hvorfor er det så farlig å "straffe" ungene?

[Anonym bruker]

ser det er så mange her som er sååååå FOR å belønne, i stedet for å gi konsekvenser..

stjerner og klistermerker og you name it..

hvorfor skal ungene få ekstra belønninger for noe som er helt dagligdags og som kreves av en hver normann?

som f.eks. å spise opp maten. å si takk.

å rydde opp sitt eget rot..

 

dette er da normal folkeskikk.. og dersom det er umulig å få ungene til å gjøre disse tingene så må det da være noe annet rart med oppdragelsen? eller tar jeg feil?

 

jeg er også for belønning av positiv adferd som egentlig ikke kreves i hverdagen.. altså når barnet gjør noe utenom det vanlige. hjelpe til å dekke på bordet osv går i den kategorien..

 

men når folk skal gi belønning for at en unge sier hver så snill og takk osv synes jeg seg går for langt.. det er da en SELVFØLGE at ungene er høflige og har folkeskikk..

 

hva er egentlig galt med å tenke sånn som jeg gjør...

vet også jeg har flere venninner som mener nøyaktig det samme.. men her inne virker det som ungene mine burde blitt tatt av bv siden jeg tenker sånn..

[Anonym bruker]

Jeg belønner ikke hverdagsting som å si takk, som å sitte pent ved matbordet, å pusse tenner, å vaske hendene, rydde av matbordet, sette sko på plass osv. Å lære barn opp til å skulle få belønning for hver minste lille ting er en uting og det er slikt som skaper utakknemlige og kravstore voksne som ikke gidder å løfte en finger uten å bli belønnet med en premie.

Jeg takker barna mine når de gjør ting for det er god folkeskikk å si takk, men noen belønning eller premie får de ikke.

[Anonym bruker]

Helt enig med eg. Det beste er å bruke en kombinasjon av pisk og gulrot i oppdragelsen. Det må være klart mest gulrot, men ikke bare.

Den metoden er effektiv mens barna er små. I tillegg gjør de dem bedre i stand til å takle hverdagen når de blir voksne. Noen ting bare må man gjøre, samme om man vil eller ikke.

[Anonym bruker]

Stein Erik Ulvund (professor i pedagogikk) skriver i sine bøker om barn at bruk av belønning og ros på lang sikt vil gi bedre resultater enn bruk av straff i barneoppdragelse. Hvis man legger vekt på positiv adferd øker sjansen for at den negativ forsvinner av seg selv. Barn som utsettes for mye straff blir også mer enten opposisjonelle eller kuede. Slik ønsker jeg ikke at mine barn skal bli.

[Anonym bruker]

Kuede barn ønsker jeg ikke, men opposisjonelle vil jeg gjerne de skal bli. Jeg vil ha barn som tør å slåss for det som betyr noe for dem og som velger å la være når det ikke er nødvendig. Jeg lar dem med vilje vinne noen kamper og jeg ser det ikke som noen katastrofe om de av og til føler seg uretferdig behandlet. Livet er uretferdig.

 

Mest ros, kos og oppmuntring, men litt motstand og "tvang" må de også lære seg å takle.

[Anonym bruker]

Fordi for mange barn fungerer positiv -- hva er ordet? reinforcement- bedre enn å ha negativt fokus. Om man ikke gir oppmerksomhet til dårlig oppførsel vil det jo heller ikke lønne seg for barnet å gjenta den oppførselen. Får barnet masse oppmerksomhet på den oppførselen du ønsker så vil barnet også gi mer av den oppførselen fordi det er matnyttig for barnet.

[Anonym bruker]

min familie er et prakteksemplar på det jeg prøver å få frem egentlig.

jeg har alltid vært høfflig og har alltid hatt folkeskikken på plass.

jeg hadde en meget streng oppdragelse.

 

mine småsøsken derimot har fått gjøre mer som de vil.. og de er ikke sene om å svare motbydelig når de blir snakket til.

til og med da de var mindre og voksne folk snakket til den så himlet de med øynene og mente bastant at de var myyyye bedre enn alle andre..

 

jeg husker jeg syntes at mamma var en barnemisshandler mot meg i ungdomstiden.. men jeg har takket henne for det nå i ettertid. for jeg ser nå at jeg har mye mer oppdragelse enn det se har.

 

den minste søsteren min er nå 13 og mamma har litt av en jobb om dagen.. men hun er klar over at det er hennes egen "feil" som har skjemt henne bort..

 

HI

[Anonym bruker]

Klare konsekvenser er en selvfølge, men det er også en selvfølge å rose og belønne når man vil (re)etablere det selvfølgelige. Jeg tenker at hvis ungen ikke har lært eller har glemt eller nekter å takke for maten og jeg setter fokus på det, ja da må jeg rose og kanskje også belønne når ting fungerer som jeg forventer.

 

Straff virker mindre effektivt enn ros og det har også mindre overføringsverdi fra en situasjon til en annen. Forholdet mellom ros og straff bør være 5:1, hvis ikke vil straffen bare prelle av i stedet for å ha effekt også utover den aktuelle situasjonen.

[Anonym bruker]

Du vil også strekke deg litt lenger dersom noen kommenterte det du gjorde positivt For ellers er du ikke normal, faktisk.

 

Alle mennesker strekker seg etter ros og positiv omtale, så når du vet det kan være belønningen, så vil du gjøre ditt beste

 

Faktisk er barn helt like oss andre mennesker, tro det eller ei

[Anonym bruker]

Jeg for min del tenker ikke i utgangspunktet på det som straff, men om konsekvenser. Det er viktig at konsekvensen av ens handlinger læres tidlig. Det er enda viktigere at barnet skjønner at det er en konsekvens.

 

Jeg ser ikke noe galt i å lære barn dette, MEN det er svært viktig at barnet hele tiden er inneforstått med at man er glad i barnet uansett, selv om man ikke alltid liker hvordan de handler.

 

Det er mye som kan løses gjennom selv å vise den atferden man ønsker at barnet skal ha. Sier ikke barnet takk for maten, så sier man selv takk for maten, og da kommer barnet på at det også skal gjøre det. Hos oss sier vi alle takk for maten og alle sier vel bekomme eller værsågod etterpå.