Er det noen her som har en mann som snakker hånlig til en?

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg er i et destruktivt forhold, men er så usikker på hva som er "normalt" og ikke, at jeg ofte må snakke med venninner eller, som nå, lufte det her inne...

 

Tingen er at mannen min ofte snakker til meg som om jeg er et barn som ikke skjønner noe bare ved å si det èn gang. Han kan spørre flere ganger om jeg forstår, og da henvise til en gang da jeg glemte f.eks å betale en regning (det er HAN som har hatt røde prikker hos Lindorff). Han gnir det inn liksom. Og i dag, da han skulle forklare meg veien dit jeg skulle kjøre for å hente han, så sa han at "høyre er den hånden du skriver med"!!!?? Jeg ble rasende og tenkte et sekund på å bare la han stå der ute i ødemarken, men det ble jo selvfølgelig til at jeg plukket han opp. Da er han dritsur (og jeg skjønner ikke hvorfor, jeg kom før avtalen til og med). Når han setter seg inn i bilen spør han om jeg har parfyme på meg i dag. Det betyr at han syns jeg har for mye på, noe jeg ikke har. Tar bare èn liten dusj på halsen. I tillegg blir han enda mer sur når jeg forsvarer meg og snakker han kraftig tilbake. Da blir det JEG som har kort lunte. Herregud for en syk mann.

 

Det verste av alt er at han har vært på tur siden fredag, mens jeg har vært hjemme med to-åringen hele helgen. Om noen skulle være trøtt og sur, så er det vel meg.

 

Jeg er så misunnelig på mine venninner som har snille menn, som ser på dem med respekt i blikket. Tviler på at noen av dem blir snakket til på denne måten.

[Anonym bruker]

Han tråkker deg og han gnir det inn etterpå! FYSJ for en "mann"!

[Anonym bruker]

min eks var sånn ja.. Merk ordet EKS han kunne kalle meg ting som "forbanna fitte" bare han ble irritert på meg for småting.. Kalle meg dum og distre hvis jeg glemte en ting. I ettertid har jeg skjønt at han nærmest drev med psykisk terror innimellom. En gang når han var stupfull rant begeret over for han og han slo meg hardt med puta i ansiktet og truet meg med å stenge meg ute i kun undertøy. Jeg ble redd for fyren.. Nå er det HELDIGVIS slutt.. Og selv i ettertid har han sagt det var min feil at han ble sånn. Hater sånne menn sm tror de er så mye bedre og smartere enn andre.

[Anonym bruker]

Han har kalt meg for mange ting ala fittetryne, mensetryne osv. Han gjør det når han blir sint. Han syns tydeligvis at han må få lov til å si det han vil til meg uten at jeg skal si noe i mot, for da er det JEG som lager bråk. Jeg sier at jeg ikke klarer å la være å si noe når han snakker til meg på den måten. Han gjør det foran barna (både felles, og ste-) også, og det er nesten det verste. Han har fire ganger lagt meg i gulvet for han blir så sint at han holder på å eksplodere.

 

Jeg hadde aaldri begynt å klage på han for noen verdens ting dersom jeg kom hjem fra helgetur og han hadde vært hjemme med barn og hus. Da hadde jeg holdt det for meg selv om det var noe jeg var uenig i etc. Man viser jo litt takknemmelighet og respekt etter å hatt "fri"så lenge.

 

HI

[Anonym bruker]

At du godtar!! Min eks gjorde det samme foran vårt felles barn. Reeett ut med han var det! Psykisk terror skal man IKKE tolerere. Han har fått seg ny dame hører jeg, syns synd i dama. Hilsen meg over.

[Anonym bruker]

Lagt deg i gulvet 4 ganger????

'

Hadde min mann NOENSINNE vært voldelig mot meg, hadde jeg forlatt ham. Det aller verste er jo at han gjør dette foran barna deres, slik at de også kommer til å bli voldelige/bli slått i sine fremtidige forhold også.

[Anonym bruker]

Off- dette her kunne jeg faktisk ha skreve selv..

Her blir jeg kalt de verst tenkelige ting når han blir sinna eller sur.. Noe han ofte blir. Men det er selvfølgelig min feil- det er min skyld at han blir sur. Jeg er nemlig så jævla sær å vanskelig hele forbanna tiden.

Men jeg sier som så at jeg blir sær fordi han er sur, å med sær så mener jeg lei meg, trist og inneslutta.. Trekker meg unna og kan godt deppe en hel dag etter en krangel (som bryter uti mange stygge ord)..

I begynnelsen orka jeg aldri si han imot, men nå svarer jeg han (bruker ikke stygge ord) men klarer forsvare meg pittelitt, selvom jeg alltid føler jeg er den som blir tråkka på..

Ofte gråter jeg hver eneste dag, men ofte tenker jeg at det kanskje er jeg som er altfor følsom og at jeg overreagerer.. Jeg tåler veldig lite, blir veldig fort lei meg og skjønner ikke når han spøker eller ikke, noe han også ofte gjør..

Men men, vi er da samboere enda. Planlegger å få barn gjør vi også, for jeg elsker han jo, av hele hjertet mitt. Skulle bare ønske han aldri aldri aldri ble sur å sint.

[Anonym bruker]

IKKE normalt. Han trenger hjelp.

[Anonym bruker]

Har også en eks som drev med psykisk terror, var høyrøstet og til dels voldelig. Kom meg heldigvis ut av forholdet med litt hjelp.

 

En ting kan jeg si deg HI, barnet ditt tar skade av dette, mer enn du tror. Jeg snakker av erfaring, har faktisk ett barn som har trengt psykologhjelp i ettertid. Barnet var bare 2 år da jeg kastet han på dør, likevel tok barnet skade, så tenk deg om.

 

Ville ikke latt mitt barn vokse opp med en slik far.

[Anonym bruker]

Ehh.. Bare det at du føler du må sjekke om dette er normal oppførsel beviser at du allerede har utrolig lav selvfølelse og sikkert har levd med dette alt for lenge allerede. Utrolig trist å lese slike historier

 

Har alltid lurt på hvem disse kvinnene er som lever i samliv med slike menn.. Hvem vil leve sammen med en sånn taper? Hvorfor velger du ikke heller en normal, oppegående, snill og støttende mann med selvtillit, en som kan skape en trygg oppvekst for barna dine? Tror du ikke du er verdt det? Er det fordi du selv har vokst opp i et hjem der man ikke behandler hverandre med respekt og kjærlighet?

 

Det denne mannen driver med er ikke normalt, i tilfelle du fortsatt er i tvil om det. Søk hjelp, kom deg vekk. Slutt å lage unnskyldninger for han, og ta ansvar for din og barnas framtid.

 

Lykke til:-)