Fødselsmerter...

[Nummer2.2014]

Er det noen av dere som synes 2. gangen var mindre vondt enn 1.? Jeg lurer på om det er sånn at når man føder 1.gangen så vet man ikke hva man går til og da blir litt "sjokkert" over hvor vondt det er, og at man da husker smertene godt til neste gang. Og neste gang tror man at det er vondere enn det egentlig er?

Også lurer jeg veldig på hvordan smertene er og hvor det gjør vondt.

Hadde blitt veldig glad for svar

[Lykkelig_4♥♥♥♥]

Alle opplever smerte forskjellig! Personlig synes jeg den andre fødselen var like smertefull som den første, selv om nr 1 ble tatt med vakum, og jeg revnet mye....

Med nr 2 ble jeg utslitt, masse rier med drypp som ikke ga noen fremgang. Smertene overveldet meg, og jeg lå rett ut og skrek... Mistet all kontroll, en veldig vond opplevelse. Misunner de som har fine fødsler, for det har ikke jeg. Har ingen forhåpninger til at den tredje blir noe bedre!

[Lycklig 2 barnsmamma]

Det hade jag också!! Blev igångsatt med nr 1 och det kändes som en låååångsam död... Men när det väl kom igång var det inte såå ont. Så är väldigt spänd kan du säga!

[Knotten & lille persille]

Med første var jeg nok mer redd og anspent enn med nr 2. Syntes likevel at fødselen var overkommelig sånn i ettertid, hadde lystgass som smertelindring.

 

Med nr 2 visste jeg hva jeg gikk til og var mer avslappet.Først i overgangsfasen ved 9-10 cm følte jeg at det var fryktelig vondt.Rakk ingen smertelindring denne gangen heller. Overgangsfasen varer jo ikke så lenge så alt i alt var det også en fin fødsel. Begge mine fødsler har startet naturlig og vært fort gjort så jeg har vært heldig. Er spent på hva 3.mann har å by på:-)

[Petrinemor]

Hvis det er som en langsom og smertefull død, altså helt hinsides.. Hvorfor er da dette noe folk gleder seg til? Det mest fantastiske noen har opplevd, det mest grusomme andre har opplevd.. Blir forvirret som førstegangs, og ikke minst nervøs når jeg hører om sånne opplevelser.. Uff! Å ligge å vri seg i smerte og skrike, å samtidig føle det som en smertefull og langsom død hørtes ikke godt ut :-/

[Madam-mim]

Man føder igjen fordi man får noe helt fantastisk ut av denne grusomme smerte opplevelsen, nemlig å bli mor til et nydelig lite barn:)

 

Har bare født en gang, ble satt i gang, og fra første rie til hun var ute tok det 2,5 time. Smertene satt for meg først i ryggen som kraftige menssmerter, etter litt gikk det over i mage. Alle opplever dette forskjellig. Ettersom fødselen min gikk så fort rakk jeg ikke annet enn lystgass som smertestillende, men jeg må si det var smerter fra helvette for å si det sånn. Det var ikke noe særlig pause mellom riene og de var så intense at jeg som andre også ikke kunne bevege meg, skrek av full hals og mistet vel litt bevisthet noen øyeblikk. Ikke for å skremme, men det er en vond opplevelse. Nå skal jeg føde igjen, og vet at det kommer noe veldig godt ut av det:))

 

Også finnes det jo epidural!

[miepia30]

jeg har alltid gledet meg til fødsel, ikke et snev av fødselsangst, vært med på kanskje 200 fødsler så føler meg veldig trygg på fødselsforløp kan man si. Og jeg visste jo at det kom til å gjøre vondt. Men hadde jo sett at alle kommer gjennom det, ungen kommer ut hos alle sammen. Men skal innrømme at jeg ble skremt over hvor vondt det gjorde. Det går ikke an å forestille seg. Det kom til et punkt hvor jeg besvimte et par ganger. Det er helt hinsides. Jeg ropte at jeg kom til å hoppe ut av vinduet osv hvis det ikke var noen fremgang i fødselen. Men da jeg var på det stadiet hadde jeg heldigvis 8 cm og det er ofte da det er verst, mellom 8-10. Så jeg holdt ut. Trykkinga var også vondt men på en annen måte, men da var jeg bare så klar for å bli ferdig med vondtene at jeg ga alt og fikk han kjapt ut på et kvarter.

 

Gruer mer til fødsel nå faktisk ettersom jeg nå vet hvor vondt det blir.

Jeg vil allikevel ikke ha epidural denne gangen heller, skal føde på ABC.

 

Men smertene er så fort glemt etterpå! Og for en premie man får!

[september troll på vei;)]

Jeg har bare født 1 gang. Men jeg må med hånda på hjertet si at det er helt forferdelig vondt!!! fordi jeg måtte opreres og ikke fikk den gode stunden med far og barn etterpå, sitter liksom smertene som et veldig sterkt minne hos meg.

Men det er jo utrolig hvor individuelle disse opplevelsene er! Noen føler seg som urkvinner, og andre tenker at de vil dø! Og noen er sikkert midt i mellom;)

Syns at pressinga var det beste! Da gjorde jeg noe konkret liksom! Og måtte ikke bare ligge og ta imot alle vondtene.

 

Men vi velger jo å gjøre det igjen og igjen! Ingen har noen gang dødd av smertene! Og Premien og det man føler for det lille mennesket man har skapt er jo heeeeelt ubeskrivelig!

lykke til, til oss alle;)

[DenTredje]

Første gangen var jeg bare spent og gledet meg til å føde. Trodde jeg var en av de som taklet smerte bra, og tenkte at dette går nok bra. Smertene kom som et sjokk på meg. Det var helt umulig å forberede seg på, da jeg ikke ante at det gikk an å ha så vondt! Jeg bare lå på gulvet og var helt ukontaktbar, og gikk inn i en veldig rar likegyldig tilstand. Hadde stormrier uten pauser i 16 timer. Fikk epidural som virket sånn passe de siste 4 timene, men da kjente jeg ikke helt når jeg skulle presse, ble klipt, vakuum og mange leger som løp avgårde med babyen. Gikk bra da.

Så denne gangen gruer jeg meg en god del. Prøver å tenke på "premien" og at det sikkert blir bedre denne gangen. Men de smertene... huff, kan ikke si jeg syns det er så spennende akkurat....

Smertene sitter i nedre del av magen og ryggmargen. Det er som ekstreme menssmerter, bare som om det er kniver som farer opp og ned magen og ryggen..

[♥tosmåtroll♥]

Huff stakkars...nå skremmer vi de som ikke har født før...men ja det er veldig vondt! Men alle opplever fødselen forskjellig. Jeg synes ikke åpningsfasen var det verste, og hadde stor hjelp med epidural og lystgass....og følte jeg klarte å puste meg bra igjennom riene uten å miste kontroll. Prøv å behold roen og stol på at kroppen klarer det riktig...jobbe med riene ER viktig! Selve pressinga er et annet kapittel...men jeg hadde uflaks, og fikk en liten som satte seg fast og ikke ville ut...kom til slutt etter 1,5 times pressing! Håper denne fødselen blir noe lettere utdrivingstid gitt....

 

Noen med lettere 2 gangs fødsel med tanke på pressetiå???

[nytt bøllefrø i okt]

Jeg er telles nok ikke for mine fødsler varer lengre og blir verre og riene mindre effektive, men nå vet du hva du går til så nå tar du vel pusteøvelsene mer alvorlige og øver på å konsentrere deg på puste. Det skal hjelpe:)

[nytt bøllefrø i okt]

Jeg er telles nok ikke for mine fødsler varer lengre og blir verre og riene mindre effektive, men nå vet du hva du går til så nå tar du vel pusteøvelsene mer alvorlige og øver på å konsentrere deg på puste. Det skal hjelpe:)

[junijente2011]

Jeg har kun født en gang,men jeg synes nå fødselen ikke var i nærheten så vond som jeg hadde trodd den skulle være.. Ja,riene er vonde,noe av det vondeste jeg har vært med på,men ikke vonde nok til verken skrik eller besvimelse! Og i tillegg varer de ikke så lenge og man har pauser imellom hvor det ikke gjør vondt i det hele tatt! Og pressinga synes jeg egentlig bare var godt rett og slett... Håper noen førstegangs leser dette!!Ikke gru dere!! Hadde heller ikke noen form for smertelindring. Selvfølgelig opplever man ting forskjellig fra person til person,ville bare ha fram at fødsel ikke behøver å være helt forferdelig!

[junijente2011]

Føles forresten som veldig kraftige menssmerter/sammentrekninger. Hos meg begynte de i magen,så rygg i tillegg til mage,og deretter kjente jeg det godt nedover i lårene også.

[Petrinemor]

Er det jeg har hørt mest.. at riene er som sterke menssmerter, og at de er helt ufattelig vonde.. men at du får pauser der du ikke har vondt i det hele tatt. Har hørt at mange mener at åpningsfasen er den vondeste også.. og at epidural hjelpe så masse at det ikke blir helt jævlig..

Så er det de som mener de kom til å dø av smerte, men de hører jeg mye mindre om i grunn. Kanskje fordi jeg ikke vil høre, hehe..

Men ingen vil jo gå over tiden, så så jævlig kan det da ikke være. For jeg vil gjerne gå over tiden hvis det er så jævlig at man ligger å vrir seg i smerte og tror man skal dø. Da skulle jeg gjerne hatt keisersnitt også

[Lycklig 2 barnsmamma]

Absolut inte meningen att skrämma någon!!! Förlåt! Men jag för min egen del blir otroligt provoserad när man ser på föde programmet från USA. Hade jag sett på det innan min första födsel där de ger så mycket epidural att de inte känner något - då hade jag fått mitt livs chock!

Och ja, jag gör detta igen för man vet resultatet jag glädjegmig sinnsykt till ögonblicket när lille gutt kommer på bröstet - hade tatt 10 sådana födslar som jag hade sist gång för att uppleva det. Finns inget bättre!!

[Beibifot er blitt Storebror]

Må si meg 100% ening i føde programmet fra USA er helt urealistisk. Fatter ikke di gidder å vise sånne programmer. Men uansett...fødselssmerter.... En ting som jeg ble sjokka og totalt uforberedt på var, med en gang ungen kom ut var ALLE smerter borte på sekundet. Personlig kjente jeg ikke noe til morkaka, den ble presset ut av ei jm på ett trykk. Peip litt når hu skulle sy ett par sting, men henta meg fort inn igjen. Der lå jeg å aoa meg for å bli sydd, når jeg nettop hadde født. *pingle*

Å jeg gleder meg igjen til siste fødselen, det er bare magisk hele seansen.

[Light of my life]

Uff, gruer meg veldig til smertene merker jeg.. Er livredd for å få helt panikk og besvime :-(

 

Prøver å fokusere pá at jeg gleder meg til å få lillefrøken i armene, men huff gruer meg veldig samtidig.....

[respektatauten]

jeg kan prøve å ikke skremme deg!

 

da jeg fikk første var ikke smertene noe å ta på avveie for, jeg kom inn på sykehuset og hadde 5cm nesten uten å merke det.. jeg kjendte jo riene, men de var mer ubehagelige enn vonde..

 

jeg fikk klyster og i det jeg satt på do gikk vannet.. etter dette tok det seg opp veldig og jeg hadde 5 rier som varte i 60 sek i løpet av 10 minutter.. slik gikk de neste 2 timene, altså med regelrett konstante rier! Jeg var også en av dem som på forhånd tenkte at jeg kom til å dø av smertene selv om jeg har veldig høy terskel fra før.. jordmor var bekymret for meg, men jeg taklet smerten på den måten som var mest naturlig for meg.. jeg gikk litt inn i meg selv og pustet dypt og rolig gjennom toppene.. jordmoren mente det var bedre å puste fort og ukontrollert.. men for meg hjalp det å fokusere på å puste rolig på min måte..

 

smertene i seg selv satt ikke nevneverdig i magen eller ryggen, men beit skikkelig i lårene! det kjendtes ut som når en har krampe i leggen, bare at de satt konstant i begge lårene! mulig det var fordi jeg sto og gikk og aldri lå i senga før pressriene.. men dette fungerte best for meg!

 

ellers hadde jeg rett, jeg har høy smerteterskel og jeg klarer å kontollere og takle smerten på en god måte uten å skremme meg selv, min mann eller den stakkars dama på naborommet! det var ikke så vondt som jeg hadde trodd, og jeg gler meg virkelig til neste gang! fødselen var en veldig fin opplevelse der jeg lærte MYE om meg selv!

[lille frø, mor til to]

For min del var første fødsel helt forferdelig vond. Der måtte jeg ha epidural.

2. fødsel var en fantastisk fødsel, her hadde jeg ingen former for smertelindring. Jobbet kun med pusten.

Jeg opplevde fødselen som noe helt fantastisk. Og den var over på litt over 2 timer.

[Light of my life]

Alltid på tur..... : Takk, oppløftende å lese om en fin fødselsopplevelse også