Jeg vil, men ikke han.. :/

[Julymom2015]

Jeg er 21 år gammel, og som mange andre babysyk.

Mange av venninnene mine propper ut unger i hytt å pine rundt meg for tiden, men jeg sitter her alene, med en samboer som ikke vil, vi har vært sammen i 1,5 år straks, å jeg har ikke gått på p-piller på straks 1 år, fordi vi skulle prøve sist å bli gravid, men så mistet vi i vår i uke 6-7. Etter det så har det blitt slik at han ikke vil. Ca 3 mnd etter SA'en så forlangte han at vi skulle begynne med kondom igjen..å vente litt.. jeg sa til han at det var greit over sommeren, men i dag når han på nytt drar frem kondomen når vi skal ha sex, så faller lysten min, å det blir ikke noe sex, ergo, vi har sex kansje 1 gang i mnd, å det med kondom..

Jeg har vurdert å gå fra han pga dette, siden jeg ikke vil tvinge han, men vi tydeligvis ikke deler de samme fremtidsønskene, unnskyldninger er bo/jobb situasjon osv..

Hva skal jeg gjøre ? Jeg føler at jeg er fanget i et forhold der jeg ikke har noe jeg skulle sagt, jeg blir gang på gang overkjørt..å det nytter heller ikke å snakke med han :s

Noen i samme situasjon ??

[Hilde_85]

Snakk skikkelig ut med han. Er det bare p.g.a jobb og bo situasjon at han ikke vil nå? Eller ligger det mer bak? For er det bare det så må du vurdere om det er noe å vente på eller ikke. Jeg hadde ikke gått fra en jeg elsker p.g.a at han ikke vil akkurat nå, men om han ikke vil i det hele tatt så ønsker man jo to forskjellige ting og da hadde jeg vurdert forholdet.

 

Skjønner godt at du ønsker, men den som venter på noe godt vettu...

Snakk med han om fremtiden du, så får dere se hvor dere står i forhold til hverandre.

 

(gjør du det slutt er det jo ny kjærlighet som må finnes, for så kanskje å være litt samme før man får barn. Så det kan jo ta enda lengre tid)

[Julymom2015]

Hilde_85; les her så får du med deg alt, så slipper jeg å skrive en gang til..

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/143541726

[MinTurSn@rt?]

 

Hei Blondiee- ikke lenger prøver

 

 

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg! kan starte med å fortelle noen ord om meg:)

 

Jente 21 år, samboer er også 21 år. Vi har hus sammen, 2 biler, begge fast jobb. Vi har vært sammen i 2 år å 5 mnd. Jeg har vært babysjuk i over 1 år nå, å synes det begynner å tære på meg...

 

Sambo. vill også ha barn, men ikke helt enda... jeg føler jeg går å maser på han hele tiden, fordi jeg har så inndelig lyst.. synes dette er fælt! bor i min egen *lille verden*. jeg tenker på bebis vær en dag!!! å jobber attpåtil i barnehage.

 

 

Når jeg begynner å prater om barn osv, så virker det som han ikke gidder å engasjere seg, han vet godt hvor lyst jeg har på barn! har mast lenge! prøver og ikke mase på han, men synes det er vanskelig.

 

Som du også sier, så er det flere av mine venninder som er gravide/har barn, å da får jeg enda mere lyst! gravide OVER ALT!! jeg blir snål av dette.

 

Skjønner ikke at det går annt å være så babysjuk..

[Julymom2015]

eliza88:

Endelig en person som forstår meg....:/ Det er sinnsykt kjipt, ikke sant ?

[Hilde_85]

Etter ¨å ha lest det andre du skriver burde du jo virkelig vurdere om du ønsker barn med ham?! Høres jo ikke ut som forholdet er så godt, og det er vel ikke da tiden for å få et barn i en sånn situasjon?

 

 

Men babysyk ja, uff, det er vi vel fler om. Jeg måtte vente 3 år på at mannen min skulle bli klar på en til, og aller først skulle han jo ikke ha en til heller. (en fra før, så to var nok mente han) men nå er vi igang med prøvinga, og jeg må si det er så verdt å vente på

 

[MinTurSn@rt?]

 

Jeg synes det er helt jævlig jeg!!! Går bare å drømmer å håper på at det kan bli min tur snart! men ser ingen ende i dette! ;-( Jeg kunne helst tenkt meg å vært gravid i går!!!

 

Prøver å holde humøret oppe, men synes det begynner å bli vanskelig!!

Er samboern din gammel da?

 

 

sier som du sier også. ENDELIG noen som skjønner hvordan vi har det.

[Julymom2015]

samboern min er 30...vært sammen i 1,5 år

[Malex]

Hei!

Jeg skjønner at det er frustrerende å vente, har selv vært der. Jeg og samboeren min har vært sammen i 5,5 år, og jeg har de siste 5 årene vært babysyk. Likevel er det viktig at man begge er klar for barn for at forhold og foreldrerollene skal klaffe. Jeg har kommer meg over "kneika" først med hundevalp og så deretter kattunge ;-) Det er langt fra det samme som en baby, men det er en liten skapning å ta vare på og vise omsorg for. Jeg har tidligere spurt han flere gang om vi skulle prøve men han har ikke vært klar. Men i juni i år var han endelig klar og p-pillene ble kasta i spøla :-) To uker etter var jeg gravid men det endte med en MA i uke 7. Dette var faktisk en stor sorg for ham, og han tok det veldig tungt. Det kan noen ganger være veldig vanskelig for menn å håndtere slike følelser, og mannen min er nå redd for at det samme skal skje igjen, men vi snakker om alt og selv om sjansen er der for at man må gjennom det samme flere gang reduseres den også. Snakk med mannen din, finn ut hvorfor han vil vente. Det kan ha noen dypere årsaker ;-)

Sist med ikke minst husk at du bare er 21 år og at hvis dere venter 1 eller 2 år vil du fortsatt være ung mor, og en liten hund kan få tankene bort fra babysyken intil videre ;-)

[StoltHønemor<3]

Skjønner dere godt at dere vil ha barn selvom deres samboere ikke ønsker barn. Men kanskje dere skal se an tiden litt for dere er to om dette.

 

Om du plutselig blir gravid og han ikke har lyst på så er det større sjanser for dette barnet å leve med skilte foreldre.. Kanskje du skal godta det at han ikke vil ha akkurat nå blondiee- ikke lenger prøver..

Som du skrev så mistet dere i SA , og kanskje du ikke selv ser det eller skjønner det men det jeg faktisk skjønner ut av dette er at din samboer faktisk har en reaksjon på dette..

Han ville plutselig ikke etter SA'n, og da er tegnene ganske åpenlyse. Så prøv heller og prat litt om SA'n og spør om det er derfor han ikke vil prøve igjen..

 

Slapp av, og ta tiden til rette..