Jeg hater å gå gravid...

[Anonym bruker]

Har nå "bare" to mnd igjen av mitt andre svangerskap og sverger på at dette er aller aller siste gang... Hater det, er helt ødelagt, 100% sykemeldt fra uke 6. Ekstrem svangerskapskvalme +++. En samboer som knapt tør ta i meg fordi jeg er så dårligo og han er redd for at jeg ikke skal tåle det. Det ender opp med at jeg har null selvfølelse, til tross ofr at han er flink til å fortelle meg at jeg er fin.

 

Nå er han ute på fest (noe han forøverig aldri er, men det er reunion fra ungdomsskolen... så unner han det over alt)... men jeg sitter hjemmer og er teit og tenker at han sikkert finner noen der og flørte med nå som kjærringa sitter halvfeit hjemme og ikke orker en dritt... (Dette er mine tanker og ikke hans, om jeg bare skjerper meg så vet jeg at dette ikke er virkeligheten i det hele tatt)

 

Æsj... syt syt syt... to mnd igjen også får jeg vidunderet i armene mine også er alt mer eller mindre glemt

[Anonym bruker]

Klem til deg. SKulle ønske du fikk nyte graviditeten din. Men jeg husker hvordan det var å være syk under graviditene. Kjempefælt.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke syk overhodet, har ikke lagt på meg noe, ingen vondter noen plasser og jeg hater det selv jeg ...jeg må ta hensyn til så mye og gleder meg til å være ferdig.

[Anonym bruker]

Hi her

 

Nesten litt godt å høre... for jeg er jo egenltig heldig som kan bli gravid og få barn Må være et sårt inlegg og lese for de som sliter og det beklager jeg... men fy så glad jeg skal være når denne ungen er ute og jeg kan glede meg over underet

[Anonym bruker]

Aldri likt å gå gravid jeg heller Ser det bare som en nødvendighet for å få barna man ønsker seg, men persjonlig kunne jeg nok lett skaffet surrogat mor om det var mulig. Har det som deg, sykmeldt i uke 8, ekstrem svangerskaps kvalme, bekkenet føles som om skal eksplodere hvert minutt, og jeg løper på do hele natta, men nesten aldri på dag, så jeg får ca 2 timer søvn pr natt om jeg er heldig, har jo et aktiv barn på dagtid, så kan ikke sove i 7 timer da lissom.. Trøster meg med at det er 2 mnd og 18 dager igjen nå, så er elendigheta over, og jeg koser med gevinsten

[Anonym bruker]

Jeg også. Er nå gravid for andre gang, vært sykemeldt siden uke 6, høyrisikosvangerskap (begge) med mange komplikasjoner. Klarer absolutt ingenting, og mannen er utslitt og amper fordi alt av arbeid i huset og med jenta vi har faller på ham. Vi gjør ikke annet enn å kjefte på hverandre, noe som absolutt ikke virker positivt inn på meg. Mine komplikasjoner er både en risiko for meg og for barnet vårt, og det sliter sånn på å måtte tenke på risikoene og uvissheten hver dag. Jeg får heldigvis en kjempegod oppfølging og stoler på sykehuspersonalet. Alt gikk fint sist gang jeg var gravid, men det tok meg lang tid å komme meg. Bl.a. var symptomene på svangerskapsforgiftning til stede i et halvt år etter fødsel. Jeg har 5 mnd igjen - hvis jeg får gå fullt ut denne gangen også, men jeg trøster meg med at da er jeg FERDIG!

[Anonym bruker]

Syt,syt..klag,klag.....det hjelper sikkert!

[Anonym bruker]

Hjelper faktisk å vite at man ikke er alene i tankegangen og følelsene sine..

[Anonym bruker]

Hi her igjen

 

jada det helper en hel masse... en ting er å få tømt gørra ut av seg... en annen ting er at man går med så dårlig samvittighet over at man kan tenke slike tanker. For det å gå gravid skal jo være så fantastisk, "alle" vet jo det. Men når virkeligheten ikke kunne ha vært lengere unna er det godt å vite at dette ikke er noe unormalt ved å hate å være gravid...

 

... som noen sa over her... surugati hadde vært supert La de som koser seg med å gå gravid få bære frem barnet