Det er så dumt å bære henne så mye, hun blir bortskjemt av det og bla bla ...

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp fått min første baby. Jeg har valgt bevisst å bære henne mye og ha henne så mye som mulig nær meg mens hun er liten (hun er nesten 3 mnd nå). Har lest mye om bæring, tilknytning osv og investert i godt bæretøy (mei tai blant annet).

Babyen elsker å bli bært og jeg elsker å ha henne inntil meg.

Problemet er bare at alle andre ser ut til å ha meninger om dette som de hele tiden vil forklare for meg. Jeg får høre alt fra at hun blir mammadalt, bortskjemt og at jeg kommer til å bli utbrent. Jeg har prøvd å forklare at jeg tror vi gjør det som er rett for oss og at vi trives med bæringen og kosen. Jeg synes det er veldig greit å ha armene fri litt og får gjort litt husarbeid. Nå er det ikke sånn at jeg bærer babyen hele tiden da, hun ligger også litt på gulvet og jeg triller henne i vogn en tur cirka annenhver dag med tanke på at hun etterhvert skal begynne i barnehage og det er greit å være trygg på å sove i vogn også.

En annen ting jeg hele tiden får negative kommentarer på både fra min mor og svigermor er at jeg tar henne opp så fort hun gråter. Ser ingen vits i å vente til hun begynner å vræle. Dette får jeg så mye mas om fra bestemødrene at jeg begynner å kjenne at jeg gruer meg til de skal passe henne alene, for da kommer de nok til å skulle "venne henne av med å bli tatt opp hele tiden". Redd de bare skal la henne ligge og hylskrike lenge.

[Anonym bruker]

Ikke bry deg, og vil du ikke at de skal passe henne så la vær. Er din unge..

 

 

Jeg tror ikke hun blir bortskjemt, og at det automatisk blir mindre bæring når hun begynner å krabbe og gå.

[LillaGorilla♥♥]

Vet du, du skal ikke bry deg noe om hva andre måtte mene. Du kjenner ditt barn best, det er du som er mamma, og du bestemmer hvordan du vil ha det.

Det eneste du gjør, er å lytte til og imøtekomme babyens behov for nærhet, og det er det beste du kan gi ditt barn.

 

Jeg har selv alltid løftet opp/gått inn til/tatt på/trøstet mitt barn når hun gråter, hun har aldri måttet ligge alene og gråte uten respons. Hun sov inne hos oss så lenge hun hadde behov for det, og får enda komme inn om hun gråter om natten.

 

Og hun er intet problem å legge, hun kan legges av hvem som helst, hvor som helst, hun er trygg og god, trives hos besteforeldre og i barnehagen og klarer seg fint uten oss forelde en stund nå som hun har blitt 2,5 år. Så noen bortskjemt, klengete unge har vi ikke fått, tvert imot. Hun er selvstendig og trygg, og det tror jeg faktisk har mye med nettopp det at hun VET at vi foreldre alltid er der for henne og at hun aldri må ligge og gråte alene.

[Anonym bruker]

Det er du som evt feiler, ikke de. Det er deg deg evt går utover, ikke de. Dermed burde de heller ikke blande seg.

 

Jeg bare lurer; har du lest noe negativt om så mye bæring også? Eller bare positivt? Jeg har nemlig også hørt mye negativt, mødre som angrer når barna er større osv. Ikke ment som kritikk, jeg bare lurer.

[Anonym bruker]

Hun blir nok veldig trygg og god. Men blir muligens veldig "godt vant" etterhvert også.

Vi bar og bar da sønnen vår var baby, og tok ham opp nesten med en gang det var noe sutring. Jeg angret litt etterhvert, for han klarte overhodet ikke å roe seg ned på egenhånd, og jeg ble utslitt av all bæringen.

Vi venter nr. to nå, og jeg har bestemt meg for å tåle at babyen ligger og sutrer litt denne gangen. Men klart, babyer skal ha masse kos og nærhet!

[Anonym bruker]

Så lenge ungen får utvikle motorikken ved å ligge på magen på fang/soffa og gulv, så ser jeg ikke problemet med å bære på henne ellers. Jeg gjorde det med sønnen vår, han er nå 7 månder, og er ikke bortskjemt med det hvertfall, når han ble 4,5 mnd, så startet han å misslike å bli bært i sjalet, og ville helst få ligge på gulvet eller lignende å pludre for seg selv, nå er det greit å bli bært innimellom, men han sier klart i fra når det er nok..

Når det kommer til det med gråtingen, så går det helt fint at de ligger litt, om de konstant blir plukket opp med en gang, så vil de nok ikke lære å finne roen på egen hånd, men skal sies at vi ikke startet med dette før gutten vår var nesten 5 månder, da startet vi med det at han lå i ca 1-2 minutter å gråt før vi plukket han opp, også økte vi veldig sakte på de minuttene. Nå ligger han å småsutrer, men finner selv roen innen 5-8 minutter, går det over 8-10 minutter så plukker vi han opp og bysser han til ro, så fort han slutter å sutre, så legger vi han ned igjen. Om han derimot stor "vræler", så plukker vi han opp med en gang, for da vett vi at noe er galt for han, for han har jo lært å finne roen selv nå.

[Anonym bruker]

Du, sånn er det hos oss også.. Klikker snart! Det er JEG som velger å bære på han, det er MEG det går utover seinere.. ikke de.

 

Særlig bestemor, hun har 8 unger (og derav verdensmester i følge hun selv) Skjønner jo at hun har en del erfaring, men jeg velger å bære fordi jeg syns det er kos og ungen liker det også!

Nå venter jeg nr 2 og HVER gang jeg er innom de får jeg høre

"Nå må du ikke gjøre samme feilien som du har gjort med gutten din nå da, stakkars gutten fikk jo ikke sove fordi du bare gikk å bar på han. Han må bare ligge å skrike!"

 

Gutten vår hadde en del luft smerter i magen og det virka som om det lindra smertene når jeg gikk og "byssa" på han. Skal jeg la ungen ligge å vri seg i smerte når jeg egentlig kan gjøre noe med det, fordi at ungen må vende seg til å ikke bli bært da???

 

Nei, man må bare gjøre som man selv føler for. Man kjenner ungen sin best uansett, men skjønner absolutt at det er vanskelig å lukke ørene for sånne kommentarer hele tiden

[Anonym bruker]

Vi bærer også mye på lillingen. Han får ligge på gulvet og bable hver dag, men ellers bæres han mye.

Han tåler helt fint å ligge halvtime på gulvet alene uten å bli sint/ensom, så lenge vi prater til ham mens vi går forbi, eller fra sofaen.

Har heldigvis ikke fått noen kommentarer på det fra verken svigerforeldre eller mine foreldre.

Vi plukker også opp når han knirker litt, prøver først å stryke litt på ham, gi smokk osv, men når det er klart at han ikke vil sove mer, så tar vi ham opp.

Synes det er helt greit.

 

Gjør det du synes er riktig for ungen din.

Det blir menneske av henne også, selv om "du skjemmer henne bort" )

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest noe direkte negativt om bæring egentlig, men jeg forstår jo selvfølgelig at hun ikke kan henge der hele tiden for da vil hun jo ikke utvikle seg. Jeg bærer henne nok kanskje mye mer enn de andre på barselgruppa og mine venninner har bært sine, men så har vi på den annen side ingen vippestol og hun tilbringer lite tid i bilsete og barnevogn, så jeg tror faktisk ikke hun er på gulvet og i mageleie noe mindre enn de andre babyene. Hun er sterk i nakken og holder hodet sitt oppe ganske lenge av gangen allerede.

Jeg tenker at det ikke kommer til å bli et problem å venne henne av med bæringen. Det kommer til å gå gradvis og nesten helt av seg selv etterhvert som hun vokser og blir mer interessert i å leke og bevege på seg. Men her er visst verken min mor eller svigermor enige og mener jeg kommer til å en konfirmant som henger i bæreselen.... :-(

Ang å la de sutre litt så er jeg forsåvidt enig i det, babyer tar ingen skade av å ligge og klynke litt. Men jenta mi sutrer ikke eller smågriner, hun liksom bare starter å gråte høyt og voldsomt med en gang, og hvis jeg ikke tar henne opp da så går det over i skikkelig vræling på under 10 sekunder. Da er hun urolig, svett og varm og kavete, vanskelig å amme og sovner uten å bli mett. Så jeg har bare funnet ut at det fungerer best å ta henne opp med en gang hun begynner. Jeg regner med at dette er noe som kommre til å forandre seg av seg selv når hun blir litt større, så jeg bekymrer meg ikke for at hun blir bortskjemt av det.

[Anonym bruker]

Gjør som du synes er best. Bare en liten ting - pass på at hun også får ligget på gulvet (på en matte/teppe etc). Hun trenger å styrke rygg/mage også!

[Anonym bruker]

Kos deg med babyen din og steng ørene for maset til de gamle kjerringene som har utdaterte ideer om samspill med baby. Og for all del; TA OPP BABYEN når han gråter. Da blir han trygg og fornøyd. Gamle kjerringer gamle ideer! STENG ØRA Det er du som har rett!!!

[Anonym bruker]

Jeg har 3 venninner som har båret mye. Ingen av de har hatt barn man kan legge til å sove i vogna på kvelden når de er borte f.eks. Jeg personlig hadde ikke orket, men vi er forskjellige. Jeg har mange barn og setter stor pris på at de kan ligge og sove i vogna noen timer ad gangen. De får selvfølgelig masse kos, amming og nærhet i tillegg. Jeg lar heller ikke barna ligge å gråte lenge uten å ta de opp, selv om det nødvendigvis blir noen minutter innimellom når man har flere som trenger omsorg. Men dette er det et minefelt og mene noe om, men vi gjør alle det vi selv er komfortable med og det er bra.

[Anonym bruker]

Gjør som du vil, du kommer nok ikkje lett unna når barnet vil beres til søvn.

[Anonym bruker]

Alle har sine meninger og erfaringer om dette, og man må få dele de, og mase om det og presse de på deg er derimot ikke OK. Så lenge mor og svigermor vet at du har hørt dem bør du stole på at du er kompetent nok til å ta dine egne avgjørelser for deg og ditt barn.

 

Jeg er selv negativ til overdreven bruk av bæring etter å ha sett venninner som er ivrige bærere med ti ulike bæresjal og platinamedlemsskap i tett Inntil. Ingen av barna der sovner alene, vil ligge i vogn ol. De skal løftes og bæres hele tiden selv som to åringer. De som har fått flere barn er ikke like ivrige brukere av mei tai'ene sine for å si det sånn...

 

Men det høres jo ut som om du har en fin balanse mellom bæring, ligging på gulv og vognbruk. Man må lære av sine egne (evt.) feil, og det høres ut som om du har kontroll:)

[Anonym bruker]

jeg bærte ikke så mye på mini da jeg hadde et helvetes hastesnitt som gjorde drittvondt i lang tid (unnskyld språket, jeg er bare så bitter!) Men, vår er verdens tryggeste fordet. Han har ligget mye på gulvet, i bagen på vogna osv, han har selvsagt vært mye på fanget mitt, emn måtte jeg gjøre noe, måtte han ligge i bagen/på gulvet. Jeg klarte rett og slett ikke å bære ham.

 

Jeg tror ast barnet blir det det er jeg. Man kan bare forme barnet så langt. Et barn kan være mer usikkert enn andre og vice versa, og med unntak av der det begår omsorgssvikt, så blir ikke barnet verken det ene eller det andre pga bæring eller ei.

 

Men å løfte opp barent når det gråter, det ser jeg på som en selvfølge. Gråter barnet kommuniserer det med oss voksne, og da er det rimelig frekt å ikke svare Men man trenger ikke å "dulle og dalle" for hvert klynk, man kan fint løfte opp og snakke litt for så og legge ned igjen. Evnt ta samtalen på gulvet sammen

 

Foreldre må virkelig roe seg ned når det kommer til "riktig og galt" altså. Såfremt barnet ikke blir utsatt for svikt av noe slag, så skal det godt gjøres å ødelegge babyen fordi man ikke bærer riktig antall minutter, eller bærer for mange minutter

[Anonym bruker]

Jeg bærte mye på min jente når hun var baby, ammet henne i vår seng, tatt henne opp med en gang det ble gråting etc. Alt dette var kjempefy i følge mange, og mange mente også at hun aldri kom til å ville ligge i egen seng etc.

 

Resultatet her i huset er en kjempetrygg smårolling som sov fint i egen seng fra den dagen hun ble plassert der. "alle" ( de som får lov av oss) klarer å legge henne, hun er utadvendt og blid. Hun har selvsagt vært endel på gulvet også og ligger ganske langt frempå motorisk.

 

Følg magefølelsen du, det er gjerne det beste. Din unge, ditt "problem"

[Anonym bruker]

Du velger selvfølgelig selv hvordan du vil ha det og hvis det senere skulle vise seg at det var feil, og du får en unge som ikke vil roe seg uten bæring, så kan du bare håndtere det da. Er ikke så farlig som alle skal ha det til å gjøre noe feil. Det er uansett prøving og feiling, selv med nr 4 for alle ungene er forskjellige.

 

skulle ønske jeg ikke jobbet så hardt for å gjøre alt korrekt i begynnelsen med min første. det var bare slitsomt for oss alle og unødvendig. Nei gjør det som føles rett å ta konsekvensene enten de er gode eller dårlige. det ordner seg uansett til slutt.

[Anonym bruker]

Helt enig med de andre. Ikke bry deg om andres meninger om hvordan du gjør ditt og datt med din unge. Ungen din er heldig som får kose med mamma når den er så liten. Folk skal hele tiden kommentere og påpeke og si sin mening når det ikke er behov for det. Vet ikke hvorfor, men la nå foreldrene lære barna sine og kjenne. Blir ungene ekstra skrikete når soverutinene skal innføres så blir de det. Men man kommer jo over den kneika og. Hvorfor skal man ikke være kosen med de ekstra små? De blir store fort nok og da blir det ikke sjangs til så mye kos. Alt det som de påpeker med det du gjør for barnet ditt det må du få lov å finne ut av selv. Med mindre du ønsker konkrete tips og råd fra dem. Blir så lei av sånne folK!