Gå til innhold

Vi må dessverre avlive kattepusen vår som er 15 år gammel, hva gjør jeg..


Anbefalte innlegg

med hensyne til barna? De elsker henne overalt på jord og jeg har tenkt at dyrlegen skal komme hjem til oss og gi pus sprøyten...Synes dere barna kan være der sammen med henne, eller bør de ikke være tilstede???

 

Noen erfaringer?

Fortsetter under...

Kommer litt an på hvor gamle barna er, hvor mye de forstår av dette osv.

 

Fint at barn får være delaktige i livets begivenheter, men ikke for enhver pris. Det finnes nok ikke noe fasitsvar, og du som mamma er nok den som best kan/må vurdere dette.

Jeg ville pratet mye på forhånd med barna om det som skulle skje, og hvorfor. Så ville jeg kanskje latt være å ha dem med akkurat når sprøyta skulle settes, for det kan nok virke skummelt og dramatisk. Men så tror jeg at ville latt dem se og ta farvel med pus etterpå, sånn at de fikk en slags bekreftelse på at hun var borte.

Men det kommer jo veldig an på hvor gamle barna er, og hvor mye de er i stand til å forstå.

Hadde en pus på 12 år som var svveeldig syk, eneste utvei var dessverre avlivning.

 

Her holdt det å forklare at pus var syk og at han derfor måtte avlives. Brukte ikke akkurat ordet avlive da jeg skulle forklare.

 

Så hadde vi en slags begravelse for katten. Pakket den inn i ett fint håndkle, la noen markblomster ved og begravde den i hagen.

 

Etterpå satte vi en krukke med fine blomster der vi hadde gravd ned pus.

 

5 åringen min taklet det ært bra, var verre med meg..

Annonse

Jeg ville latt barna være med. Forklar de at pus har vondt, og at det er bedre å la henne slippe nå.

Jeg var selv med som barn til dyrlegen. Jeg fikk holde dyret, mens det sovnet, og da sprøyten ble gitt. Så da dyrlegen sa at dyret nå var i himmelen( tilpass etter livssyn), fikk vi ta det med i en eske.

Deretter begravet vi det sammen, hele familien, mens tårene rant hos alle.

Helt grusomt, men glad for at det ble gjort slik. Det er fælt å avlive dyr, uansett hvor gammel man er.

Synes du har fått mange gode råd. Skulle bare kondolere så mye med lille pus. Vet hvordan det er, been there, done that. Det virker som om kattepusen har hatt et godt liv iallfall :-) Selv er min lille katt 8 måneder, så han skal forhåpentlig leve godt og lenge.

 

Varm klem til deg.

Forklar de nøye hva som skal skje. og så spør du hva de selv ønsker.

 

Har en hund på snart 11, og spurte faktisk akkurat nylig mine to tenåringer hva de ønsket når den tid kommer at hunden må avlives. Begge sa nei takk. De ønsket ikke å være med.

takk for alle gode råd...

Vi har snakket en del om det hjemme en stund nå, så feriekoloni-svaret er nok dessverre for sent...

Jeg tror ihvertfall hun eldste skal få være tilstede..vi har tatt masse kosebilder nå, triste bilder og, men hun er litt roligere en ellers, særlig når jeg koser med henne...akkurat som hun skjønner at vi er lei oss og gråter....:(

Annonse

Jeg har aldri hatt barn med å avliving av kjæledyr. Men jeg har forklart, og sagt at jeg har vært med kjæledyret helt til det ikke levde lenger.

 

Mine barn har vært gjennom dette mange ganger, og så klart blir de lei seg, men så lenge de får gode forklaringer og får trøsten de trenger, så går det bra. Og vi har snakket om det i forkant, der vi har visst at det kom til å gå den veien. Noen ganger bare dør kjæledyr av seg selv, så mine barn har også sett og klappet dem etter de var døde.

 

Men akkurat sprøytene og alt det der, trenger ikke barn å se. Det er STORE sprøyter, og flere sprøyter. Ikke bare en.

Jeg ville ikke latt barna se pus når den får sprøyten. Jeg var med når vår pus fikk sprøyta for 6 år siden (da hadde jeg selv fått barn og flyttet ut fra mine foreldre som pus bodde hos)

Jeg syns det var litt skremmende å se pus når hun fikk sprøyten. Hun fikk ett rart utrykk i øyne rett før hun segnet om, det utrykket sitter enda og kommer nok ikke til å forsvinne. Min far syns også det var veldig ekkelt.

 

Vi fikk med pus hjem. Vi samlet oss og hadde en "hyggelig" stund sammen. Det var meg og mine to små barn, min søster, mamma og pappa. Vi fikk tatt ett forvel med pus før vi begravde den i hagen.

Slik vil jeg gjøre det når vi må gjøre det med våre katter. Det ble en hyggelig avsluttning på noe som ikke var hyggelig. Eldstejenta mi som var litt under 3år når det skjedde husker litt når vi ser på bildene vi tok. Hun snakker veldig mye om den pusen, og det virker som hun er glad for at hun fikk være med på å ta forvell med pus. Men ungene mine skal ikke få lov å være med å se de får sprøyta før de er så store at de skjønner alvoret i det. Det er ikke det samme å se kjæledyret sitt dø som å skyte en elg, ta livet av en mus eller andre ting. For meg var det sårt å miste pus som hadde vært der i 21år. Selv pappa som aldri griner, rant tårene på.

Bare ikke gjør som mine foreldre! Plutselig var hunden som jeg elsket over hele verden borte! De hadde tatt han med til dyrlegen og avliva han uten å si noe! Jeg visste han var gammel og ikke hadde lenge igjen, men jeg fikk jo aldri si farvell til han! Savner han den dag idag, 10 år etter! Sitter fakisk med tårer i øynene når jeg skriver. Vet jeg er helt teit... :P

Avlivet våres 18 år gamle hund sist sommer. Ingen av ungene så da sprøyta ble satt, men ble forklart ting som skulle skje, og fikk ta farvel etterpå. Det kan være dramatisk å se selve øyeblikket, og som foreldre blir vi jo også preget, noe som igjen kan påvirke barna.

Lykke til, ikke noen lett avgjørelse å finne "dagen". Jeg måtte gå i meg selv, og si at min beste kompis ikke fortjente å ha det slik lenger...

Jeg ville ikke latt ungene se på når sprøytene settes. Jeg har jobbet som assistent ved veterinærkontor selv, og sett endel avlivninger, og det er ikke alle tilfellene som er like "pene" å se på, for å si det sånn. Noen blir skjeve i ansiktet, noen får krampetrekninger osv. Det er veldig ekkelt å se på, og kanskje skremmende for et barn.

 

Men snakk masse om det, forklar dem ting og fortell sannheten, ikke lyv. La dem ta farvel, og gjerne se på og stryke på katten ETTER den er død. Ha en fin seremoni der ungene får styre opplegget, la dem legge hver sin ting oppi graven til katten feks og kanskje si noen ord.

Det er vondt å miste dyr, men de fleste unger tåler det så lenge de får forklart hvorfor og hva som skjer.

Det avhenger veldig av barna dine. Selv hadde jeg nok ikke ønsket å være der da jeg var så liten, men barn er jo forskjellige ...

 

Selv tenker jeg at jo mindre dyret er, jo større er sjansen for at et barn vil takle å være med på den siste stunden. Har selv vært med på å avlive alt fra hunder i forskjellige størrelser, katter, kanin, marsvin og hest, og kan skrive under på at jeg ikke hadde hatt dårlig samvittighet for å la et lite barn få holde marsvinet mens det forsvant ... Avliving av hest derimot - det bør man nesten være myndig for å få være med på! Jeg var 19 da jeg var med en venninne å avlive hennes gamle hest, og det er virkelig noe av det sterkeste jeg har vært med på. Holdt på å gå i bakken selv ...

Signerer 11.16:

 

Ikke alle avlivinger ser like bra ut, og ikke alle dyrleger er empatiske. Så akkurat den delen ville jeg spart barna mine for.

 

Men det er viktig å få lov til å si farvel til et elsket dyr.

Ville aldri latt barna se den sprøyten og selve dødsøyeblikket, det kan sette spor som ikke er hyggelig å ha med seg videre... En 5 åring kan ikke helt skille på sprøyter heller, hva tror du barnet vil tenke om det trenger en stivkrampesprøyte neste sommer og har den store dyrlegesprøyten som pus døde av i minnet?

 

Da ville jeg heller tatt dyret med hjem igjen så de fikk sagt hadet og hatt en begravelse i hagen.

 

Veldig trist når kjæledyr dør, vi har gravlagt alt fra gullfisk til undulat i hagen her, men hunden sendte vi til kremering. Lot barna ta farvel her hjemme før vi dro til dyrlegen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...