Trenger fortvilt råd

[Anonym bruker]

Min sønn på snart 3,5 år som jeg er alene med er helt håpløs for tiden. Sutrer veldig og hører ikke etter i det hele tatt. Eksempel går å småsutrer når han snakker, gir beskjed at neste gang jeg sier ifra så skal du legge deg osv. Slik går hele helgene og på ettermiddagene mitt i uken. Det er kun med meg (mammaen) han oppfører seg slik til. Noen mener at jeg bør være strengere, noe jeg føler selv jeg er og andre mener at han er meget følsom unge og vil bare ha oppmerksomhet. Men føler selv at jeg ikke klarer å gi han mer oppmerksomhet, leker inn i mellom med han og når jeg lager middag så hjelpe han meg gjerne. Merker selv at det er en dårlig følelse når man går å gleder seg at helgen er over slik at jeg får han i barnehagen og at jeg kan slappe av på jobb. Jobber som lærer så er ikke noe rolig hverdag heller. Når han holder på det værste klarer jeg ikke å holde meg rolig. etter 3-4 gangen jeg sier ifra så renner det over for meg, sier til meg selv at jeg må prøve å være rolig men sliter veldig på slutten av dagen. Mitt i uka så går det greit men i helgene så er det skikkelig sur stevning i hus. Bare i helgen har jeg skreket i smug slik at han ikke har sett meg, vet snart ikke hva som er best for meg og min sønn.

 

Noen som har noen tips og råd, er takknemlig for alt, har i løpet av helgen begynt å blitt desperat.

[Anonym bruker]

Er han 3.5 år, så forstår han sikkert om du sier til han at han må prate vanlig, for når han prater med sutrestemma si forstår du ikke hva han sier:)

 

Ellers er det bare å være konsekvent. Det er nok bare en periode:)

 

Ellers sympatiserer jeg med deg. Er i samme bås, med unntak av at barnet er 1.5 år yngre - så det skjønner ikke like mye:)

 

Men jeg er også litt slik "endelig er helga over" så jeg også får litt fri;)

(Er også lærer;)

 

[Anonym bruker]

Vær konsekvent ja og si klart ifra at du ikke svarer han når han sutrer og at det er mye lettere å si ja til han når han snakker normalt.

 

På ettermiddagen kan du jo forsøke med noe lett mat når du henter han i barnehagen, husk at barn sutrer lettere om de er trøtt eller sulten.

[Anonym bruker]

Takk for svarene. Skal prøve på det enda mer med at han må snakke med normal stemme. Har prøvd det tidligere men har kanskje ikke hver bestemt nok påakkurat det.

[Anonym bruker]

Som de andre sier; du må være konsekvent. Det kan være at du "føler" at du er konsistent i forhold til grenser, men at du ikke er det allikevel.

 

Rådet om at du skal gi beskjed om at du ikke akter å svare når han sutrer, er veldig bra. Og da må du være konsekvent i forhold til det. En 3,5 åring forstår godt hva du sier og mener. Antakelig har han kommet inn i en dårlig stim der denne sutringa har blitt en (u)vane for ham.

 

En annnen viktig ting er å "overøse" ham med positiv oppmerksomhet når han ikke sutrer. Gi ham masse skryt og lys opp når han oppfører seg sånn du ønsker.

 

Det går seg til. Husk at vi som er alene må være tydelige og konsekvente på de tingen vi synes er viktig. Det går ikke an til å "slippe opp".

Og når ungene vet at du mener det du sier, så blir det mye mer harmoni i hjemmet.

 

Jeg er alene med 3 små (i 2 år nå) etter at faren deres døde (2 i bhg en på skole), og det går bra! Det er krevende å ha full jobb og 3 små, men med god planlegging, en tydelig og konsekvent voksen og barn som skjønner tegninga, så har vi et fint liv.

 

Lykke til!