Jeg vet ikke lenger hva jeg skal synes om min samboer

[Anonym bruker]

Saken er den at min samboer i går formiddag gikk litt over streken da han snakket om meg til noen han ikke burde på msn. Han rett og slett "hengte" meg ut ovenfor de. Oppdaget det da jeg satt meg ved siden av han i sofan. Ble både sint og lei meg på en gang. Uansett har han innsett at det han gjore og sa var feil og han har beklaget. Men da burde han jo kanskje kunne gitt meg en klem og forsøkt å vise at han angret litt. Men neida, istedet angriper han meg og forteller meg at jeg er sånn og sånn og bare negative ting. Er sur og grinete på meg i dagesvis. Nå er han ennå sur på meg, ignorerer meg og snakker ikke til meg. Sa i fra i går kveld at nå fikk han snakke med meg om disse tingene, da sier han "bare snakk", så når jeg sier hva jeg føler og mener, snur han ryggen til meg, lar vær å svare meg på ting og legger seg til å sove. Rart jeg blir frustrert? Er så fortvilet for jeg blir så lei meg og jeg vet jeg ikke orker mer av dette. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Bør nok sikkert komme meg bort, men her vi bor er det så sjeldent ledige boliger og for barna sin del har jeg lyst å bo her i området.

 

Vet jeg nok ikke er perfekt jeg heller, og kanskje bare burde gått istedet for å ville løse problemene. Men jeg er ikke typen som stikker av fra ting og når vi kommer sammen igjen skal alt være bra. For meg blir ikke ting bra om jeg ikke kan snakke om ting, han vil helst ikke prate. Isted når en av hans barn spurte om han kunne komme ut, spurte jeg om han ikke kunne si til de at du kommer snart slik at vi får snakket litt. Men da blir han sur og svarer meg at jeg ikke skal komme her og si hva han skal si og ikke si og at dette er noe han misliker med meg. Spør han da om det er mye mer han misliker mens han er igang, svarer han masse. Det er aldri noe positivt å høre, han sier aldri at han er glad i meg uten at jeg sier det først.

 

Vil bare lufte ting litt, for jeg har ikke noen jeg kan snakke med. Er vel ikke normalt å gå i dagesvis å være sur på meg for noe han har gjort! Ofte kan han være på denne måten opptil en uke, så jeg synes jeg godtar mye av han.

[Anonym bruker]

Ta kontakt med familievernkontoret, få deg en time , forklar problemet. Siden sier du til mannen din at, han får være med på parterapi, for er tydeligvis at dere , eller ihvertfall din mann, trenger hjelp av en 3 person.

[Anonym bruker]

Uoverstemmelser tar man på privaten, og aldri med folk utenfor de fire vegger - uansett! Så har gjorde samboeren din helt klart et overtramp, og hvis han ikke ser hvor negativ egenskap det er å snakke dritt om deg overfor andre mennesker, sier det virkelig sitt om ham.

Nei, ingen er perfekte og det skal to til for å danse tango. Men det blir jo umuli å løse noe som helst så lenge den ene parten bare snut ryggen til.

Dette hadde jeg rett og slett ikkeorket, var jeg deg. Men vil du forsøke litt til, foreslår jeg følgende: Du setter deg ned og skriver et klokt og gjennomtenkt brev til ham. Da får du mulighet til å si det du vil si uten å bli møtt med ryggen eller andre provokasjoner. Ta med de tingene du selv vet at du kan endre på også.

Avslutt med å si at hvis det ikke er mulighet for kommunikasjon og forbedring på noe vis, ser du ikke lenger poenget med å være i forholdet.

[Anonym bruker]

Takk for fine ord! Han har vel innsett at han gikk for langt i går når han sa det han sa til meg, det har han beklaget. Men så blir han sur på meg og legger skylden på meg at han sa det for det er jo jeg som er slik og slik.

Jeg kan alltids få time hos familievernkontoret, men han ville nok aldri blitt med dit. Det vet jeg, og hadde jeg slått i bordet og sagt han måtte ellers går jeg, så ville han sagt at da får jeg bare gå. Jeg har forsøkt å skrive til han, sagt fra til han, jeg har forsøkt det meste, men jeg når ikke frem. Hans måte å kommunisere på er å tie ting ihjel, slik er ikke jeg. Har tom sagt at han får begynne å kommunisere ellers orker jeg ikke mer, da får jeg et surt svar tilbake om at livet går videre så han skal nok overleve det. Jeg vet jeg bør gå, men så er jeg glad i han... Så jeg behøver vel bare litt hjelp for å åpne øynene mer :/

[Anonym bruker]

Hei,

 

Nå er jeg kanskje litt hard med deg HI, men når du sier at han er en som tier ting ihjel, og "truer" deg med at om du vil gå, så får du bare gå. etc

 

Da vil jeg bare si at her må du ta et valg. Han vil tydligvis ikke forandre seg, og det betyr at du har 2valg, og det er enten å gå, eller å bli, men da må du akseptere at han er sånn som han er, og ikke klage.

 

Jeg var i et slikt forhold, og jeg dro. Det var selfølgelig tøft i starten, men jeg har aldri angra på valget mitt. Det er ofte lett og glemme at til slutt så er det oss sjøl som er ansvarlige for vår egen lykke

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke gi råd uten at jeg vet hva han har sagt, det kan jo hende du reagerer på noe helt absurd for alt jeg vet. Tenk over hva du sier om han til dine venner o.l.