Gleden over å ha fått drømmejobben ble plutselig overskygget -

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet i det samme firmaet i 6 år, og for noen måneder siden ble jeg headhuntet av et konkurrerende selskap i samme bransjen. Det var virkelig en once in a lifetime sjanse, bedre lønn og en stilling jeg har ønsket meg også i det selskapet jeg tidligere jobbet i.

Naturligvis takket jeg ja, og har gledet meg vanvittig til å gå løs på den nye jobben min.

Jeg begynte der for tre uker siden. Mange av oppgavene jeg skal gjøre er nye for meg og jeg trenger både opplæring og tid til å skaffe meg erfaring før jeg blir trygg på jobben, det er vel ganske vanlig. Jeg sitter nå i opplæring hos han som inntil nå har hatt stillingen. Han slutter om en måned så da er jeg på egenhånd.

Ledergruppen i selskapet er kjempepositive til meg og oppmuntrer meg og har tro på meg.

 

Men... fra dag en har jeg merket en surmuling fra en del av mine kollegaer, noen gadd knapt å hilse på meg da jeg startet. I går fikk jeg høre at ei av damene i den avdelingen jeg er ansatt i nesten tok det for gitt at hun skulle være arvtager til han jeg tar over jobben etter. Hun er ei populær dame, og har mange på sin side i å mene at ledelsen gjorde et overtramp ved å gå ut og hente meg eksternt. Hun mangler den utdannelsen jeg har, men har erfaringen og flere der mener det skal veie tyngre.

Så nå tror de vel da at ved å fryse meg ut kan de bli kvitt meg igjen slik at hun får jobben min. Flere ganger siste uken har også enkelte der kommet med spørsmål til meg som de nesten vet at jeg ikke har erfaringen til å kunne svare på ennå. Og når jeg ikke kan hjelpe dem sier de litt hovent at "Nei, da får jeg vel spørre A (hun som ønsker seg jobben min) om det da", med et litt fårete glis.

 

Jeg sitter med en skikkelig vond følelse. Jeg har ikke så veldig lyst til å snakke med sjefen min om det heller, for å i tillegg til å være upopulær vil jeg ikke bli sett på som hun som sladrer til sjefen.

 

Noen som har opplevd noe lignende eller har noen råd til meg om hvordan jeg bør handle?

[Anonym bruker]

Huff for en dustete gjeng. Tenker at du har mest å tjene på ved å være deg selv. Hev deg over det og la dem bli kjent med deg, så går det antageligvis over. Dette har jo ingen ting med deg å gjøre! Ikke la dem knekke deg... ! Håper det går seg til, det er ikke noe hyggelig med et arbeidsmiljø som er uhyggelig. Lykke til!!

[Anonym bruker]

Helt enig med anonym 19.49. Du får være den voksne av dere og heve deg over dem. Ikke la dem knekke deg.

 

Lykke til videre med den nye jobben

[Anonym bruker]

Først og frems: GRATULERER med drømmejobben! Ikke la de andre på jobben ødelegge for deg! Det er IKKE din feil, at de valgte og ansette deg og ikke "A" Du får prøve å bite tennene sammen en stund, å prøve og ikke la kommentarene gå inn på deg. De oppdager snart at du er ei kjempedame, med store ressurser og egenskaper som de vil sette pris på! Men dersom du føler at dette plager deg såpass mye at du vurderer å slutte i jobben din (noe jeg håper ikke skjer!) må du ta dette opp med ledelsen! Det er snakk om mobbing på arbeidsplassen!

 

Jeg ville først prøvd å snakke med dem som "mobber" og si at dersom de har et problem med valgene til ledelsen, må de ta det opp med dem - og ikke oppføre seg som drittunger! Dersom dette ikke hjelper - gå til sjefene dine.

 

Makan til oppførsel blant voksne mennesker.. blir dårlig av det!

 

Masse lykke til!

[Fuck google, ask me]

Har opplevd noe lignende og kan ganske sikkert berolige deg med at de nye kollegaene dine snart glemmer å sympatisere med hun som forventet å få jobben.

Synd for henne, men når de ser at du både kan, og gjør jobben din, så kommer alt til å ordne seg. Bare vær grei og imøtekommende så går nok dette bra.

Den største utfordringen blir nok hun som ikke fikk jobben, men det er ikke din skyld.

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Å, som jeg føler med deg! Jeg har vært i en lignende situasjon.

Det var et lite firma, med de to mennene som var eiere, og 3 kvinner ansatt. Disse var en sammensveiset gjeng. Den fjerde kvinnen hadde sluttet i jobben på eget initiativ fordi hun var misfornøyd med lønnen, og jeg ble ansatt i hennes stilling.

Jeg ble utfrosset fra dag 1! Jeg stortrivdes med jobben, men på en så liten arbeidsplass så var det umulig å lukke øynene for arbeidsmiljøet.

Det hele endte med at jeg sa opp jobben, og forlot arbeidsstedet etter å ha jobbet der litt over 1 år.

 

Jeg håper virkelig at det finnes folk på arbeidsstedet ditt som lar deg få muligheten til å vise hvem du er og hva du kan, og at de andre også etterhvert slutter å bære nag til deg for noe som ikke er din feil.

Du får bite tennene sammen og holde hodet høyt, så håper jeg det ordner seg!

 

Lykke til! Klem