Herlihet, hvordan skal jeg greie dette da? Alene med en på 22 mnd og nyfødt baby?? Hjelp??

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke fått babyen ennå, det er noen mnd til da Ingen besteforeldre bor i området og mannen min er borte annenhver uke fra mandag til mandag. Kjenner jeg begynner gru meg. Babyen var ikke planlagt ennå, nettopp pga dette. Men nå kommer den jo da, og da må den få komme. Har passert 30 så slik sett er det helt greit med et par litt tette, og jeg vet jo barna vil ha stor glede av hverande etter hvert. Men jeg kjenner jeg gruer meg noe sinnsykt til første året. Mini er jo i barnehagen, men helgene blir jo kjempevanskelige. Begges behov må møtes, og kanskje jeg har en baby som ikke sover om natta, skal ha mat ofte og en 2 åring som trasser og krever sitt. Blir liksom deprimert av å tenke på dette, og det er jo så trist, for jeg gleder meg jo også!!

 

Noen i samme situasjon? Hvordan løser dere utfordringen??

[Anonym bruker]

Helgene kan du legge opp etter 2-åringen. Dra på lekeplassen eller noe der babyen kan sove i vogna og du kan leke med storesøster/storebror.

Det kommet til å gå så fint atte:-)

[Anonym bruker]

Senk skuldrene og ta en dag av gangen, det ordner seg skal du se. Du må senke kravene til deg selv og finne praktiske løsninger som fungerer for dere.

 

Da jeg fikk mitt fjerde barn måtte jeg ha keisersnitt, mannen måtte pga div årsaker dra på jobb dagen etter at jeg kom hjem fra sykehuset. Da hadde jeg en baby, en på 21 mnd, en på 4 år og en på 7 år. Jeg klarte det helt fint. Mannen fylte opp kjøleskap og fryser, vi hadde vaskehjelp og jeg konsentrerte meg om ungene. Pga keisersnittet kunne jeg ikke løfte storesøster på 21 mnd og det bød på noen utfordringer, men vi skiftet bleie på gulvet, jeg satt på en krakk i gangen når jeg hjalp med sko o.l.

 

Alt går om du bare er innstilt på det, ta en dag av gangen og ikke grue deg på forskudd. Problemer som evt dukker opp tar du når de kommer, kanskje det kommer færre enn du tror

[Anonym bruker]

Hørtes ut som meg, men forskjellen var at eldste ikke hadde barnehageplass. JA, babyen var våken nesten hele nettene og jeg gikk rundt som et vrak det første halveåret. Men når pappan var hjemme fikk jeg jo sove ut, foretrekker faktisk det fremfor en som kan trø til innimellom, men alikevel ikke nok fordi han trenger søvn til arbeidsdagen sin.

[Anonym bruker]

Ta ikke sorgene på forskudd, det er nå første bud:)

 

Kan godt hende det går kjempebra...

[Anonym bruker]

Huff, ja sant, jeg skal jo ikke ta sorgene på forskudd, men jeg får litt hetta, særlig da dagene mini er syk, jeg er alene hjemme med han og han krever vanvittig mye. Da ser jeg for meg det, pluss en liten baby som skal ha mat, har vondt i magen etc. :S Men at jeg må slutte å tenke slik er helt sikkert!!

 

Hi

 

Takk for beroligende ord forresten

[Anonym bruker]

Akkurat slik blir det for meg også! Har betstemt meg for å ta alt som det kommer, og forsøke å legge opp alt etter eldstemann forutsatt at mini blir like enkel å ha med å gjøre som eldstemann da... Men det er jo ikke gitt. marerittet er en kolikkunge! but, but... Jeg overlever:)

[Anonym bruker]

Du får forberede deg å det verste og håpe at det går noenlunde bra. Kjenner jeg blir irritert når folk sier at det går så fint at...Det kan gå fint, men slitsomt blir det etter alt å dømme. Jeg hadde samme aldersforskjell på mine og det var et mareritt. Ikke mulig for meg å "legge opp dagen etter 2-åringen", ikke sjangs i havet. Babyen hylte og skrek og sov ikke, ihvertfall ikke i vognen. Ikke spiste hun heller,så hun var konstant sulten. Det første året vil jeg helst glemme, det første halvåret var det så vidt jeg holdt hodet over vannet. Beklager å være negativ, men min erfaring er svært negativ. En "umulig" baby og en ekstrem trassig (selvsagt) 2-åring. Og vi var 2 hele tiden....

[Anonym bruker]

Du kan også:

 

- anskaffe hushjelp

- barseldoula

(http://www.heibaby.no/index.php?main_page=product_info&cPath=18&products_id=154)

- bæresjal til minste så du har armene fri, stimulerer også til roligere baby som ammer og sover mer

- regner med du har et barnehage/parktilbud til største så du får hverdagene fri

- sov også på dagtid samtidig som minste (når store er ute av huset)

- lag et STORT lager av mat mens far er hjemme, 7 middager som ligger klare i fryseren som bare er å varme når far er borte

 

[Anonym bruker]

Jeg har vært i samme situasjon, har foreldrene mine i nærheten, men de jobber jo så vi måtte jo klare oss selv. 3barn har jeg, 19mnd mellom de to minste. Første året var tøft, ikke kjørte jeg bil heller. Men det har blitt bedre med tia heldigvis.

Man venner seg til det meste, et tips er å bruke bæretøy til den minste, så har du hendene litt mer fri til største :-)

 

[Anonym bruker]

Jeg syns den første tiden var minst slitsom, er 3.5 år mellom eldste og tvillingene.

Trenger ikke å bli så ille:)