Hva skal jeg gjøre med min datters "venninne"?

[Anonym bruker]

Jeg har en datter som går siste året i barnehagen. Der har hun en veninne som bestandig har vært litt "vansklig". På mange måter er hun søt og morsom, men hun har enda ikke lært de sossiale spillereglene som gjelder mellom ungene. Hun dytter ofte, er alt for hardhent, river fra de andre lekene, vil ikke vente på tur ol. Hun er også veldig innpåsliten og tar aldri nei som et svar. Datteren min har lekt (og sloss) ganske mye med denne jenta frem til nå. Jeg har også hatt litt ekstra med henne å gjøre da foreldrene hennes ikke så ofte har anledning til å møte på barnehagetilstellninger ol. Da går hun som regel sammen med oss. Jeg har også hentet henne noen ganger når foreldrene ikke har rukket det selv.

Problemet nå er at datteren vår reagerer på måten denne veninnen oppfører seg og ikke vil være sammen med henne lengre. Jeg forstår henne. Jenta er vansklig, men jeg regner med at det er noe som kommer til å gå seg til. Akkurat nå synes jeg bare synd på denne jenta som ikke klarer å tilpasse seg de andre. Hva gjør jeg da som mor. Prøver jeg fortsatt å lokke og lure for å få datteren vår til å leke med jenta. Fortsetter jeg å invitere henne hjem til oss selv om vår datter ikke har lyst til å ha henne på besøk eller lar jeg jenta vår bestemme selv hvem hun vil være sammen med. Hun har flere andre veninner som alle sammen er "snille" og greie jenter og som det aldri er noen problemer med.

[Anonym bruker]

Får denne jenta hjelp fra barnehage eller noe? Hvordan er språket hennes, og hvordan var det for 2-3 år siden? Har foreldrene det for travelt til å stille opp for jenta sosialt?

 

Det kan være så mange ting som ligger bak slikt, men min erfaring er at enten er det meget forsinket språkutvikling, eller så er det ustabilitet i hjemmet som barnet fanger opp. Så klart kan der være flere ting, men dette påvirker ofte den sosiale utviklingen.

[Anonym bruker]

Ville latt barnet velge sine venner selv, mener det er det som er mest naturlig.

 

Du vet ikke om det kan være problemer i hjemmet som gjør at denne jenta er som hun er?

 

Vi hadde ett slikt tilfelle i vår barnehage og det viste seg at det var store problemer i hjemmet, med en mor som var alvorlig psykisk syk. Hun var også ekstremt voldelig mot barna,

 

Det endte med at barnevenet ble koblet inn, og det ble satt i gang tiltak for hele familen.

[Anonym bruker]

Nei, jeg vet ikke hvorfor jenta er som hun er og egentlig mener jeg ikke det har noen betydning for hvordan jeg skal takle dette heller. Om barnehagen har spessielle tiltak eller liknende på henne vet jeg ikke og det er det heller ingen grun til at de skal fortelle meg.

Det er mulig jeg har formulert meg feil i HI. Jenta er ikke noe monster. Språket hennes er helt OK og på mange måter tror jeg hun er ganske smart.

Uansett hva som er grunnen til at hun oppfører seg som hun gjør er det vel bra om hun får noen å være sammen med. Det er ikke morsomt å falle utenfor, selv om det på en måte er hennes egen feil. Spørsmålet er bare hvor mye av det ansvaret jeg skal prøve å dytte over på min datter.

[Anonym bruker]

La din datter velge sine venner selv.

Kanskje hun og den andre jenta finner tilbake til hverandre etterhvert?

Etter hva jeg har lest så har din datter vært igjennom litt med denne jenta, og jeg tror hun trenger litt "fri".. Ja, det er nok synd på jenta, men din datter kommer først.

 

Min mor pleide å "lokke" meg, spille på samvittigheten min fordi jeg skulle leke og være med ei spes jente. Moren min syntes så synd på henne osv osv..... Og jeg kjente at jeg HATET det, følte at jeg ble tvunget til å være venner med henne, jeg fikk ikke muligheten til å velge det selv.

Sannheten var slik at hun og jeg var i ferd med å bli venner og var litt med hverandre på skolen (hun gikk i klassen under meg..dette var da vi gikk i 1-2 klasse og oppover) og i fritiden, men så fort min mor begynte å styre og trekke i tråder så kjente jeg at jeg trakk meg unna. Hun og jeg er venner den dag i dag nesten 25 år etter. Men har ikke så god kontakt som det vi ville hatt om jeg ikke hadde assosiert det å være med henne som en "plikt" under oppveksten..

[Anonym bruker]

Ja, la din datter få styre selv hvor mye kontakt hun vil ha med denne jenta.

 

Det er hun som er ditt ansvar, og som burde prioriteres først hos deg.

 

Kan jo som noen over her sier, være at de finner ut av det etterhvert. Og at det da vil gå seg naturlig til. Men når du merker at "nok er nok" for din datter, så ville jeg ikke ha tvunget henne til noe hun selv ikke er med på. Skjønner du har vondt av den andre jenta, men hun er faktisk ikke ditt ansvar. Det blir nesten som å velge henne framfor ditt eget barn. Og det blir jo heller ikke riktig....

 

Jeg hadde for øvrig også ei slik å forholde meg til. Og jeg måtte også være sammen med henne, selv om jeg ikke ville. Hvis det er en god ting som kom ut av det, så er det at jeg ALDRI kommer til å begå samme tabben selv som mor! Det er ikke rett å la noen "ofre seg" på bekostning av andre. Jeg skjønte ikke hvorfor mamma gjorde som hun gjorde, når hun visste at jeg ikke likte denne jenta.....

 

Nei, dette er ikke ditt problem. Så sett datteren din først, og så kan du jo se om det går seg naturlig til etterhvert.