Gå til innhold

Dere som er i et forhold...kjenner dere aldri fristelsen?


Anbefalte innlegg

Jeg er sammen med far til mine barn. Vi har det bra sammen og har forlovet oss for kort tid siden. Problemet mitt er at jeg er veldig lite monogam har jeg funnet ut. For hver gang jeg er ute på livet så kjenner jeg fristelsen. Jeg møtte en i går som jeg alltid har flørtet med, han har prøvd seg hver eneste gang vi har møttes, men vi har aldri gjort noe annet enn å flørte og danse. I natt skjedde det samme. Vi flørtet og satt sammen hele kvelden, og danset litt. Men ikke noe mer.

 

Jeg føler likevel at jeg går over grensen pga min forlovede er svært sjalu -men han var på en tilstelning med jobben. Problemet er at jeg ikke klarer å la være å flørte med han, jeg finner han tiltrekkende og han har verdens snilleste øyne. Han er veldig omtenksom og omsorgsfull så hvis jeg hadde vært singel så hadde jeg ikke nølt et sekund. Kommer det alltid til å være sånn, eller kommer man til et punkt der spenningen og fristelsene roer seg? Jeg får mye oppmerksomhet på byen og jeg er ikke flink med å be dem om å gå osv da jeg er en veldig omgjengelig og utadvent person.

Fortsetter under...

Nei, jeg kjenner aldri fristelse. Jeg forsøker ikke å moralisere eller noe, men det du beskriver ville jeg ikke syntes at var OK oppførsel for min mann.

 

På en annen side så er det kanskej nettopp det du trenger for å være lykkelig; å føle deg attraktiv også for andre menn.

 

Mange vil nok også beskrive deg som en luremus...

jeg blir også lagt en del an på på byen, og jeg kjenner definitivt at det frister. Det jeg prøver å trøste meg med når jeg blir betatt av en annen mann er at gresset som regel ikke er grønnere på andre siden, og at spenningen hadde gitt seg der også.

Faktisk ikke. Men nå oppsøker jeg ikke fristelser, heller. Går svært sjelden ut på livet, og føler meg veldig ferdig med by-flørting.

 

Hvis det er et så stort problem, så ville jeg rett og slett sluttet å vanke på steder der fristelsene finnes. Ihvertfall holdt meg unna de personene det gjalt. Går også an å være sosial og utadvendt uten å flørte.

Annonse

Jeg føler meg også ofte fristet. Får også mye oppmerksomhet av menn. Ikke bare på byen, men i det daglige også.

 

De få gangene jeg er på byen nyter jeg oppmerksomheten, og jeg mener det er lov å flørte litt så lenge man vet hvor grensene går.

 

Jeg kunne aldri tenkt meg å være utro mot mannen min, selv om jeg ofte er det i fantasien.

 

Jeg var nemlig utro mot x'en min og erfarte smertelig at gresset ikke er grønnere på den andre siden!! Jeg drar frem dette minnet hver gang jeg blir fristet, og det hjelper meg faktisk til å ikke trå over grensen...

 

Men for meg er det, og har alltid vært, viktig å vite at menn liker det de ser...

jøss...her var det mange prektige...Dette er ikke normen i følge alt som heter statesikker...men det er noget spesielt her inne på DIB;)

 

Ja, jeg kjenner dessverre fristelsen. Skulle ønske jeg var mer prektig.

Ja, men nei:p Ser selvfølgelig at andre enn min mann er attraktive, og at jeg sikkert kunne blitt sjarmert hvis jeg var singel. Når det er sagt så er mannen min veldig kjekk, og i tillegg verdens beste og han elsker meg. Så nei, det frister ikke siden jeg har alt jeg ønsker hjemme:)

Ha ha, ja her var det mye prippenhet:)

Vedder på at de damene som sier de aaaaaaaaldri kunne blitt fristet av en annen mann, har menn som får ståpikk av andre damer minst tre ganger i løpet av en gjennomsnittlig lang handletur:)

Annonse

Helt enig 00:26!

Jeg bruker det forumet som samlivsterapi! Er aldri så overbevist om at jeg aldri, aldri ALDRI skal gå fra mannen min som når jeg leser om dine, mine og våre barn!

Etter er runde der inne fremstår vår lille familie som det beste alternativ i hele verden.

Jeg kan godt flørte litt, danse, le og ha det gøy, men det frister meg overhodet ikke å gjøre noe mer enn det.

 

Mannen min finnes ikke sjalu da, han synes det er gøy at jeg får oppmerksomhet på byen. At andre menn finner meg attraktiv er jo et kompliment til han. Jeg flørter aldri med en mann hele kvelden som du beskriver da, men en liten stund også går jeg tilbake til mannen.

 

Det samme kan mannen min gjøre, og det plager meg ikke i det hele tatt. Vi søker alltid tilbake til hverandre, og er vi ikke ute sammen han vi flørte og ha det gøy før vi går hjem til den andre. Har virkelig aldri følt behov for å bli med noen andre menn hjem, jeg har jo min egen mann hjemme i senga, trenger ingen andre jeg da :)

Å joda,,har nok kjent det!

Har å sittet med en tanke om at nå skal jeg gjøre det slutt for jeg vill "kjenne" på singel livet"

Har vært med samme mann siden jeg var 16år.

 

Men pga den dårlige samvittigheten jeg har fått meg for dette så har ikke jeg vært ute på "rall" på snart 1år.

 

Vi er forlovet å har vært det i 2år,å venter når barn nr2. Første kom for 4år siden...

Fristelser er det overalt :-) Men jeg har virkelig bestemt meg for at jeg vil være med min mann og unngår derfor å leke med ilden. Det betyr mye mer for meg alt det jeg har med min mann enn den berusende følelsen som flørting og oppmerksomhet gir.

 

... nå skal det sies at jeg var 30 når jeg traff min mann... vet ikke om jeg hadde klart å være så rettskaffen i mine unge dager, selvom jeg aldri var utro var jeg en utrolig flørt...

Du må vel selv kjenne på om du oppsøker fare. Har vel møtt mange hyggelige menn, men ikke mer enn det. I begynnelsen av forholdet vårt var jeg mye ute, og det er klart, med litt innabords,og lett for å flørte kan en legge til rette for mye. Derfor valgte jeg det bort. Ikke at jeg ikke kan gå ut, men jeg begrenser meg, og oppfører meg. En skal tross alt vise respekt for det forholdet en er i og den en har valgt å leve sammen med. Jeg kan gjerne snakke og danse med en annen mann hele kvelden , men da passer jeg på å gjøre det klart med en gang at jeg faktisk er opptatt. Er han ikke interresert i åsnakke lenger da, er han ikke så hyggelig, bare ute etter å få f*tte, så da kan det være det samme forr meg. Men det finnes faktisk de som kan ha det hyggelig uten å være ute etter noe også.

Jo, kjenner da fristelsen i blant. Men jeg har lært å skygge banen og ikke dyrke hverken flørtingen eller følelsen. Jeg har jo ikke lyst på noen ny mann, ikke på noen som helst måte, men det er klart det er deilig med oppmerksomhet og vite at det er flere som finner en attraktiv. Nøkkelen er å holde seg unna slike situasjoner som du beskriver hi. Jeg vil gå så langt å kalle det utroskap. Man henger ikke med en annen mann som man liker på den måten en hel kveld/natt når man er i et forhold.

HI!!! Jeg vet akkurat åssen du har det!! Jeg skrev et innlegg her for litt siden om akkurat det samme..

 

Uff det er grusomt egentlig, er jo sammen med faren til sønnen min og vi har det veldig bra sammen. Men det er en speseill person jeg aldri kommer til å glemme. Vi flørter og danser hver gang vi treffer hveradnre på byen, får noen meldionger av han innimellom, og noen ganger har jeg så lyst å bare drite i alt sammen og falle for fristelesen.

Nei, ingen fristelser!

Jeg har det virkelig helt supert sammen med mannen i mitt liv. Føler det fortsatt sånn etter 11 år :-)

 

Forstår ikke at så mange lar seg friste av andre? Og hvorfor par "må" gå på byen hver for seg? Eller reise på ferie hver for seg? Forstår ikke..

Ja, og nei.

 

Det er klart det finnes mange flotte mannfolk der ute, og det er godt å kjenne seg attraktiv. Jeg har ingen problemer med uskyldig flørting, og driver ofte med det, siden jeg jobber på en mannsdominert arbeidsplass, med mange særdeles lekre mannebein. ;)

 

MEN, jeg elsker mannen min over alt, kunne aldri tenke meg noen andre når det kommer til stykket, og vil absolutt ikke være utro. Så noe lengre enn småflørting, går jeg aldri.

 

Nå har jeg en mann som er svært lite sjalu, og det er jeg heller ikke selv, men det har nok mye med at vi er såpass trygge på hverandre å gjøre. Flørting, tøysing og slikt er helt ok her, så lenge man ikke tråkker over grensene med det.

 

Og fantasier får man også lov å ha, så lenge ting forblir der. ;)

 

Ikke nå, etter at jeg traff mannen med stor M :)

 

Før det var jeg alltid utro, alltid på utkikk etter noe bedre. Har en kar jeg har flørta med og hatt sex med hver gang vi har treft hverandre siden jeg var 15 år (jeg er nå 27), selvom jeg har vært i forhold (noe jeg og har vært siden jeg var 15) men aldri etter at jeg traff mannen min :)

Har ikke vært fristet ennå, men har kun vært sammen med mannen min i 4 år og gift i ett da, så kanskje det har noe å si?

 

Datet ganske hemningsløst i 5 år før jeg traff mannen min da; masse på byen, masse dating osv, og fikk flere ganger smertelig erfare hvor mange drittsekker som fins i verden. Var ulykkelig forelsket bøttevis av ganger, og hadde innpåslitne beilere jeg ikke ville ha flere ganger.

 

Så møtte jeg mannen min - en supersnill, kjekk og sexy kar som var mann nok til å vise at han ville ha meg, og som jeg har fått en nydelig baby sammen med <3 Ja, hverdagen har virkelig kommet, vi har våre diskusjoner og subber mye rundt i kosebukser osv, men kunne aldri ha vært utro mot ham!

 

Som andre sier; se inne på Dine barn, Mine barn forumet; ganske så effektivt dersom man er fristet ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...