Kommer ikke paa tale aa ligge i vogna altsaa!

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Min lille skatt kommer stadig paa noe nytt som vi alle kan kose oss med... Naa er det klin umulig aa trille tur! Han holder ikke ut to minutter engang foer han setter i aa hylskrike! Og bagen min er saann at den kan boeyes litt sammen, saa han liksom faar kommet litt opp og sett seg rundt, som virket rimelig bra i starten, men naa hjelper ikke det heller. Han maa sove for at vi skal kunne gaa tur, men det er jo heller ikke enkelt. For det foerste maa vi jo ha paa han klaer foerst, og har vi naa endelig greid aa komme oss i vei med han i soevn, saa kan man jo aldri vite naar han vaakner! Her om dagen graat han saa han rista og hiksta, og enda hadde vi nesten hele turen tilbake igjen! Han maatte baeres til slutt. Huffameg...

Noen som har raad her?

[Anonym bruker]

Uff, så dumt!

 

Men vil han ligge andre steder uten å skrike?

For å helt vite at det er vognen han ikke liker.

Kan det være at han har vondt i magen, eller noe?

Har du forsøkt å legge en hodepute i vognen?

 

Har igrunnen ikke så mange tips, men håper det ordner seg for dere.

 

 

J

[BarniHodet og enihverarmkrok]

Jada, det er kun vogna som er problemet. Magen den er fin den ogsaa. Det skal bare ikke gaaes tur....

[Anonym bruker]

Sosial angst og vil bare være hjemme?

[Gjest Madolyn]

Gutten min fiksa heller ikke barnevogna de første 3 mnd han levde. Han hylte som en stukken gris hver gang vi la ham ned. Noen ytterst få ganger klarte vi å lirke ham over etter å ha ammet ham i søvn, og det var kun dersom han lå inni en dyne under ammingen og at den dyna da fulgte med under ham ned i barnevogna. Vi øvde mye; 3 minutter i vogna, opp og trøste i 2 minutter, 3 min i vogna osv. Fylte vogna med koseklut og kosedyr, trøye som luktet mamma, hadde bagen inne så den ikke skulle være kald når han ble puttet oppi, prøvde å lage et lite "rede" oppe ved hodet hans, prøvde å ha ham liggende på siden i stedenfor på ryggen; passet så klart på at han hadde tørr bleie og var mett før vi la ham oppi, you name it. Ingenting virket.

 

Hadde nok gått lettere om han tok smokk, men han gjorde ikke det uansett hvilket merke, fasong eller materiale vi benyttet, så han klarte ikke å finne trygghet andre steder enn inntil en varm menneskekropp.

 

Hadde ham også hos kiropraktor som påviste nakkelåsning som han fikk behandling for.

 

Når han ble 13-14 uker så løsnet det litt; han utviklet omsider sutregråten og. Før det hadde han kun VILL OG RASENDE HYLING, så nå gikk det endelig an å trille ham i søvn mens han sutret, uten at han ble mørkerød i ansiktet, mista pusten og nesten kastet opp...

 

Og nå sover han alle dagdupper i vogna, men gråter i 5-15 minutter før han sovner. De første 5 ukene sov han kun 30 min per gang, nå sover han alt fra 30 min til 1,5 timer. Han hater å ligge våken i barnevogna da, selv om vi har hengt opp leker og prøvd å få ham til å ligge der og leke i våken tilstand også. Så om vi er på tur så må vi enten alltid være to, ha med bæresele eller ikke gå langt fra huset, for når han våkner så vil han OPP!! Hehe... Så nå sover han alle lurene i vogna på verandaen, da jeg ikke orker mer bæring av 8 kg tung baby + styring/trilling av diger barnevogn for å komme meg hjem (av og til i regn...).

 

Håper at noen av våre triks kan hjelpe dere, i fht varm bag, en kjent koseklut/koseteppe, smokk eller lignende. Ellers må dere nesten bare godta at han hater vogna, og håpe at han vokser det av seg. Viktigste er at dere ikke stopper å prøve med vogna innimellom, for plutselig en dag vil han kanskje ligge i den

[Februarmamma 2011 og 14?]

Min hadde stigende motvilje til vogn fra ca 3 mnd. Ble mange turer med Tom vogn og bæresele! Ble til at vi ikke gikk noe særlig tur på en stund. Men så fikk jeg tipset å skifte til sportsvogn. Tenkte det var altfor tidlig, men la ryggen nesten helt ned og la en pute bak ryggen hans. Fikk en helt annen baby som var spå fornøyd i vogna si.

[Februarmamma 2011 og 14?]

Da var han ca 4 mnd.

[A_K]

Hei! Hvor gammel er han? Min frøken har vært likedan, men nå når hun snart er 4 mnd har det begynt å løsne veldig selv om alt for lenge våken bare blir til skriking. Tror det gjelder å ikke gi seg, øve litt hver dag, smile og le bort litt av gråten, Evt stoppe opp 5 min og holde hånden, gi smukkrn, klappe på kinnet og utstråle alt annet enn stress ( selv om det er vanskelig når ungen hyyyyler). Tror det er alderen som gjør at det har løsnet litt hos oss. Ellers byttet jeg til sportsdelen uka før hun ble 3 mnd. Da fikk hun se mer, tror det hjalp.

 

Lykke til