Tror ikke at jeg noengang kommer til å bli lykkelig :(

[Anonym bruker]

Dette er en lang historie lagd kort.

 

På barneskolen ble jeg mye mobbet. Begynte på en annen ungdomsskole enn de andre, for å få en ny start og bli kjent med nye mennesker. Selvtilliten var på bunn, så jeg ble et lett offer. Altså tre nye år med mobbing. Videregående var for såvidt kjekke år, men siden jeg har hatt tre forskjellige klasser på tre år, som er vanlig, så har jeg mistet kontakt med dem også, og fant vel egentlig ingen jeg passet skikkelig godt sammen med. Har per dags dato ingen venner (20 år).

 

Har alltid drømt om det å få barn, få egen familie og hus. Trodde jo aldri jeg skulle få kjæreste, men det klarte jeg Fant en herlig gutt, og følte meg som verdens heldigste! Har alltid vært bestemt på at jeg ikke skal ha en kjæreste som drikker (henger igjen fra barndommen da min far pleide å drikke på julaften osv, og siden mine foreldre var skilt, så ble det da noen ensomme julaftener på meg siden min far sovnet full). Var derfor veldig glad når min kjæreste fortalte at han ikke var noe fest-menneske

 

Tiden går.. (for å gjøre historien kort).. det blir slutt mellom meg og kjæresten, fordi jeg finner ut at han drikker mye mer enn han burde (Ja, ung alkoholiker). Dette var 14.februar.. Den 17.februar finner jeg ut at jeg er gravid.

 

Så nå eg jeg ung alenemamma, uten venner. Selvtilliten er fortsatt på bunn, og jeg føler at alle drømmer som jeg hadde (livet skulle bli sånn og sånn..) er gått rett i do. Jeg virkelig ELSKER datteren min over alt på jord, men livet føles forferdelig håpløst

 

Er jo bare 20 år, men ser ikke lyst på livet. Ser på alle venner på Facebook, som ofte legger ut bilder av opplevelser og fester de har vært med på. Er ikke noe fest-menneske heller, er ganske sjenert osv av meg, så har heller aldri blitt invitert med. Ønsker meg veldig en ny kjæreste, men med en forferdelig mammakropp og uten sosialt nettverk så virker det helt håpløst. Nå skal jeg være hjemme et år til med datteren min, og ser for meg et veeeldig ensomt år, før jeg begynner i jobb. Vet heller ikke hva jeg skal jobbe med..

 

Blir takknemlig for alle slags svar. Var bare herlig å tømme hodet litt. Føler livet mitt er HELT håpløst. Angrer på SÅ mye hvorfor gjorde jeg ikke sånn, hvorfor gjorde jeg ikke sånn... Sniker på gamle klassekamerater på Facebook (er jo ikke venner med de der engang), og ser at de holder sammen, mange som har fått veldig gode vennskap fra barneskolen osv... Er vel ikke mulig å få besteveninner osv når man er så gammel som meg

 

Føler jeg er dømt til å aldri bli skikkelig lykkelig Det jeg ønsker nå er som sagt ny kjæreste, flere barn, hus osv.. men samtidig tør jeg ikke, for er redd alt bare skjærer seg igjen..

[Anonym bruker]

Da du var i barselgruppe, ble du ikke kjent med noen der?

Man kan self få venner når man er "voksen" ;-)

 

HAr du noen hobbyer? da kan man treffe nye mennesker, delta på babysvømming å bli kjent med nye folk

 

Trist at du føler det slik! Men husk at på facebook vises kun de positive sider.. de har det nok ikke så fint og flott som det ser ut som Alle har sine ting..

 

 

[Anonym bruker]

Ja ble jo kjent med noen, men de har igjen mange egne venner, så blir ikke noe mer enn som så :/

 

Har ingen hobbyer nei, og meg i bikini på babysvømming skjer ikke!

 

Har tenkt litt bare nå jeg, at jeg skal bruke dette året på å forbedre selvtilliten min! Jeg skal begynne å trene, få den slanke kroppen jeg alltid har drømt om. Så skal jeg gjennomgå en etterlengtet operasjon. Da har forhåpentligvis selvtilliten min blitt bedre, og da tror jeg at det kan bli enklere å bli kjent med folk Er en ganske sjenert person, men tror det har sammenheng med at mobbingen har ødelagt meg, føler ikke jeg er god nok for noen. Skal virkelig legge meg i hardtrening for å ordne opp i selvtilliten min. Slanke meg, operasjonen (kosmetisk, men nødvendig), tannbleking og hårfarging! Om et år når jeg begynner å jobbe, så skal det IKKE være vanskelig for meg å være meg selv

[Anonym bruker]

Hei. Dette var ikke kjekt å høre. Jeg er selv 21, venter mitt første barn, men har samboer og leier leilighet sammen. Har bare 3 venner jeg holder med og prater generelt meg. Men de går skole en helt annen plass, og hun ene venninnen min skriver aldri til meg med mindre hun er med den andre venninna vår. og hun andre har man mistet litt kontakt med.Hun som jeg har best kontakt med er også veldig "ulik" meg. Ikke noe spesielle felles intresser. Har prøvd mange ganger å komme i litt bedre kontakt med de fra ungdomsskolen uten å lykkes. Har selv få venner. Drikker så og si aldri, blir ikke bedt med ut noen plass for mine venner vet jeg ikke liker alkohol. De går uansett skole en helt annen plass nå for 3- 4 år.

 

Jeg føler selv jeg ikke klarer å skaffe meg nye venner. Men jeg har ikke noen spesiell grunn for å ikke få det heller føler jeg. Så er vell bare det at jeg er sjenert og dårlig til å sosialisere meg og delta på ting.

 

Hvor er du fra da?

[Anonym bruker]

Det som ofte trekker en ned, er nettopp drømmene som ikke alltid blir som en planla.

 

Det handler om å se at faktisk er det ikke så verst, selv om det "bare skjedde" Så klart blir en skuffet når planer ikke går i orden, men en kan ikke planlegge livet annet enn i grove trekk. Ting skjer, mennesker svikter, eller stiller opp. Men en kan ikke legge sin lykke utenfor seg selv, som i en mann eller andre ting. En må faktisk finne lykken i det en har, selv hvor "galt" det gikk i forhold til planen en en gang hadde.

 

Jeg er selv alenemor, fordi jeg oppdaget eiesyke og sjalusi(og dertil hørende slag) hos min eks.... Så livet ble ikke bryllup og "leve lykkelig alle sine dager", men det jeg fikk i stedet for er barna, mestringsfølelse, og stolthet over å ha klart det på tross av alt som "gikk galt"

 

Venner..... Så klart kan en finne dem, uansett alder. Bare se på "bingodamene" i syden hehehe.... Barndomsvenninner er det få forunt å beholde livet gjennom uansett

[<3 duracellkanin <3]

Hvor er du fra HI??

jeg har nesten samme bakgrunn som deg. og jeg er 23 år og også alenemor!

jeg har goood plass til deg i nettverket mitt

bare send en pm til meg

[Anonym bruker]

HI her.

 

Føler heller ikke at det er noen spesiell grunn til hvorfor jeg ikke skulle ha venner. Men er som deg, sjenert og dårlig til å sosialisere meg og delta på ting. Ellers vil jeg påstå at jeg er helt "normal", hehe

 

Jeg bor i Bergen. Du da?

[Anonym bruker]

HI her.

 

Ja skal prøve å se på det som er bra i livet mitt. Datteren min betyr alt for meg, så jeg skal hvertfall prøve å hjelpe hun til å få et godt liv og nyte tiden med henne.

 

Hehe, ja håper at jeg med tiden får venner også. Kanskje jeg får noen greie kollegaer med tiden

[Anonym bruker]

Åå Jeg bor i Bergen! Du da?

[Anonym bruker]

Jeg er 35 år og har ytterst få skolevenner som jeg henger med ofte. Men jeg har massevis av venner fra studietiden, fra jobber jeg har hatt og ikke minst andre foreldre med barn på samme alder. Mine aller beste venner i dag er "nye" venner. Livet har bare såvidt begynt når man er 20. Det å ha er lite barn er en utmerket mulighet til å bli kjent med nye mennesker som kan bli dine venner for livet. Kom deg ut i åpne bgh og bli kjent med folk. Selv om de i barselgruppen har andre venner betyr det ikke at de ikke har plass til en til. Hopp i det og vær den som tar initiativ til å møtes. Hva har du egentlig å tape? Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg bor i Namsos Har en bror som bor i Bergen

 

[Anonym bruker]

Bergen er et supert utgangspunkt for å finne nye venner. Det kryr av åpne barnehager der og finnes massevis av tilbud til foreldre.

[Anonym bruker]

Du trenger ikke være tynn, fin på håret, ha hvite tenner ol for å få venner! Sånn du ser ut nå, er bra nok! Ville aldri falt meg inn å syns folk var kjedelige eller uinteressante pga utseende! Hvis du tør å smile til folk, vil de like deg!

 

Nesten ingen av mine venner kjente jeg før jeg var 20!

 

Gå i åpen barnehage, småbarnstreff, hva som helst, og tving deg til å snakke med noen. Vær frimodig, og del nummeret ditt til noen du tror du liker! De fleste småbarnsmødre har lite tid til fest og moro!

 

Lyke til!!