Hvor enige er du og mannen din i oppdragelsen?

[Anonym bruker]

Jeg tenker f.eks. på tv-titting. Når mannen min har en hjemmedag med ungen vår, så står gjerne tv på hele tiden... Vi har hatt noen diskusjoner på dette. Han bruker også mer kraft når han må si nei eller kjeftelitt. Jeg er ikke tilhenger av å heve stemmen...

[*LillaMeg*]

Vi er ganske like. Har pratet masse om dette før vi fikk barn, og vi har mange av de samme verdigrunnlagene i bunn, så da blir det enklere å være enig her.

 

 

Eneste er at han er nok mer konsekvent enn meg når det gjelder å følge opp ting. Men jeg jobber med saken.

 

Vi prøver å ikke kjefte for mye, for vi tror ikke det funker, men heller si nei, og fjerne fra situasjonen..

[Anonym bruker]

Vi er veldig enige heldigvis. Kan ikke komme på noe vi er uenige i.

 

Tv står sjelden på her hjemme, hverken på dag eller kveld. Det er svært sjelden at noen av oss hever stemmen, tror ikke vi har gjort det til barna så langt. Vi er begge rolig anlagt, og jeg føler ikke det hjelper å heve stemmen. Men jeg er tilhenger av å være tydelig og mene det jeg sier.

[Anonym bruker]

Overraskende enige. Hadde snakket veldig mye om hvordan vi ville ha det før jeg i det hele tatt ble gravid, så har ikke vært behov for de store diskusjonene i ettertid.

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Vi er stort enige om det meste. Han hever kanskje stemmen litt mer enn meg, samtidig som han gjør det VELDIG sjelden. Stort sett er han bare bestemt i stemmen.

 

Han lar tv'n stå på hele tiden. Men jeg tror bare man må akseptere at på noen områder har man forskjellig syn på ting. Når han er med barna så kan tv'n stå på, også forsøker jeg og skru den litt av innimellom ellers. Men jeg er ikke hysterisk på dette med tv-titting eller tv. men jeg synes det er unødvendig at tv'n står på og summer hele dagen. Er jo litt støyete og tror ikke det er helt bra.

 

Synes det er greit at man kan gjøre ting litt forskjellig. pappa må få gjøre det på sin måte når han er hjemme med barna og jeg gjør det på min måte

[Anonym bruker]

Vi er enige i alt, unntatt slåing. Jeg mener at det ALDRI er greit å slå andre, selv om sønnen vår blir slått først (av andre barn, selvsagt). Da sier man fra til en voksen eller bare går ut av situasjonen. Min mann mener (og sier til sønnen vår) at det er helt greit å slå hvis han blir slått først.