Konfirmasjoner

[Anonym bruker]

Var i en konfirmasjon nå for et par uker siden.

Denne gutten har flere talenter, god på skolen, veldig musikalsk m.m. og jeg tror han lærer fort.

Jeg kommuniserer godt med denne gutten. Han er i et forhold med ei jente, og har vært det i over 2 år.

 

Min sønn sto til konfirmasjon i mai. Han kan plutselig fortelle en grov vits med stygge ord, til alles forskrekkelse, selv om vi i mange år har forsøkt å lære han grunnleggende manerer, bordskikk og hvordan oppføre seg blandt andre mennesker. Viktigheten av å vaske seg på hendene etter do-besøk eller før man spiser, osv. Det bare virker ikke som om det går inn, og det virker som om han ser alt som et ork. Han vil gjøre minst mulig, og velger alltid snarveier.

Han har aldri vært interessert i å ha venner og han kommuniserer best med klovnerier og spilopper. Han er klassens klovn.

Foreløpig kan jeg ikke se at han har talent, noe han er skikkelig god på.

 

Jeg gjør selvfølgelig alt jeg kan for å legge til rette for sønnen min, og tar han for den han er. Elsker han over alt på jord, men må allikevel si at jeg synes konfirmasjonen til den andre gutten var mye mer koselig.

Merket at jeg ble litt trist også, for at jeg følte det slik.

[Anonym bruker]

Uansett hvor mye man prøver å lære barna god oppførsel, ender de alltid opp med å kopiere foreldene. -Mark Twain.

 

Fra spøk til alvor; ungdommer utvikler seg i forskjellig tempo, din blir sikkert voksen i et litt senere tempo enn den andre konfirmanten. Det er ingen ting å ta på vei for.