Ekstremsport som foreldre?

[Ugl@]

Jeg skal selv begynne med en slags "ekstremsport", ikke noe veldig farlig, men det er alltid en risiko med det. Snakket om dette med en venninne av meg og hun sa da at hun hadde aldri gjort noe som kunne skadet henne siden hun har ansvarsfølelse som mor, og i hvertfall så hadde hun aldri tillatt barna å drive med det så lenge de var umyndige.

 

Men nå er det mye som er farlig eller risikabelt synes jeg, men man kan ikke unngå alt som "kan være farlig", feks så må husveggen males, man KAN jo falle ned hvis man er uheldig, men man tar jo forhåndregler selvsagt. Så lenge man tenker sikkerhet først og tar hensyn til vær, utstyr og andre forhold så er faren minimal. Det samme er det når man driver med endel "risiko aktiviteter". Jeg synes det er mindre risiko å la tenåringen begynne med ekstemsport, enn at han skal "henge rundt" og kansje rote seg bort i trøbbel av kjedsomhet.

 

[Anonym bruker]

Tja.. Enkelte ting er jo farligere enn andre. Fallskjermhopp/ strikkhopp/ dykking og klatring annser jeg som ganske trygt. Basehopping derimot ville jeg aldri ha gjort som mamma, da det er forbundet med større risiko.

 

Har man gode instruktører, tar hensyn til vær og vind, og tar sikkerheten på alvor, så hvorfor ikke. Man kan da ikke slutte å leve fordi man har fått barn.

 

Ungene må da også få lov til å utfolde seg. Jeg mener de blir tryggere av å lære å f.eks. klatre ordentlig, enn om de plutselig befinner seg i en slik situasjon uten å være forberedt.

[Anonym bruker]

Go for it! Er jo såååå moro =) selv kjører jeg motokross og jeg elsker friheten ved å sette meg på sykkelen å bare ha det moro. Kos deg!

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Det som tar flest liv i Norge er bilkjøring og røyking. Nå regnes ikke det som ekstremsport, men men kan likevel godt kalle det for det siden man gambler med livet hver dag.

Som du sier så er det mye som er farlig. Å leve er en risikosport i seg selv, men man kan likevel ikke slutte å leve og så lenge man tar sine forhåndsregler så ser jeg ingen grunn til at man ikke kan hoppe i fallskjerm, drive med buldring osv. Aktive foreldre er gode foreldre i min bok.

[Anonym bruker]

Vi både dykker og klatrer litt, begge to risisko sport, men med rett forkus på sikkerhet og forhåndsregler er det ikke så farlig. Klart jeg tenker litt over det, men sammtidig så er det så mye annet som er farlig her i verden at jeg ikke helt skjønner hvorfor vi skal stoppe opp å leve selvom vi er foreldre og har et annet annsvar.

[Anonym bruker]

Jeg har to små barn og jobber ute på gata som politi. Bare der er det mange potensielle farer.. Jeg dykker, kjører mc, hopper fallskjerm og tar enhver utfordring som dukker opp :-)

Noe av det farligste jeg gjør, som de aller fleste andre også gjør, er å kjøre bil på norske veier uten midtdelere.

Utfordringer er meg. Om jeg ikke kan være meg selv, så blir alt i uballanse tenker jeg.

 

Og det med tenåringer Ugla - tryggere med ekstremsport enn at de skal rote seg bort i noe av kjedsomhet! Nok av de... Mange unge trenger et kick - bedre at de får det av ekstremsport enn av innbrudd, tyveri, vold og annet.

[Anonym bruker]

En av grunnene til at jeg lar ham få begynne med paragliding når han fyller 15år ( for min del skulle han fått begynt nå, men inntil han fyller 15år så får han nøye seg med tandem).

Jeg skal jo selv starte med det, så da synes jeg det er supert at han også har lyst til å bli med etterhvert, selv sett hvor positivt det er at barn og foreldre deler interesser. Ikke at man må gjøre alt sammen, men kunne utveksle erfaringer og ha noe til felles annet enn familiebånd.

 

[Anonym bruker]

Aldri. Og om ungene vil begynne med basehopp setter jeg meg på dem. Jeg har begravd for mange venner. Også venner som var foreldre. Man har et ansvar som forelder til små barn, deri ligger bla å oppføre seg på en sånn måte at man med all sannsynlighet overlever. Å oppsøke fare unødvendig synes jeg er toppen av egoisme.

Ikke kom med pisspreik om å kjøre bil er farlig osv. Det handler om ting du må i hverdagen. Å sette utfor et fjell i flaggermusdrakt er komplett idioti og helt unødvendig. Og selv de flinkeste dør.

[Ugl@]

Basehopp er en ting, men man kan ikke sammenligne basehopp med feks paragliding som jeg skal begynne med, risikoen er betydelig mindre, selv om det også finnes dødulykker med paraglider. Men det som er største risikoen med paraglider er overtråkk, beinbrudd og kneskader.

Ja, man kan dø, man kan dø av mye her i livet. Noen har farlige jobber, feks brannfolk, politi, de som jobber på instutisjoner, psykiatrien, fengselsvesenet, endel offshore arbeidere osv osv

 

Skulel alle foreldre unngått den type farer så hadde vi had et stort problem med å rekruttere nok folk.

Nå er ikke ekstremsport noen livsnødvendighet, jeg ser den, men det handler om å leve, kjenne naturkreftene på kroppen, realisere drømmer, få et kick. Jeg selv er en bedre mor, kone og person som lykkelig, enn når jeg har for mange begrensninger i livet mitt. Jeg blir faktisk deppa av kjedsomhet i perioder, ikke bra for helsa det heller. Mannen min er ikke jublende glad for at jeg skal begynne å fly med fuglene, men han støtter meg fullt ut på tross av det, han vet dette vil gjøre meg lykkeligere. Vi mennesker er forskjellige, noen av oss har behov for å gjøre slike ting, det er en del av den vi er og uten det mangler vi noe i livet rett og slett.

[Anonym bruker]

Ja, jeg ser jo det du sier, ugla. Samtidig ser jeg også den vanvittige egoismen som du og dine meningsfeller drives av. Jeg har også ting jeg ønsker å gjøre, men jeg velger fakltisk å være litt tilbakeholden så lenge jeg har små barn. Jeg har satt dem til verden, og jeg skylder dem å ta godt vare på mammaen deres mens de er små.

Jeg har kanskje andre erfaringer enn de fleste(heldigvis) ift at jeg selv har vært gjennom alvorlig sykdom og at jeg har mistet opptil flere nære venner i ekstremsport.

Jeg har også større forståelse for de med voksne barn som velger adrenalin fremfor forsiktighet enn for de med små barn, det er mange ting som gjør at man ikke kan vurdere alle likt(som alltid i livet).

Men i bunn og grunn synes jeg ikke ekstremsport, eller motorsykkelkjøring for den sakens skyld, hører hjemme i småbarnsfamilier.

[Anonym bruker]

Alt med måte. Jeg driver med et par av disse såkalte ekstrempsortene. Jeg er imidlertid ikke ekstrem i utførelsen av den (tar ikke sjanser, gjør ikke ting som i utgangspunktet skal være farlig, all statistikk sier at det ikke er farlig).

Jeg anser at det å sykle til og fra jobb er det farligste jeg gjør, selv om jeg bruker fortauet. Lite beskyttelsesutstyr og biler som suser forbi.

[Ugl@]

Ja, klart det er en egoisme i det. Jag kan jo dø i verste fall, men nå er sannsynligheten for det meget liten, det er større sjanse for at røyken tar livet av meg.Men den skal jeg stumpe nå, delvis for at jeg skal få råd til kurs og utstyr, og for at jeg skal få bedre helse på sikt også. Men for å greie å slutte uten å være gravid eller ha baby på puppen så må jeg ha en ekstra motivasjonsfaktor.

 

Jeg har selv vært så nært døden det er mulig å komme uten å ende i graven med hjertestans, så kansje også en grunn til at jeg mener at livet skal leves. Jo, så klart man skal ta hensyn, familien kommer først. Hadde aldri gjort dette hvis mannen min feks hadde sagt blankt nei, av respekt for ham.

 

Men hva mener du om sykling da? Det er faktisk farligere å sykle i trafikken enn å drive med paragliding.

[Ugl@]

Ja, sikkerhet er viktig. Det er en grunn til at kurs er påbudt før man kan starte med paragliding og at man må ha bestått det både teoretisk og praktisk før man kan fly selvstendig uten instruktør. Man må også ha et vist antall timer flyving i året for å beholde pilot-sertifikatet, loggføring, ha forsikring osv. I tillegg stilles det krav til utstyret.

 

[Anonym bruker]

jeg har prøvd snowboard etter jeg ble mor, og syns det var ganske ekstremt Jeg var tragisk, helt ærlig. Har en voksen lillebror som er blodfan av alle brett, så jeg bare måtte prøve.

 

Jeg liker ikke det helt ekstreme, men dette har jo med den enkeltes "arousal-nivå" å gjøre(sånn innen psykologien). Jeg leser heller en god bok, og oppnår det samme

 

Men jeg maler da huset mitt, som er på hele 3 etasjer, og jeg klatrer støtt og stadig i stor gardintrapp på jobb. Kjemikalier har jeg også med å gjøre der. Og maskiner......

 

nei, en kan ikke legge livet sitt helt på kjedeligsiden, selv om en blir forelder. Tar en horholdsregler så går det jo som regel helt bra Vil tro det er farligere å kjøre bil, altså

[Anonym bruker]

Akkurat nå er barna og mannen prioritet 1, og jeg har hverken tid eller penger til en såpass tidskrevende hobby. Kjenner flere som har vært aktive i klubb, men de har satt det på vent etter de fikk barn.

 

Men, hva du gjør må være opp til deg. Er dette viktig for deg, betyr det ingenting hva andre sier og mener. Og jeg må jo bare si, for en fantastisk mann du har. Som støtter deg i å ta en såpass krevende hobby.

 

Jeg har mye som fyller livet mitt, 3 barn, en spennende jobb, en hobby som ligger og ulmer og mange kjekke folk. Tror ikke nødvendigvis det er så bra å starte med ekstremsport for tidlig, det er jo sånn at til tidligere og mer man driver med ekstreme ting, til mer vil man søke. Men regner med du har tatt dette med i overveiningene dine

 

Lykke til.

 

[Ugl@]

Har vært mor i hele mitt voksne liv så langt, alltid satt barna først.

[Anonym bruker]

Gjør det.

Det er så mange som tror at livet ender når en får barn, motbevis det!

 

Selv har jeg blitt kalt uansvarlig som rir etter at jeg fikk unge.

Hvertfall for at jeg red mens jeg var gravid.

Å nei, å nei, kan noen ringe barnevernet?