Skal man holde liv i et menneske bare fordi man kan ?

[Anonym bruker]

Om man får en veldig prematurt barn (da snakker jeg om barn som er født i uke 23-25) eller et barn uten hjerne eller lignende som man vet aldri kommer til å få et normalt liv men bli multihandikappet og bare ligger der uten språk og blir på spebarnsstadiet resten av livet.

 

Skal man da gjøre alt man kan for at det barnet skal leve så lenge som mulig ?

 

Skal man redde alt liv bare fordi det er et liv?

 

Bruker vi i dag teknologien for mye bare fordi vi kan ?

 

Om dyr blir født uten hjerne eller har store missdannelser så avliver vi dyret fordi det ikke skal lide, men at mennesker lider og har store smerter er helt greit!? Hvorfor er vi mer humane mot dyr enn mennesker?

[Anonym bruker]

Nei, du spør godt :-)

[Anonym bruker]

om barnet er levedyktig ved fødsel, da tenker jeg på ved hjerneskade, ikke ekstremprematurt, og puster selv først i en halv time.. dere venter på at hun skal slutte å puste, men to timer etter lever hun enda, dere prøver å gi henne mat, hun spiser og tar til seg næring.. 6 timer senere hun lever enda og er sulten igjen.. ville dere lat være å gi henne mat?? enda tre timer videre, hun trender en ny bleie.. dette er noe dere aldri trodde kom til å skje! dere skifter bleie og koser mer med henne for det kan plutselig være slutt.. men det viser seg at dette barnet vil og kan leve.. er det da feil å la det leve eller er det riktig å drepe det fordi barnet likevel skal dø? om det er i morgen eller om det er når hun er to år?

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er riktig å holde mennesker i live bare fordi vi har teknologien til det..

Jeg synes og at aktiv dødshjelp burde vært lov. Selvsagt med skikkelige lover rundt det....

[Anonym bruker]

Jeg synes egentlig at slik det fungerer med barn i dag er godt, rett og slett fordi at når legene VET at barnet uansett kommer til å dø, om en time, om en dag, om en uke, men viser vilje til å leve, så får foreldrene være med å ta beslutningen om NÅR det skal avsluttes livsforlengende behandling. Man får tid til å mentalt forberede seg på noe som kanskje i utgangspunktet er et sjokk. Få tid til å være sammen med barnet, får tid til å døpe, samle minner, ta bilder. Jeg synes det er riktig jeg. Spesielt når forutsetningen gjerne er at barnet får slippe smerter i form av smertelindring, noe som er både utbredt og vanlig i dag.

 

Synes ikke også du, HI, at det er riktig at foreldrene får være med å bestemme når barnet selv skal få klare seg, uten livshjelpende midler? Når de er klare for at barnet skal dø, når den muligheten finnes?

 

 

[Anonym bruker]

Tror ikke HI vet så veldig mye om dette temaet..