Ok, ang prat om FORELDRE i barnehagen-

[Anonym bruker]

Hvem blir pratet om? Og hvordan er det i fht barna, blir de pratet om også? Noen barn må jo være favoritter og andre ikke, eller??

 

[Anonym bruker]

Foreldre som ikke klarer å ha skikkelige klær til ungene, som ikke klarer å navne klær, som ikke klarer å huske beskjeder, som behandler ungene dårlig, som er urimelig kravstore, som blir hysteriske fordi ungen har enkul i panna osv osv.

[Anonym bruker]

Da jeg jobbet i barnehage, hadde jeg helt klart mine favoritter. Noen barn elsket jeg fra første stund, mens andre måtte jeg bli mer kjent med først. Nå var jeg glad i alle barna på avdelingen, selv om noen kanskje var litt mer spesielle for meg, men forskjellsbehandlet aldri! Dessuten var det andre kollegaer som hadde helt andre favoritter enn meg, så du trenger nok ikke bekymre deg for at barna dine ikke blir likt osv

 

Barn liker jo også noen ansatte bedre enn andre, trenger ikke være noe galt med noen av de ansatte av den grunn. Alle har hver sin smak, helt normalt

[Anonym bruker]

Hva defineres som skikkelige klær?

For ikke lenge siden fikk jeg beskjes om at jeg måtte kjøpe nye støvler siden de ansatte ikke likte de hun hadde.

Fikk ikke noen ordentlig forklaring på det, men de støvlene hun hadde står fremdeles i barnehagen.

[Anonym bruker]

Enig med deg, 22:07!

Kan også legge til de som har helt syke bestemmelser på soving (max 30min, hvis ikke kan det jo hende h*n holder seg våken et par timer etter henting!), de som alltid går tom for bleier, de som alltid henter for sent, de som alltid leverer midt i frokosten og forventer at alt blir utsatt så DERES barn skal få spise. Uendelig mye rart når det kommer til foreldre!

[Tante Blås Squaw]

Jeg orker - ok, gidder - ikke være så paranoid. Jeg går ut ifra at dersom det er noe de ansatte i barnehagen har å utsette på oss som foreldre, så sier de ifra.

 

Jeg regner også med at de ansatte er proffe folk som behandler ungene godt uansett hva de måtte syns om hver enkelt.

[Anonym bruker]

Når jeg jobbet i barnehage, var det spesiellt ett foreldrepar som krevde uendelig mye, kjeftet på oss for hver minste ting. Selvfølgelig ble de pratet om, jeg holdt kun denne praten til oss voksne i mellom og ikke for små ører

 

Ellers var det foreldre som ikke hadde tilstrekkelig med klær til barna, ikke behandlet barna sine bra, forventet at vi skulle holde åpen MINST 1 time til slik at de fikk hentet barna sine til tiden++++

[Anonym bruker]

Ja ja, hvis de ansatte er en gjeng sladrehanker som ikke har annet å gjøre enn å snakke om foreldrene så la de snakke, lar meg ikke bekymre av den grunn :-)

[Anonym bruker]

dette med favoritter, da jeg startet å jobbe i barnehagen, var det en gutt som utmerket seg litt negativt.. alltid skitten, luktet røyk, var vill og ustyrlig, vanskelig å få kontakt med, en ordentlig bølle som gjorde mer ugagn enn det som godt var for å uttrykke seg, og rett og slett en som "aldri" hadde blitt favorisert ut fra førsteintrykk..

 

etter hvert som jeg ble kjendt med barnet, rutinene og "hans" hverdag i barnehagen krøp han sakte men sikkert inn i hjerte mitt, og jeg følte at det var min oppgave å gjøre dette barnets hverdag i barnehagen til noe positivt, se og lære han å kjenne på hans premisser og nivå. se hans interesser, hjelpe han til en positiv utvikling, men samtidig sette fornuftige grenser der mange andre gjerne ville gitt opp og brukt fysisk makt for å få kontroll på ham (holde fast, kjefte, sette i stol med bøyle osv) dette hjalp virkelig denne gutten, og etter hvert som grunnene til problemene hans kom mer og mer frem (både rent fysisk og situasjon i hjemmet) kunne vi alle forstå hvorfor han var som han var og mange hadde dårlig samvittighet for å ha sett på ham som "bare en vanskelig unge" dette diskuterte vi også flere ganger i ettertid, og foreldrene takket meg veldig for innsatsen og det lille ekstra jeg gav den gangen.. jeg var ung og hadde INGEN erfaring eller utdannelse, den dag i dag er jeg veldig glad for alt han lærte meg de tre årene vi hadde sammen i barnehagen!

 

 

det har vert mange "favoritter" men jeg tror det går mer på kjemi og holdninger enn på hvem som har rette klær, er søtest, oppfører seg best osv.. som med voksne så er det jo noen som ofte har bedre kjemi enn med andre.. slik er det bare!

[Anonym bruker]

Hmmm...

 

Eg syns det er rart at barnehagetilsette, som skal vere profesjonelle yrkesutøvarar - i den grad at dei blir dødeleg fornærma dersom nokon i vanvære skulle slumpe til å kalle dei barnehagetanter -, prater og murrar seg i mellom om foreldre og barn dei er misnøgde med.

 

Vaksne og profesjonelle folk må kunne ta det direkte opp med dei foreldra det gjeld, dersom ein er misnøgd med mengden og kvaliteten på klærne til barna, at det ikkje tas med nok bleier, at foreldra stadig hentar etter stengetid osb. Det er ikkje sikkert at foreldra veit at noko manglar o.l.

 

Dersom foreldra ikkje etterlev krava frå barnehagen, må dei tilsette gå vidare til styrar med det. Og dersom foreldra framleis ikkje etterlev krava, kan ein byrje å tenkje i retning av omsorgssvikt - og ta konsekvensane at det! OG: dersom det er nokon som ikkje behandlar ungane sine fint, må i alle fall konsekvensane av det tas!

 

Slutt å oppføre dykk som ein gjeng skvaldrande og sladrande høns, og start å oppføre dykk som dei profesjonelle yrkesutøvarane de hevdar å vere!

[Anonym bruker]

Du lever i en fantasiverden. Selvfølgelig snakker kolleger seg imellom. Det er helt normalt, som forventet og sier ingenting om profesjonaliteten deres. Din poengtering av motvilje mot å bli kalt tante vitner om en enkel sjel. Det er pinlig dumt.

[Anonym bruker]

Eg syns den manglande evna di til å halde deg til saka og å diskutere utan å bruke personlege karakteristikkar, kanskje er endå meir pinleg dum!

 

Har ikkje motviljen mot å bli kalla "tante" noko med eit ønske om å framstå som ein profesjonell yrkesutøvar å gjere? Og burde ikkje profesjonelle yrkesutøvarar i ein barnehage, rapportere vidare det som vitnar om omsorgssvikt, i staden for å kakle om det på personalrommet?

[Anonym bruker]

Deg om det.

 

Du er ikke så enkel i hodet at du tror det ene utelukker det andre? Dersom håpløse foreldre sladres om kan det ikke tenkes at omsorgssvikt rapporteres?

 

Tantebegrepet burde for intelligente mennesker være helt unødvendig å diskutere. Ingen burde være så dumme i hodet at de bruker det.

[Anonym bruker]

Vel, da er de ansatte i barnehagen her rimelig dumme, for de omtaler seg selv som "tanter", på lik linje som renholdspersonalet på jobb hos oss omtalser seg som "vaskedame". DET er vel vitterlig ikke en ting som er viktig, er det vel?

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Dette er da ikke en diskusjon rundt tanteomgrepet. Du som er så intelligent at du kan stille deg kritisk andres intelligens, og kaste ord som dum, enkel o.l. etter andre mennesker i en diskusjon, forstår vel at dette er en analogi eller ein parallell brukt for å kaste lys over et saksforhold i ein diskusjon.

 

Dersom ei yrkesgruppe ønsker at andre skal respektere deira yrkesprofesjonalitet, som jo tantediskusjonen i bunn og grunn handlar om, må dei også opptre med profesjonalitet - derav analogien til tantediskusjonen.

[Anonym bruker]

Ja, de ansatte i barnehagen din er korttenkt, lite smarte og historieløse. Det er svært pinlig at det i 2011 finnes ansatte i barnehager som kaller seg tante eller onkel.

[Anonym bruker]

Hvem blir pratet om? http://www.dinbaby.com/forum/thread/143538941 HI i linken er et glimrende eksempel på en forelder som vil bli pratet om.

[Anonym bruker]

Fortsatt helt latterlig, at barnehageansatte snakker om foreldre på pauserommet sier ingenting om deres profesjonalitet mens de jobber.

[Anonym bruker]

Det er eg ikkje einig i, og eg trenger ikkje å bruke nedsetjande kommentarar om deg og din mentale kapasitet for å uttrykkje det.

 

"Man tar ikke en profesjonsrolle, man er den via sin personlige fremtreden i møtene med både medarbeidere, ledere, barn og foreldre."

[Anonym bruker]

Så flott for deg at du føler deg så høyt hevet over meg, og det helt uten grunn

[Anonym bruker]

Hehehe, det gjer eg då ikkje. Det er jo du som til stadighet uttrykkjer kor dum, enkel og latterleg _eg_ er. Men om det er grunn til det, får vere opp til andre å vurdere.

[Anonym bruker]

Æsj, du tar provokasjonene altfor pent. Er ikke noe gøy å prøve og få istand litt krangel da:)

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

hva mener du egentlig med "pratet om" ?

 

vi er fem ansatte hos oss, og vi bruker ALDRI pausen vår på å slarve om foreldre. det er helt uinteressant.

i løpet av en uke på jobb kan det hende det faller en eller to kommentarer om en av foreldrene, men ikke basert på drittslenging.

 

på personalmøtene tar vi opp eventuelle problemer med foreldre/barn, men diskusjonene tar aldri, aldri form av drittslenging eller useriøse kommentarer om foreldrene.

 

i forrige barnehagen jeg jobbet var det heller ikke sånn, heldigvis.

[Anonym bruker]

Signerer 11.36. I bhg jeg jobber i er det ikke mye drittslenging. Er ped.leder og har nulltoleranse omkring dette.

 

I bhg der jeg har barna mine har de det beste arbeidsmiljøet i kommunen. Der er sjelden utskiftinger og alle vil jobbe der men der er sjelden inntak. Har brukt bhg i 5 år og aldri opplevd komme en morgen og møte ukjente vikarer på jobb. Der vet jeg at prating om foreldre slås STERKT ned på!