Jeg har misslykkes i livet.

[Anonym bruker]

Det var ikke en dans på roser og våkne opp da jeg bodde hjemme.. Det var alltid noe.. Faren min var en grei person blant andre, men med søskene mine, moren min og meg, så var han helt skrudd. Vi fikk gjennomgå ofte.. Og jeg vet jeg skulle hjelpt både søskene mine og moren min.. Men jeg klarte det ikke..

Jeg føler så skyld i dag. Jeg fikk så hatten passet veldig mange ganger, og var selv bare ett lite barn.. men nå i ettertid ser jeg at det er så mye jeg kunne gjort.. Slik jeg ser det idag.. For nå har jeg jo bil, jeg har mobil så jeg får ringt, jeg kan komme meg bort sammen med de nå, vi kan flykte fra han... bare dette hadde vært mulig da og....

 

men samtidig så syns jeg så synd på faren min, han var jo ikke frisk.. og jeg ser nå at det har skadet meg mer enn det jeg vil innrømme.. :'(

 

Jeg klarer snart ikke mer..

[Anonym bruker]

Jo, du klarer mer. Fortiden bør ikke ha så mye makt over deg, hva med å søke profesjonell hjelp. Du må tilgi din far, så kommer du langt.

[Anonym bruker]

Fortiden har gjort deg til den du er i dag, og herfra er det kun du som bestemmer over fremtiden. Og den skal du gjøre det beste ut av!

Lett for meg å si, jeg vet, men legg det bak deg! Snakk med noen om det, snakk deg helt tom! Så legger du det i en skuff og lukker igjen.

 

Og du; det er INGENTING du kunne gjort. Faren din er skrudd, ikke du. Du gjorde bare det beste ut av det du kunne der og da!

[Tante Blås Squaw]

Du har ikke mislykkes, du har bare fått en kjip start!

 

Jeg har vært der du er nå, og er sjeleglad for at jeg lot legen min henvise meg til psykolog. Våg å søke hjelp, ikke bær på de jævlige tankene alene.

 

*stor god klem*

[Anonym bruker]

Du får en god klem fra meg, og husk hva som har hendt i fortiden kan du ikke gjøre noe med, men du kan velge hva du vil gjøre med fremtiden din.

Jeg har ikke hatt en enkel oppvekst selv, men har i dag noen flotte barn som aldri skal oppleve min barndom.

 

[Anonym bruker]

Har tilgitt faren min, tror jeg.. Veit jo at om han var frisk så hadde han ikke gjort det.. og jeg husker blikk, stemmen og skyldfølelsen hans dagen etter han hadde skadet en av oss.. Det gjør så vondt.

Jeg er så glad i faren min.. men jeg hater han også.. stygt å si det men.. det er slik jeg føler det idag..

 

Og det å snakke om det, jeg vet ikke om jeg klarer.. Jeg er så svak sånnsett, jeg var eldst i søskenflokken og måtte ikke begynne å gråte da det skjedde noe, måtte jo ikke få panikk der jeg passet på enda yngre barn.. fikk også beskjed om å holde kjeft om det.. og det kan vel hende at det er det som også sitter igjen...

Nå, hvergang jeg prøver å fortelle, bryter jeg sammen.. jeg får ikke ut et pip.. vil bare slippe å "gjennoppleve" tingene..

 

Takk for både klemmer og svar.

[Anonym bruker]

hvorfor sitte å syte? Det er da MANGE fler som har det 10 ganger så vondt som deg.. klapp igjen.

[Anonym bruker]

Klapp igjen 23:45.

[Anonym bruker]

Ignorer 23.45 - Hun mangler noe som folk flest har. ---> Empati.

 

Søk hjelp - det er en grunn til at du knekker sammen bare du tenker på det. Om man ikke lufter tankene sine, eter de deg opp innvendig - og du vil aldri få fred..

 

Oppsøk hjelp og få hjelp til å sortere tankene dine..

[Anonym bruker]

Men kjære deg, dette var jo ikke ditt ansvar. Du var et barn og skulle ha voksene rundt deg til å beskytte deg og ikke motsatt.

 

Det er heller ikke stygt å si at du hater han, det er en helt normal følelse og bedre at det er han enn at det går utover noen andre rundt deg.

 

Eneste måten du kan misslykkes på er å finne deg en mann som er som din far var og la dine barn ta ansvaret, da først kan du snakke om at du har misslykkes.

 

Finn noen å snakk med, ikke nødvendigvis noen man kjenner godt, av og til kan det å kunne få være anonym i en slik samtale være godt.

 

Er selv sint på min far p.g.a. ting som skjedde i oppveksten, men jeg er også sint på venner av familien og naboer etter at jeg fant ut at så og si alle viste hvordan det var hjemme hos oss, men ingen løftet en finger for å gjøre noe. De fortalte meg dette selv etter at min mamma døde, så det stiller jeg meg helt uforstående til.

[Anonym bruker]

Hehehe, også kan du syte mer etter du har rettet opp i skrivefeilene dine :D

 

23:45.

[Anonym bruker]

Sendte inn klage på deg jeg, 23.45:)

 

Sov godt.

[Anonym bruker]

Trengs igjen klage på meg

[Anonym bruker]

Har aldri grått så mye som nå..

Æsj, hater dette.

Jeg skal ALDRI finne meg en mann som gjør slik som faren min;ALDRI! det fortjener ingen..

 

Ja, vi er i samme båt.. Moren min visste hun måtte komme seg vekk, fler naboer og lærere visste akkurat hva som foregikk.. Politi var også innom iblant.. Men ingen gjorde noe..

 

[Anonym bruker]

Kjære deg! Du var et barn og kan ikke lastes for noe. Søk hjelp for å bearbeid traumene dine.

 

Jeg ble skadet i en ulykke og brukte veldig lang tid på å bearbeid det da jeg ikke klarte å snakke om det. Nå som jeg har kommet over det angrer jeg på at jeg ikke søkte hjelp med det samme. Det blir så mye bedre når man har fått hjelp!

 

 

Klem

[Anonym bruker]

Om det er vanskelig å snakke om det, så SKRIV... skriv ned alt det vonde. Lever det til fastlegen din, og si at sånn er det, jeg trenger hjelp. Jeg har litt grums fra barndommen selv, men ikke slik som deg. Men jeg sliter veldig med depresjon. Jeg skrev brev til fastlegen min om at jeg var så langt nede at nå ønsket jeg hjelp. Jeg fikk time hos ham og har startet behandling.. Ser ingen stor forbedring enda, men jeg har troa på at det kan bli bedre, det hadde jeg ikke for 1,5 år siden..

Håper du klarer å spørre om den hjelpa du trenger.

Klem

[Anonym bruker]

23:49 her,

De er de som burde tenke at de har misslykkes! Jeg tenker nå på alt jeg har oppnådd på tross av dete jeg opplevde, og har lært meg å heve hodet og være stolt av den jeg er.

 

Tenk, han har ikke mer makt over deg, han kan aldri mer gjøre deg noe, skulle han prøve å såre deg så trenger du ikke å ha kontakt med han.

 

Så nå er det opp til deg og sørge for at du lykkes på tross av starten og det er aldri for sent å begynne med det.

[Anonym bruker]

hmm..