noe om det yrket? Da sitter han litt i klemma kan man si.

Jeg må ellers si meg ganske enig med 14.39.

[Anonym bruker]

HI

 

Bare for å ha mitt på det rene: jeg omtaler ikke sekretærjobber som enkle, overhodet ikke!!!

 

Men under den kategorien så faller det jobber som er enklere og hvor ansvaret er mindre. Det var det jeg mente med "enkel sekretærjobb".

 

Ikke meningen å trå på tærne til noen her:))) All respekt for alle yrker.

 

Jeg krever ikke at de skal anbefale meg inn i noen jobber. Men kanskje de kjenner noen og kan ordne noen møter. Det må da være mulig å hjelpe andre mennesker uten å sette sitt gode navn og rykte på spill.

 

Er jammen ikke rart at ingen tør å hjelpe andre, når man ikke vet hva man får igjen får det.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville aldrig "ordnet" noen møter for bekjente. Det ville muligens kun vært for familie eller bestevenner. Hvis de driver stort firma kan jeg love deg at de har mere hodebry enn din økonomiske situasjon

[maimamma11]

mitt inntrykk er at når det gjelder arbeidsmarkedet er det bare å være frampå! ingen beskjedenhet eller ydmykhet.

jeg forstår at det er vanskelig med den situasjonen du er i, og siden dette er snakk om venner, men jeg tror jeg hadde skjøvet følelsene litt til side, og vært helt direkte, noe ala: morten, (eller hva han nå enn heter), jeg er på utkikk etter jobb, og lurte på, siden du jobber i et så stort selskap, om du kunne hatt lyst å høre om det kan være bruk for meg på noe vis? jeg er svært motivert og interessert i å gjøre en god jobb, enten det er snakk om arkiv, sekretærjobb, kantine-ansatt, osv. kunne du gjort meg den tjenesten å høre med ansettelsesansvarlig, og muligens legge inn et godt ord?

er han ikke interessert, kan han jo bare svare det. gi han god mulighet til å svare nei, men vis tydelig motivasjon!

det er nok mange som møter opp på intervjuer med papirene i orden, men uten å utstråle motivasjon. da er de ikke så attraktive likevel.. stå-påvilje er viktig!

det kan jo hende de har tenkt at de kan jo hjelpe deg, men at du da må ta ansvar og direkte be om det. noen liker ikke å legge slike ting rett i fanget på folk..

lykke til!

[Anonym bruker]

Du legger trykk på at familien til mannen til hun du nettopp har blitt kjent med er styrtrik. Videre klager du på at de ikke har hjulpet deg.

 

Du sier selv at du ikke har utdannelse og ingen egentlig cv. Dessverre er dette en situasjon mange kvinner setter seg selv i ved å ikke jobbe når de er i et forhold. De blir sittende slik som du etter et samlivsbrudd.

 

Familien til mannen til hun du snakker med innimellom er ikke pliktige til å hjlepe deg, og kanskje de tenkte du hadde noen kvalifikasjoner men da de så cv'n din ser at de ikke har noen stillinger å by deg. Å være sekretær krever nok noe kurs og utdanning, du burde sikte enda lavere utdanningsmessig sett der da isåfall. Evt en vaskejobb eller noe som ikke krever kurs og utdanning.

 

Du mener det ikke er noe vennskap om hun ikke får mannens familie som er styrtrike til å hjelpe deg? Det er en holdning som gjør meg lettere kvalm.

[Anonym bruker]

Mamma er hele tida på hugget "Kan du ikke sjekke på jobb hos dere om jeg kan begynne der da? Kan du ikke ordne ditt, ordne datt"?? Nei, jeg kan ikke det. Jeg vil ikke gå til arb.giveren min å si "Hey, mamma trenger en jobb. Har du noe?" Men jeg kan si fra til mamma om det dukker opp noe, så kan hun søke selv!

 

Det samme bør vel gjelde her? Han kan si fra om han vet om noen ledige stillinger, også kan du søke.

Har du søkt jobber selv? Eller sitter du bare å venter?

[Anonym bruker]

Overdriver? Du skyter rett og slett bom!

Min aller beste venninne, den beste jenta i hele verden, som jeg er superglad i.....er ikke akkurat et arbeidsjern. Jeg ville ikke hatt henne som kollega og ville ikke nevnt navnet hennes for ledige stillinger. Vi er kjempegode venninner og hun aner nok ikke at jeg tenker dette om henne. Hun har bare en helt annen arbeidsmoral enn meg. Jeg hadde blitt kjempelei meg om vi mistet vennskapet vårt, men ville likevel ikke ansatt henne i min bedrift.

 

Det er direkte farlig å drive å presentere folk rundt omkring. Det kan godt oppfattes som en anbefaling og går på din dømmekraft. Klart man ikke gjør dette for ukjente mennesker.

 

Når noen sier de er på leting etter jobb og jeg sier jeg kan hjelpe, så betyr det at jeg også er på utkikk etter ledige stillinger og tipser dem om å søke.

[Anonym bruker]

HI

 

Skyter bom???? Jeg har ikke bedt om noen ting men synes det er skuffende når folk ikke prøver å hjelpe andre.

 

Jeg er en sånn person. Jeg prøver å hjelpe andre når jeg kan. Jeg lytter til andre når det trengs. Jeg forsøker å være der som medmenneske.

 

Ok. Jeg har en utdannelse men den er ganske spesiell så jeg vet at det ikke blir lett å få jobb innen den grenen. Men jeg har barn å ta vare på og må få meg en jobb. Det er klart, men jeg har ennå noen måneder på meg.

 

Jeg venter ikke at noen ORDNER jobb til meg. Men faktisk så hadde jeg satt pris på råd og veiledning fra andre, oppmuntring og deltakelse i min hverdag (fra min venninne - ikke fra mannen selvfølgelig).

 

Jeg la ikke vekt på at de var rike. Jeg bare ville ha det med for å få fram at dette er mennesker med mye ressurser. De har sikkert egne problemer også men det kan ikke sammenliknes med mine. Rett og slett!!

 

Jeg er ikke som denne venninnen. Jeg er et arbeidsjern. Jeg sitter omtrent hver dag og leter etter jobb, skriver søknader og prøver å ordne situasjonen min til det bedre. Men det er ikke lett.

 

Om verden har kommet dit at det blir "direkte farlig" å hjelpe andre mennesker, ja, da har vi jammen kommet langt. Da kan man vel være stolt av å være menneske.