Hjertesukk fra alenemamma..

[Anonym bruker]

 

Ville bare lufte mine tanker bittelitt her inne. Gjorde det slutt med faren til jentungen grunnet en laang periode der han tråkket ned på meg. Kallte meg stygge ting, kjefta på meg foran barnet selv etter jeg forlot rommet og han løp etter meg for å kjefte mer. Han ble fysisk én gang, og noen mnd etter det.. Så klarte jeg endelig å løsrive meg fra han! Etter mange mange ganger der jeg hadde lovet meg selv "en gang til så forlater jeg han". Nå er han egentlig en flink pappa, men ikke et kjæresteemne i det hele tatt. Han stiller ikke opp lengre for jentungen vår som fyller 3 år. Hun spør ikke etter han heller, så det er like greit. Jeg dater en ny mann, men sliter med datingen. Synes det er vanskelig å vite hva han er ute etter, redd for å bli såret.. redd for at jeg skal havne inn i et nytt forhold slik som mitt forrige var. Hverdagen vår er tøff nok på de lengste dagene, jeg studerer fulltid og må komme noen minutter for sent grunnet levering i barnehage og gå noen minutter før for å rekke leveringen. Ellers går det greit, synes bare det er trist å ikke ha min aller nærmeste familie her å være sammen med i helger, selvom vi har venner her osv, og lekekamerater til vesla i nabohuset. Fikk idag vite at eksen har fått seg ny dame, og jeg bør vel egentlig være glad på hans vegne men jeg TÅLER ikke fyren lengre. Unner han ingen glede whatsoever etter alle disse årene jeg har taklet med han. Kan liksom ikke se hva en dame ser i han, når han ikke engang bryr seg om ungen sin? Han lever ungkarslivet fullt ut med festing og sosiale sammenkomster. Han er ikke voksen i hodet. Her sitter jeg, 22 år gammel.. Ser helt okei ut, men har hatt mangee mislykkede dater, og tenker at jeg sikkert blir singel forever. Jeg elsker datteren min over alt her i verden, hun kommer først. MEN jeg angrer sånn at jeg fikk barn sammen med han.. Er ihvertfall glad for at vi ikke fikk flere sammen! Hvordan få livet til å snu? Bli positiv igjen? Hvordan bli en kjempeflink mamma? Datteren min har daglige raserianfall, og jeg takler dem på et vis, men skulle ønske jeg hadde noen å hjelpe.. Ønsker meg en kjæreste, men har en sånn stygg tanke inni hodet at de aller fleste menn ser på et barn som bagasje

[Anonym bruker]

Har noen av de samme tankene som deg. Nå er bf her alkoholiker, så jeg kan ikke være sammen med han, men han vil gjerne ordne opp i ting og bli sammen igjen. Jeg har sagt til han MANGE ganger at det ikke skjer! (ikke bare pga alko, men andre ting også).

 

Angrer også på at jeg fikk barn med han Tåler ikke tanken på å måtte ha han i livet mitt. Og at han skal få ny kjæreste og HUN skal bli en del av livet til min datter? NEI. Skulle ønske jeg kunne ha den kjernefamilien, bare èn mann og mange barn, nå skjer det aldri. Livet har dessverre ingen angreknapp Ikke misforstå meg, jeg angrer IKKE på datteren min, men skulle ønske jeg kunne gitt hun en bedre familie.

 

"Ønsker meg en kjæreste, men har en sånn stygg tanke inni hodet at de aller fleste menn ser på et barn som bagasje :(" dette sitatet er jeg heeelt enig i. Har skrevet med en del gutter, dessverre er det ikke noen på min alder som er moden nok (20år). Og en sa rett ut at jeg ikke var noe for han pga ungen.

 

Tror også at jeg blir singel for alltid.. SUKK, hehe alt jeg vil ha nå er ny kjæreste, og flere barn osv. Men vet også det at jeg ikke kan få barn med første og beste.. dvs at datteren min sikkert er tenåring før hun får søsken.. og hun får aldri helsøsken. Uff

 

 

[Anonym bruker]

Du må jobbe med bitterheten din, den skader deg bare på sikt. Hva eksen din gjør bør du ikke la påvirke deg, det er ikke relevant for ditt dagligliv om han har femten damer. Det er en uvesentlig detalj. Ikke la en mann som behandlet deg dårlig ha injurierende eller ødeleggende kraft.

 

Du er din egen lykkes smed, og hvis du kan akseptere hva livet ditt er, senke skuldrene, minske kravene du har til deg selv, da vil du oppdage øyeblikk av hverdagslykke. Hverdagslykken er gull verdt.

 

En mann er ikke veien til lykken, men et positivt tillegg til et fullverdig liv.

[Anonym bruker]

Godt å høre vi er flere Har faktisk aldri tenkt på det før nå, at jenta min kun får halvsøsken en gang i fremtiden! Er selv fra en blandingsfamilie med 3 halvsøsken og 2 hel, så ser vel ikke på det sm noe negativt nødvendigvis.. Annet enn at mitt fremtidige barn får et annet etternavn enn datteren min! Uff nei.. gjorde ikke dagen min bedre å få vite at han er i et nytt forhold og jeg sliter sånn inni pokker med datingprossessen.. Men hvis noen vil ha de udugelige karene må det vel finnes håp for oss ansvarlige mødre som sitter igjen og da?

[Anonym bruker]

Hehe, ja NOEN må jo ville ha oss ansvarlige mødre

 

Men jeg tenker at kanskje jeg ikke får kjæreste før jeg er i 30-årene.. da er menn forhåpentligvis mer voksne i hodet og klar for barn men så vil jeg ikke gå glipp av de unge kjekke trente heller da, haha.

 

Det som gnager mest er nettopp det at barnefar sikkert får kjæreste, og så får de barn sammen.. Vet jo at det selvfølgelig skjer en gang, men det blir jo så mye å forholde seg til..

[Anonym bruker]

Jeg vet det 19.09. Vet jeg burde glemme han, og alt vi har vært igjennom. Han har kontrollert meg, kalt meg stygge ting. Hånet meg.

Hverdagslykke for meg er å se datteren min komme løpende imot meg i barnehagen og rope "min mamma" :-) Jeg vurderer å flytte vekk fra alt her, for å glemme han.. Ta med meg datteren min og starte på nytt.

Men så er jeg redd for å dra fra familien min og vennene mine, for jeg føler de er alt jeg har! Jeg hater å treffe på eksen min en lørdag på kjøpesenteret som går rett forbi meg og datteren min uten å hilse på henne. Har bare en forbanna dårlig dag idag HI..