Er det bare jeg som har en samboer som IKKE ønsker å reise fra oss eller tilbringe tid med venner fremfor oss?

[Anonym bruker]

Altså min samboer vil være med oss mest mulig.

Han elsker å dra på hytta med meg og ungene, og vi elsker det også

Han er sjelden ute, jeg får gå ut så mye jeg vil men han går sjelden ut..han orker ikke sier han, trives best hjemme med familien sin:)

Føler meg egentlig veldig heldig som har en slik mann:)))

 

Han har mange venner da, kan gjerne drive med sport sammen med gutta en kveld eller tar en bytur en sjelden gang, men reiser aldri bort uten oss..eller meg og han sammen.

Vi elsker å være sammen som en familie..vi blir aldri lei av hverandre iallefall!)

[Anonym bruker]

Altså selv om han ikke liker å gå ut så sier han gjerne at jeg kan gå ut, men jeg er heller ikke så mye ute..skrivefeil der:)

Men er mer ute en han da

 

HI

[Anonym bruker]

Tror nesten jeg hadde blitt litt kvalt om jeg skulle vært sammen med ham nesten 24 timer i døgnet hele året.

Vi er mye sammen og trives sammen, men vi har egne aktivitete vi driver med og er også sammen med venner på hver vår kant. Godt med litt pust og nye impulser innimellom. Ellers kan det fort bli trått og klamt.

[Anonym bruker]

Sånn er min også :-) Skikkelig hjemmekjær, og jeg digger det. Jeg er ute på dill en sjelden gang selv, kanskje 1-2 ganger i mnd, han foretrekker å være hjemme.

[Anonym bruker]

Å reise bort på tur betyr ikke at man ikke prioriterer familien sin.

 

Men å unne seg selv litt alenetid er en fantastisk opplevelse. Særlig over 2-3 dager. Det er balsam for sjelen og forholdet.

 

Det passer ikke alle. For man må stole på hverandre og unne den andre en god opplevelse:)

[Anonym bruker]

Merkelig, vi blir aldri leie av hverandre...føler vi er sjelevenner...eller vi er sammen om alt, tenker likt heter det vel:)

Når det er sagt så har vi mange venner begge 2 og han kan fint dra på besøk til en kompis, jeg prater hovedsaklig om å reise bort alene.

Jeg har gjort det 2 ganger, som sagt mannen vil ikke han:) Men hadde ikke nektet han!!

HI

[Anonym bruker]

Jeg stoler iallefall fullt å helt på min samboer:)

Samboer vil bare ikke reise bort, og jeg synes han er en fantastisk flink mann og far uansett jeg da:)))

 

HI

[Anonym bruker]

Men syns du ikke det er nydelig å ha huset for deg selv en kveld i ny og ne? Min mann er ute veldig sjeldent, men da koooser jeg meg. Og så syns jeg det er koselig å ha venninner på besøk når mannen er borte! :-)

Men det skjer altså bare en sjelden gang!

[Anonym bruker]

Samme her, jeg nyter når han er borte.. hehe ikke det at jeg ikke liker at han er hjemme, men syns det er deilig i en hektisk hverdag å slenge meg på sofaen alene med en godtepose, coca light, se og hør og en dårlig tv-serie, eller har noen venninner over på litt vin og sladder. Han også koser seg når jeg er borte.

 

Men vi koser oss sammen også altså, det er er bare det at livet er så hektisk at det er litt digg å ha tid for seg selv innimellom ,. jeg hadde nok fått litt fnatt av en mann som ikke hadde behov for å gjøre ting uten meg... litt panikk... men jeg har alltid falt for aktive menn med masse egne interessert og initiativ. Men sånn er vi jo forskjellige. har et par venninner som er gift med skikkelig tøffelhelter, det er nok ikke noe for meg...

[Anonym bruker]

Jeg har også en sånn samboer:) har prøvd å tvinge han ut i det siste for jeg har vært ute med mine venner og syns han kan gjøre det samme, men når han skal ut så vil han bestandig ha meg med.

[Anonym bruker]

Neida, du er ikke den eneste. Her er også en.

[Anonym bruker]

her også

[Anonym bruker]

Han har reiser til besteforeldrene sine og foreldrene sine som bor i en en annen storby til tider:) Da tar han ofte med ungene, jeg er også med men hender han har dratt alene med barna. Da har jeg huset alene, helt greit..men jeg savner dem veldig:)

 

HI

[Anonym bruker]

hehe, min samboer er iallefall ingen tøffelhet.

med 100% jobb i ett stort firma og trener mye så er han veldig aktiv:) Men som sagt han liker ikke å reise uten meg eller ungene:)

vi har jo ett liv uten hverandre..jeg hater å trene, han elsker det osv:)

 

HI

[Anonym bruker]

Godt jeg ikke er alene:)

[Anonym bruker]

Så fremt vi kan, er vi sammen som familie. Veldig sjelden noe utenom det. Vi er en del fra hverandre (ulikt hvem som har barnet), men det er forde vi er nødt og ikke fordi vi harlyst.

[Anonym bruker]

Jeg har også en slik mann og jeg syntes det er veldig deilig at jeg slipper å være alene om barna da han aldri er borte, men jeg syntes også det er veldig trist at han ikke er mer sosial...

[♥Love is in the aiR♥]

Slik har vi det også

All tiden prioriteres til å finne på ting/opplevelser/ kos som familie, og vi har det helt topp slik:)

[Anonym bruker]

Slik er min også. Jeg husker da jeg var gravid med første. Da likte jeg å ta det helt med ro om kveldene og ikke finne på noe. Samboeren min hadde snakket om at det var en kamerat av han som skulle spille på et utested og at det var noen til som skulle ut. Jeg tenkte at da hadde sikkert samboeren min planer om å gå ut, noe som selvfølgelig var helt greit. Men det begynte å bli sent og ha nevnte de kameratene igjen. Da spurte jeg om han ikke hadde tenkt seg ut. Han ble glad og sa at hvis det var greit for meg så? Han har en sønn fra før og han har aldri forventet at jeg skal passe han. Men han sov jo og uansett spiller det ingen rolle for meg om jeg har han Men han spurte meg ikke en gang, han ventet til jeg tilbød meg å passe han. Så nå er det slik at jeg må passe på å si til han at han må gjerne ta seg en tur ut. Han jobber på sjøen og er nå mye borte da, så vi blir ikke lei hverandre heller

Jeg er veldig glad for at jeg har en av den rolige typen, hadde ikke orket å hatt en som gikk ut hver helg, jeg går ikke mye ut selv heller, det er ikke noe som tiltrekker meg med det å gå på byen.

[Anonym bruker]

Har også en slik mann:)

[Anonym bruker]

Min mann er sånn også. desverre, sier nå jeg. Jeg er redd han har mistet evnen til å være sosial med andre mennesker, han er kun sammen med familien sin, og går aldri ut med vennene sine. Jeg må nærmest tvinge han til å gå på lønningspils o.l, og jeg oppfordrer han til å kontakte venner/kolleger o.l for å finne på noe sammen med de. men det skjer aldri. Når vi har besøk er det jeg som står for snakkingen, selv sammen med sin beste kamerat kan han sitte lenge lenge uten å si noe som helst. Er redd han skal utvikle sosial-angst..

jeg er uber-sosial og kunne vært ute på vift hver en dag om så var. Og jeg får dårlig samvittighet fordi jeg gjerne vil gå ut, og han aldri gjør noe utenfor husets fire vegger..

[Anonym bruker]

Jeg har også en hjemmekjær mann. Meg og han har noen helger i året der vi får barnefri og tar oss en tur. Men utover det så koser han seg hjemme med oss. Han har guttekvelder, men guttekveldene er her hjemme. Da blir meg og ungene sendt i kjelleren og de boltrer seg forran tv. Han vil ikke gå glipp av nattasanger og nattakos før ungene sovner sier han. (han er ikke en som sitter og drikker øl forran tv heller, alle drikkevarene våre støver ned i skapet har vi funnet ut. )

 

Men jeg syns det er hyggelig om han tar seg en tur ut eller skulle dratt på tur med gutta. Jeg er nok mere ute enn han har jeg funnet ut i det siste, men alle gangene jeg har vært ute så er det med jobben. Skal snart ut igjen, han var strålende fornøyd for da kunne han og ungene ha kosekveld. Se filmer jeg ikke liker, masse snop (jeg er vist litt kjip på det til tider sier han) og se film til de sovner på sofaen.

 

Men det morsomme er at min svoger er lik, når vi er på hytta sammen er det litt morsomt å se hvor like menn meg og min søster har. Og min far har igrunn blitt ganske lik som de også, nå som harn har fått barnebarn kan han ikke gå glipp av noe og er sammen med barnebarna så mye som mulig. Før var han mye borte, men ikke ute med gutta eller slike ting. Og ville jeg være med fikk jeg være med, men ikke like spennende å være med på politiske møter. Men kveldene hadde vi alltid sammen, og en far som laget olabil og andre ting med oss.

[Anonym bruker]

11. 22, du beskriver min mann og jeg synes det er veldig fint:)) Min far var helt lik da jeg var liten, han var med oss overalt enten det var lekeplassen eller å kokke kakao til og oss en tidlig vintermorning..husker at moren min sov frempå ofte,hehe:)

HI

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Min er også sånn. Han kan godt gå ut en kveld i ny og ne, trene med venner på kvelden, besøke venner på kvelden osv, han er absolutt ikke asosial, men han liker ikke å reise bort i fra oss og vil helst tilbringe tiden sin med familie i helger og på vanlige ettermiddager.