Sliten... Hvordan er det med dere andre?

[Vicky 83]

Jeg er så sliten for tiden. Sliten fra jeg står opp om morningen til jeg legger meg om kvelden. Det første året klarte jeg meg veldig bra til tross for lite søvn og en krevende unge, men nå... Føler kroppen skal ta igjen for at den taklet det første året så godt. Litt nattevåk enda. Må bare inn med smokken og ligge ved siden av han, så det er jo tross alt mye bedre enn det var før. Gutten min er rimelig intens på dagtid. Leker lite alene. Kanskje 5-10 minutter av og til hvis vi er i samme rom og rydder. Ellers skal han lekes med, gå mens vi holder han i armene eller bæres. Et solid temperament har han også. Dessuten er han blitt skikkelig mammadalt, så hvis jeg er i nærheten er det mye grining for å være hos meg. Føler meg bare sliten til enhver tid, det verker i kroppen. Det er akkurat som at kraften har gått ut av meg, den kraften som gjorde at jeg hadde energi på tross av lite søvn. Gutten min er forrsten 16 mnd.

 

Hvordan er det med dere andre? Hvordan er barna deres?

[Anonym bruker]

Min er 17 mnd, og jeg hadde det litt som deg før ferien. Nå har han begynt i barnehage, og alt er så mye bedre! Han får utløp for energien sin der, og jeg trenger ikke ha "dårlig samvittighet" for at vi ikke er nok ute, ikke er nok med andre barn osv. Nå kan jeg bare kose meg og nyyyte de timene vi har sammen, og han er for det meste blid som en sol!

 

Er du i jobb, eller hjemme med barnet hele dagen? Det kan jo hende han ikke får nok "andre" inntrykk (enn bare mor). Kan det hjelpe med åpen barnehage eller barseltreff/venninner med barn? Er dere mye ute, inne, eller leker/tegner/gjør andre aktiviteter?

 

Hvis det er noe som vedvarer hos deg, ville jeg tatt meg en tur til legen. Hvordan er formen din? Er du mye aktiv? Gått ned i vekt i det siste? Slapp og "sofagris"? Mye som kan spille inn

[bitthen]

Sliten jeg også.. Han er jo i bhg, jeg er i full jobb. Og jeg er gravid igjen. Alene med han annenhver uke. Denne uka var han syk 3 dager, og i løpet av disse ble jeg helt kavring. Ikke det at det er så "krevende" å ha han hjemme, men han har jo vært i veldig dårlig form, sutrete og sur, som vi alle blir når vi er syke. Og nettene har vært slitsomme.

 

Jeg trøster meg selv med at jeg kan ta det med ro, det blir noe enda mer slitsomt om noen mnd...

 

Skulle egentlig ønske jeg hadde en mann som arbeidet 8-16 mandag til fredag i stedet for en uke borte og en uke fri. Gruer meg litt til logistikkproblemene de ukene jeg er alene hjemme, med to små. Skulle vente litt med nr 2 pga dette, men skjebnens ironi ville ha det til at jeg ble gravid igjen bare mannen min så på meg Guds lille morsomhet det der, vi strevde i to år med mini, og nå ble det lett som en plett. Han ler sikkert av meg nå

 

Men ja: Sliiiiiiten!!! og mer sliten skal jeg bli...

[Gjest ♥ JuniGull10 ♥]

Er du i jobb? For hvis jeg ikke husker helt feil, så har vi samme yrke. Jeg begynte å jobbe igjen nå i august etter 15 mnd hjemme og ja, nå er jeg fryktelig sliten. Det er fullt kjør på jobben om dagen for å komme inn i nye rutiner og det blir alltid mye kveldsarbeid i starten for å få unna diverse planer osv. Mannen min er hjemme i permisjon nå, så sønnen vår har ikke begynt å bhg ennå. Jeg tenker det blir en slitsom periode når han begynner og, sånn i forhold til henting/levering og tanker om han har det bra eller ei...

 

Det beste rådet er å sørge for nok søvn. Har dere en avtale på å f.eks. ta annenhver natt? Vi må ofte inn minst 1 gang, og selv om det bare er å legge bamse i armene og smokk i munnen, så blir jo søvnen oppstykket ved at man må ut av senga. Jeg forsøker å legge meg senest kl 23.00 hver dag, men det klarer jeg sjeldent.. Og en annen ting: sørg for å få i deg nok vitaminer og spis regelmessig. Viktig meg energi..

[mammaløve]

Sukk..det var litt godt å se at det er andre som er slitne også. Jeg føler liksom ikke jeg kan klage, for vi har det veldig greit rent logistikkmessig i hverdagen. Småen har barnehage rett over veien, jeg jobber flexitid, og pappaen jobber to-delt turnus slik at småen alltid slipper lange dager i barnehagen, og det sjelden er dårlig tid om morran. Men han er en veldig aktiv krabat på 13 måneder (skrev et langt hjertesukk under "1-årstrass" lengre oppe her) som aldri sitter stille mer enn to minutter, og protesterer på å få gjennomført det meste. (med mindre han får spise selv, da går det som på skinner) Så har vi en veldig aktiv 8-åring 50% av tiden (to uker i slengen) så ukene består for det meste av å fyke til og fra jobb, hente i BHG g SFO, og få avgårde på aktiviteter. Når samboeren jobber senvakt 70% av uken, blir det veldig mange dager der jeg gjør alt alene. I dag var det søndag, og jeg hadde så fryktelig lyst til å gå på kafè med venninner for en gangs skyld. Samboern har jobbhelg, og 8-åringen var på besøk. Jeg dro avgårde med 1-åringen og godt mot, men endte opp med å måtte avbryte hele kafèturen fordi han terroriserte hele kafèen og var fullstendig opphengt i å komme seg inn på kjøkkenet. Bussturen hjem var en 15-minutters hyleaffære. Da jeg kom hjem var jeg så sliten at jeg gråt. Men da var det en hel uke med høy puls, ensomhet og aldri et sekund for seg selv som vellet inn over meg. All ære til dere som har to, tre eller fire tette!! Dere er laget av stål! (Jeg føler meg som om jeg er laget av bæsj.)

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Tror jeg har gått forbi stadiet sliten;) Hehe... Er stort sett konstant trøtt pga lite søvn og blir veldig fort syk for tida. Men prøver å være positiv og tenke at det bare er en periode. Merker at nok søvn er alfa og omega for min del. Eller iallfall greit med søvn;) Er inne i en litt dårlig periode nå, men håper på rask bedring.

 

Mannen har en jobb som av og til innebærer reising, men for tida har han sagt nei til all reising og arbeidsgiver har hatt forståelse for det. Det har vært andre som både har hatt lyst og mulighet til å reise istedet for ham, og det må jeg si jeg er veldig glad for. Jeg føler ikke jeg har overskudd til å ha alle tre ungene døgnet rundt i og med jeg fort sover veldig dårlig på natta og ikke får sove om dagen.

 

Har en 4-åring i trassperiode, men som er veldig grei å ha med å gjøre ellers, en på 21 mnd som har vilje av stål og høyt aktivitetsnivå og eeeelsker å være ute, samt ei lita, snill tulle på 2 mnd som ikke gjør stort ut av seg, men som spiser om natta og krever litt oppmerksomhet på dagen. Høres i grunnen ganske idyllisk ut, men jeg kan love at man blir sliten;)

 

Det krever en del av en å være småbarnsforelder, uansett om man har 1 eller 10 unger;)