Jeg trenger hjelp.....sliter med min datter

[Anonym bruker]

Hun er 7 år, men allerede er det nesten så jeg vurderer på om hun bare skal flytte til sin far.

 

Ta i dag f.eks. Hun fikk frokost, jeg smører ferdig, med pålegg jeg VET hun spiser, og spør etter det hele tiden. MEN i dag, NEI, vil ikke ha det på og nekta å spise frokost. så jenta gikk på skolen uten mat i magen.

Hun gidder ikke børste håret, så det står som en høysåte rundt hodet, fikk børsta det litt, og fletta det.

 

Andre ganger gidder hun ikke kle seg, svarer meg frekt når jeg snakker til henne, og gidder rett og slett ikke høre.

I helga fikk hun ha overnattingsbesøk, men det er siste gang. De skulle få ligge å se på film på kvelden, og de var helt i ekstase. Men da det kom til stykket så satt hun seg ned å surmula og ville ikke se film, satt å gråt inne på rommet osv... og det her UTEN GRUNN!!!!!

 

Vi har det veldig koselig når hun er på humør, men slår hun vrangsiden til(min 2-3 ganger daglig) så blir det sånn her.

Jeg er LEI.

 

Så i dag sa jeg at du kan bare flytte til pappa, for jeg orker faktisk ikke ha det sånn her hver bidige morra. Anger på at jeg sa det, men jeg mente det igrunn litt også. Hun var ikke sånn hos han sa hun.

Men jeg kjenner jeg klarer ikke det her mer. Har hatt et sånt helvete med henne(ja, har vært et helvete, og vært mye værre enn det her) i mange år.

HVA GJØR JEG????? jeg trenger IKKE kjeft, jeg trenger RÅD

[Anonym bruker]

Hun er som du sier bare 7 år. Og hun er nok kommet i den prepubertale fasen, for alt du skriver, høres kjent ut Nå er jenta mi 10 år, men den der fasen har vi vært gjennom, og er vel litt i den enda. Du må bare tilpasse littegranne, og ikke vente at hun oppfører seg som et lite barn lenger

 

Hun trenger ikkje kjeft hele tiden, hun heller, vet du. Hvorfor gikk hun til skolen på tom mage i dag? Ville hun ikke ha noe annet? Lær deg å spørre først hva hun vil ha. I dag gjorde du det ikke, og hun ville ikke ha det du laget til. Så bare spør henne, selv om du som regel vet svaret

 

Den der gråten i helga, kan ha blitt utløst av en liten ting, et ord eller noe som gikk henne litt imot, uten at du vet eller at hun vil si det til deg.

[Anonym bruker]

Sitter bare å griner her hjemme, dårlig samvittighet.

 

Nytter ikke å spørre hva hun vil ha på maten, hva hun vil ha på nista osv...hun vet ikke, og får ikke bestemt seg.

Ja, hun gikk på tom mage i dag faktisk. Jeg orker ikke krangle på morran noe mer.

 

 

[Anonym bruker]

Det du må gjøre er å gi datteren din konsekvenser for den dårlige oppførslen sin.

 

F.eks gi henne time-out eller ta fra henne goder.

 

Jeg har time-out på mine barn og det funker knall bra her ihvertfall. Og etter time-outen så setter jeg meg rolig ned med dem og forklarer hvorfor man ikke kan oppføre seg sånn og spør om de forstår, så gir jeg en klem og sier alt er bra og jeg er glade i de.

 

Ellers er jo din datter så stor at om hun oppfører seg dårlig kan du si at pga det, så får hun ikke se TV eller får ikke ut og leke med vennene sine eller hva enn hun vil savne. Å så gjelder det å holde det man har sagt!

 

Lykke til og håper det ordner seg:)

[Anonym bruker]

08:17 igjen her

 

Må bare tilføye at det er viktig at du prater rolig og imøtekommende til henne, og spør "hvorfor sitter du og gråter? Du gledet deg jo så til å se film ikveld. Er det noe som er galt kan du fortelle det til mamma, så kan jeg hjelpe deg."

 

Lillesøstera mi er litt sånn. Og når hun er her så hjelper det for henne at jeg "hører" henne. Så pleier hun fortelle hva som er galt. Ofte en filleting, men de blir jo lei seg. Så kan du trøste henne og si at det går så bra eller noe i den duren:P

[Anonym bruker]

Ja, får prøve det

 

Blir bare så utrolig frustrert.

Skal på jobb også, frister ikke så mye å gå på jobb med rødkantete øyne akkurat

 

Men takk for svar, skal snakke med ho når hun er hjemme fra skolen.

 

[Anonym bruker]

ser 08.09 skriver at du skulle spurt henne hva hun vil ha..

vel der er jeg IKKE enig.

barn er ikke modne nok i hodet til å bestemme seg for rett ting. det ser du jo sikkert selv siden hun ikke klarer å bestemme seg eller ikke "vet" hva hun vil ha på.

 

da jeg vokste opp så måtte vi spise det vi fikk. og ferdig med det! ville vi ikke ha det så fikk vi skylde oss selv.

 

jeg er, som du sikkert skjønner, ingen spesiell fan av den utviklingen barneoppdragelsen har tatt..

jeg mener at barn bør ha klare grenser og negative handlinger skal få konsekvenser.

synes det blir helt feil å dulle med ungen når det egentlig er ungen som oppfører seg på en uakseptabel måte.

 

hvordan er du ellers med henne?

er det hun som vanligvis går seirende ut av en kamp?

er det noe du kan gjøre for å få henne til å forstå at hun ikke alltid er 1.pri..

 

og hvordan er det hos faren?

ofte når unger blir sånn så kan man se at de har tilnermet ingen grenser hos den forelderen de er hos minst..

så dersom han lar henne ture frem som hun vil så kan dette spille en stor rolle i ditt hjem..

 

Lykke til!

sender en varm tanke til deg.

[Iiiiik]

Uff, dere er ute og kjører hører jeg. Du er sliten, forventer det verste og også småtingene gir deg en bekreftelse på at hun er "håpløs" og at ingenting er godt nok for henne.

 

Som en annen her var inne på. Dette er 7-åringer. De vokser seg til, krever selvstendighet, vil gjerne mestre og veksler mellom glede og enorm skuffelse. Min første var sånn da han var 6-7 år og min nummer to som nå er 6 er også nokså krevende.

 

Det er viktig at det er du som er den voksne, ikke la deg styre for mye av hennes ups and downs. Sett deg ned med henne i fredstid og gå igjennom hva du forventer av henne. Kle på seg og spise før skolestart er et minstemål. At du lot henne gå på skolen med tom mage, går ikke bare utover henne, men også læreren og klassekameratene hennes... Jeg har tro på belønninger mer enn straff og konsekvenser. Gjør en avtale med henne om at gode morgener gir en stjerne på et ark og at fem stjerner gir rett til å velge middag eller å se en film med mamma e.l.

 

Å si at da kan du bare flytte til pappa, er feil! Det vet du sikkert selv også. Det kan hende at det er best for henne å bo hos faren, det vet jeg ingenting om, men bosted skal bestemmes av deg og faren og ikke knyttes opp til hennes oppførsel. En slik trussel gir henne sannsynligvis grunn til å lure på om du virkelig elsker henne og det er det verste hun kan ta med seg i bagasjen ut i livet...

[Anonym bruker]

Ok, jeg har også en sterk datter. Har jeg ikke kontroll så tar hun den. Her er mine tips.

 

Hva liker hun best å gjøre, holde på med npr hun ikke er på skolen? DET tar du fra henne som en konsekvens på dårlig oppførsel.

 

Bli også enig med henne på forhånd hva som er dårlig oppførsel og hvilken oppførsel som vil føre til at hun mister dette godet for hun har ikke hatt disse reglene før så det vil være urettferdig å ikke gi henne muligheten til valg.

 

Når hun da oppfører seg dårlig så gir du en advarsel, tar du deg ikke sammen nå så mister du/så får du ikke (og dette hun liker å gjøre). Fortsetter hun så oppførselen så tar du det. Hun valgte. Hun fikk en advarsel men valgte å fortsette.

 

Vær forberedt på at hun kommer til å gi deg massiv dårlig samvittighet den første gangen - hun kommer til å spille på alle dine strenger. Men vær konsekvent. Ikke gi deg. Ha evt. en konsekvens for videre tress, f.eks. om hun blir stygg i kjeften etter hun har fått sin konsekvens så får hun nok en advarsel - om du ikke slutter med kjeftingen nå så øker vi det fra 1 dag til 2 dager f.eks. at det hun liker blir borte fra henne lengre dess mer dårlig oppførsel hun gir.

 

Alt jeg trenger å si til min datter nå er advarselen. "Fortsetter du nå tar jeg dataen din og da får du den ikke tilbake før om et par dager." Poff - oppførsel over.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Når det gjelder maten, jeg venter alltid en halvtime fra jeg har vekket henne til jeg gir henne mat. Jeg gir henne ikke valg, jeg smører på noe og serverer med et glass juice og et glass melk. Hun spiser ikke alltid alt, men jeg krever at halve brødskiva forsvinner. Du kan bruke konsekvenser her også, bare husk å snakk med henne om det, la henne være med å bestemme konsekvens for å ikke spise noe frokost før skolen.