Mannen drar på jobb for 2 uker.

[Anonym bruker]

Både gruer og gleder meg til dette.

Det positive i saken: Han får 300 kroner timen, skal jobbe 14 dager, hjelper VELDIG på økonomien vår. Vi får tid til å savne herandre, og sette pris på det den andre gjør for familien

 

Det som gjør det vanskerlig: Det er snakk om to uker (hjemme på helg da men) kommer til å savne han så mye, og vet gutten vår vil savne faren sin noe veldig, er snart 7 månder og en skikkerlig "pappadalt". Gruer meg til å måtte sove alene i senga på natt, har ikke gjort det på snart et år! Klarer ikke å samsove med sønnen vår, han er ALT for aktiv...

 

Vet ikke helt hvordan sønnen vår vil ta det da, han er jo vant til at far er mye borte, men pleier alltid å ha tid til sønnen sin iløpet av dagen, og pleier å ta nattmaten annenhver gang.. Han er så flink til å være der for oss, enda han jobber opp til 14 timer pr dag, kommer hjem til middag hver dag.. Blir rart med 2 uker uten det, men han skulle være hjemme på helgene, og kommer da til å være med oss hele helga..

[Anonym bruker]

Hei, dette vil nok gå seg til. Er dette kun et 1gangs tilfelle?

 

Så lenge han kommer hjem i helgen, så kommer disse 2ukene til å gå fort Blir det for ensomt for deg, så kanskje du kan invitere en venninne/besteforeldre på besøk, eller du kan dra på besøk til noen

[Anonym bruker]

Det går jo fint!

Her er jeg vant med at mannen er borte 2 uker i nordsjøen.

Hverdagene går veldig fint, jobb og barnehage.

Helgene savner jeg han, men din er jo hjemme i helgene og det er jo da det er mest normalt med mye familie tid!

Nå er jo barnet ditt mye mindre enn våre da, og han går ikke i barnehage så det kan jo være litt slitsomt å ha ansvaret alene hele dagene også...men alt blir en vane..jeg hadde nok tenkt likedan som deg hvis jeg ikke var vant med at mannen var borte:)

 

Jeg er veldig glad i vår ordning iallefall, det beste er vel de 4 ukene han er hjemme 24/7 og kan både stå opp, levere,lage middag osv osv:))

[Anonym bruker]

hvis han er hjemme i helga bør det ikke bli noe problem.. Det er helga som er kjip!

 

Jeg har vært aleine nå i tre uker, og har fortsatt to uker igjen før han kommer. Jeg har en 7-åring en 5-åring og ei som fyller 2..

Minste er hjemme med meg på dagen!

[Anonym bruker]

Enig forstår ikke problemet så lenge han er hjemme i helgen!!. Helgene som er mest ensomt for mødre og barn hvis far ikke er hjemme eller alenemødre etc....

[Anonym bruker]

Oh my goodness sier jeg bare. Borte i 2uker, men hjemme i helgene o mellom? Hva er problemet? Er vant til å være alene med barna våre store deler av tiden pga mannens jobb, han er faktisk mer på arbeid enn hjemme siden hans bransje ikke har samme friordninger som feks sjøfolk og offshore arbeidere har.

 

Man blir mer selvstendig, vant til å takle og hanskes med daglige utfordringer. Vi har riktig nok god økonomi pga mannens jobb, og vi rekker aldri gå lei av hverandre siden vi har plenty tid til savn når han er borte.

Nei, dette skal nok gå bra, og kan tenkes dere har litt godt av det også.

[Anonym bruker]

Tror dere missforstår meg noe grundig her, sier ikke noe om at dette ikke er til å holde ut eller noe, er bare uvant for meg/oss, tenker mest på gutten vår som er vant til at far er hjemme en tur hver eneste dag, blir jo uvant for han at far da plutselig er borte så mye.. Han er snart 7 månder, og hver dag har far vært der.. Lurer bare på hvordan det blir for han, han er en veldig til pappagutt, er ikke så veldig opptatt av meg som mora hans =)

Er inntil videre et engangs hendelse, vet ikke om det er noe som det kan bli mer av eller ikke..

 

Hi

[Anonym bruker]

Herlighet, det går jo vel helt greit, han er jo bare 7 mnd!!!

[Anonym bruker]

Saken er den at far jobber jo en del allerede nå, prøver å rekke tid med sønnen, men er ikke altid han rekker mer enn 10-30 min pr dag. I går og i dag har gutten skreket i ca 1,5 time når far har reist tilbake til jobb (reiser før gutten våkner på morgenen, og kommer hjem etter at gutten sover, så de har bare middagstiden sammen)

Dager gutten ikke ser faren sin gråter han veldig lett om han hører bil utenfor, og det ikke er far som kommer inn, eller om det da er naboen som får besøk, prøver å holde han opptatt med lek og moro, og andre mennesker enn bare meg, men man ser tydelig at gutten konstant venter på faren sin :/

[Anonym bruker]

Høres herlig ut for min del:)

2 uker for deg selv og gutten.

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hva dulurer på.Javel, gubben skal jobbe. So what? Han skal være borte noen få dager om gangen. Hvem bryr seg??

[Anonym bruker]

Er det jeg tenker også, jeg gleder meg til å være med gullet i 2 uker, håper litt på at han vil danne bedre kontakt med meg også, er litt sårt å vite at sønnen heller vil ha far enn mor

Men gruer meg til første dagen(e?) uten far i det heletatt, vet det vil føre til en god del sutring.. Og vil jo bli samme nøa etter en helg med far..

 

Saken er at faren hans hadde mest med han å gjøre etter fødselen, gutten lå til fars brystkasse første tiden sin utenfor livmora, og det var stortsett far som stelte med han på barsel, jeg fikk en del komplikasjoner, besvimte rett etter fødselen, og måtte holde senga i 3 dager etterpå.. Det dannes jo da et helt spesielt bånd mellom far og sønn. Amming ble det ikke noe av, da jeg ble trillet en annen plass rett etter fødselen, når vi prøvde ammingen ville ikke gutten ta brystet, så ble flaskebarn...

 

Hi

[Anonym bruker]

Jeg bryr meg for sønnen vår sin del.. Lurer på hvordan han vil takle dette. Og forumet er vel ikke bare for å spøre om noe, men også for å få ut tanker, kanskje dele erfaringer med andre som har hatt det lignende..

 

Hi

[Anonym bruker]

Det er absolutt ingen fare for sønnen din.

[Anonym bruker]

Handler ikke om fare, men savn..

[Anonym bruker]

Jammen i himmelens navn da menneske. Ja, han kommer sikkert til å savne faren sin. Du får ikke gjort en dritt med det annet enn å trøste. Det er ikke fare for sønnen sin. Men sønnen din er heldig, det er kun snakk om noen få dager og faren hans kommer faktisk hjem igjen.

[Anonym bruker]

Takk

Er ikke så lett, vokste opp med en far som satte jobben før familien sin, og innen jeg ble 6 år, så var han aldri der lenger, ringte til jul og bursdag og gratulerte ol. Er ikke lett å se at det vil gå greit med sønnen, føler meg vel egentlig konstant redd for at sønnen min skal oppleve det samme.. Vet jo selv hvor vondt det er at far plutserlig er så og si ute av livet, og til slutt er han helt borte.. Sliter med å skille min kjære fra den faren min, og det tærer, men tørr ikke si det til samboeren, da samtalen "min far" er veldig sårt for meg bringe på bane.. Har nesten ikke pratet om min egen far til han..

 

Hi

[Anonym bruker]

Min mann jobber i fem uker i slengen han..

[Anonym bruker]

Forskjellen er at du er vant til det, det er ikke HI.

 

HI:

Kan forstå det skremmer, hvertfall med en slik far du har hatt (unnlater å skrive vokst opp med, av en tydelig grunn) Må bare prøve å skille faren og mannen din fra hverandre. Mannen din kommer hjem på dagtid, bruker alle minuttene han kan sammen med dere, han er nok ikke den som stikker av fra dere, og lar sønnen deres oppleve det du desverre måtte gjennom i oppveksten din.

[Anonym bruker]

Går nok fint det. Er alenemor på fulltid med en 2,5 årig pappadalt. Så gikk vi fra hverandre og nå ser han omtrent ikke ungen mer. DET er vanskelig for meg siden jeg vet at vesla er glad i faren sin.. Vi er alene hver dag. Så ro ned, det går fint. Han er jo bare baby, og dere skal sees i helgene?

[Anonym bruker]

Vant med det? Har det noe å si? Forandrer jo ikke at han reiste på jobb da barnet vårt var 3 uker, og ikke kom hjem før hun var 8, osv...