Gå til innhold

Svigermor - igjen


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

hahahaah, jeg er SÅÅÅ enig med deg HI!

de andre kjerringene her inne som kaller deg hormonell henger seg bare opp i de konkrete eksemplene du gir, og da er det jo lett å slakte, og påstå at du blåser det opp.

men problemet her er jo at hun ikke respekterer deg og dine avgjørelser og gjentatte ganger overkjører deg! jeg hadde klikka!!

 

hva er det med dere andre? forventer dere ikke å bli respektert? når ble dette akseptabel oppførsel?? greit nok at svigermor tok med mat som en hyggelig gest, men å bare blankt ignorere HIs respons om at den får vente til senere er jo direkte skamløst! tenk hvis HI troppet opp hos svigermor med mat som svigermor ikke spiser, og så sier svigermor at den får svigerfar spise senere, og så driiiter HI i det og varmer maten opp til svigerfar likevel!? uanmeldt og alt. fy faen.

 

jeg forventer at folk i min nærmeste krets respekterer meg, i hvertfall på lik linje som jeg respekterer dem, og hadde ALDRI funnet meg i dette! og jeg er ikke gravid og hormonell, så det har ikke noe med saken å gjøre. kjenner jeg forundrer meg over dere andre, jeg forestiller meg at dere frsmstår som nikkedukker uten selvrespekt som ikke tør stå opp for egne meninger, men istedenfor finner dere i å bli herset med, "bare for å være hyggelig"!!

 

HI, gi klar beskjed til svigermor, vær tydeligere enn du har vært til nå!! jeg hadde konfrontert henne når jeg kom ned. "næmen, svigermor, blåste du bare i detjeg nettopp sa om middagen? har du ingen respekt for avgjørelsen min? dette finner jeg meg ikke i!" og se hva hun svarer. våg å stå opp for deg selv!

lykke til!!:):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Eh, ja, konfronter henne, for DA får de jo sikkert et godt forhold.

 

Hvis hun varma opp mat som MANNEN heller ikke ville ha, og han også sa det passa bedre etterpå, så ville jeg syns det var litt overdrevet. Men når han nå satt og åt det, så er det vel fordi han ikke syns bønnespirer og kli er noe særlig, i alle fall ikke i sin kones "sprudlende" selskap...

 

Sier som dr. Phil: Right now, you're not much fun to be with! (Og det er den enkeltes eget problem å rette på...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11.06: Nei det er ikke min jobb å mene noe som helst, på samme måte som det ikke er hennes jobb å mene noe som helst om hva jeg kjøper til min baby. Det er akkurat det som er poenget mitt. Det er ikke hennes jobb å mene noe som helst, og når hun har fått sagt det hun vil, mer enn en gang, så synes jeg at det er nok. Mer enn nok. Så flott at det endelig er noen som forstår hva jeg mener... eller forstår blir vel å ta hardt i men i alle fall bruker samme argumentasjon. For poenget er likt i begge casene.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en svigermor som jeg ville karakterisere som hakket verre enn din, men jeg må bare leve med det.

 

Tingene hun kjøper tar jeg bare i mot med takk, og forsøker å bruke dem når vi drar til dem og ikke ellers - hun vet jo ikke hva datteren min pleier å gå med, siden jeg heldigvis ikke ser henne hver dag. Når hun snakker til meg om hvor feit jeg har blitt (siden jeg er gravid igjen), biter jeg det i meg og forteller mannen om "komplimentene" jeg får når hun har dratt. Når hun forteller meg hvordan jeg skal forstå min datter, jatter jeg med og sier at jeg tror nok ikke det er helt sånn, men det er heldigvis jeg som styrer i mitt hus i det daglige, og jeg har gitt opp kampen mot å servere godteri før middag når vi er hos henne, og aksepterer at det viktigste er rutinene hun er vant med i det daglige, og at måten hun manipulerer bestemor ikke fungerer på alle andre. At hun tar med ting mannen liker synes jeg er helt greit, faktisk... jeg tar meg bare noe eget å spise, og så drar heller hjem til min egen mamma en annen gang og "bestiller" noe jeg liker men ikke lager selv... :) Det jo litt fint å bli bortskjemt av mammaen sin også, eller?!

 

Å leve med svigermødre kan være vanskelig, særlig sånne som ikke viser særlig stor respekt for svigerdatteren sin, men det får bare være. Det eneste jeg vet denne gangen er at jeg skal sette større grenser når nr. 2 blir født, for jeg vet ikke hvor mange timer jeg lå og lot som jeg slappet av mens jeg egentlig lå og gråt av frustrasjon sist gang, fordi svigermor skulle være "hjelpsom" og invaderte hjemmet vårt i en tid da jeg mest av alt hadde behov for å bare være oss (og nei, hun tok ingen hint om at det ikke passet).

 

Hun mener det godt, vi er bare så utrolig forskjellige og hun en helt annen generasjon enn det jeg er... det er helt uvesentlig at jeg har høyere utdanning og bedre jobb enn henne, for hun vil bare gjøre nytte for seg og være med barnebarnet sitt, selv om hun vet at vi er oppgående, voksne og etablerte foreldre som egentlig ikke trenger henne til noen ting. Og ja, det er ekstra vanskelig å holde ut når man er gravid og hormonell, men vi får bare leve med det også... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at i hovedinnlegget virker du noe hormonell og irrasjonell.

 

Etter å ha lest dette innlegget, kan jeg skjønne at du blir frustrert av å måtte gjenta deg gang på gang, og at du føler at svigermor med overlegg kom med mat som kun mannen kan spise.

 

Dersom man ønsker å være hyggelig å komme med mat til sin sønn, så må det også være mat som konen også kan spise så sant hun befinner seg i huset til samme tidspunkt. Noe annet gjelder dersom svigermor IKKE viste om at du er vegetarianer..

 

Jeg forstår deg godt, men syns at du skal svelge denne kamelen. Neste gang hun nevner noe om fargevalg, så kan du forklare henne at du strikker/syr i de farger du liker, men at hun mer enn gjerne må strikke/sy noe i rosa dersom hun har stort behov for det.

 

Masse lykke til med fødsel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har full forståelse HI,

 

Min svigermor bor langt, langt vekke, og heldigvis for det! Jeg har aldri før hatt problemer med mødrene til mine ekser, men det har jeg nå.

Jeg har "stjelt" hennes sønn, og ingen ting jeg gjør er bra nok, det er kun hun som er god nok for sin sønn. Hun kritiserer det meste jeg gjør, og får hun muligheten så har hun ingen poblemer med å klage høylytt om meg til samboer når jeg er i samme rom. Jeg har taklett henne ok helt til i sommer, da fant jeg ut at 2uker i samme hus som henne aldri kommer til å skje igjen.

Min samboer er fantastisk og syns dette er vanskelig, da han elsker oss begge to. Nå er fødselen rett rundt hjørnet, og kjenner jeg gruer meg litt til vi får besøk!

 

Lykke til videre HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Godt å høre at det er noen der ute som i det minste forstår.

Jeg mener at våre svigermødre er ganske like 11.43 og jeg biter det i meg, klager litt til mannen, men problemet er at han da ofte går hen og "forsvarer" meg til moren sin og da syns jeg det blir mer ubehag knyttet til hele opplegget. Gjør ikke saken bedre at vi bor 100 meter fra hverandre. Så hun kommer titt og ofte innom for å si hei. Enten det passer eller ikke.

 

Hun mener godt, og det vet jeg men vi klikker bare ikke i det hele tatt. Da jeg mistet et barn i 2010 i uke 10 kom hun på sykebesøk, og med babystemme sa hun til meg at jeg ikke måtte ta sånn på vei da jeg var kommet så kort i svangerskapet. Så fortalte hun om en annen som også hadde mistet som ikke var sykemeldt og som hadde vært på jobb dagen etter.

 

Hun tar æren for ting jeg har gjort til mannen min, når jeg har kjøpt inn noe ekstra godt til han kan hun finne på å fortelle han at det er hun som har lagt dette til side til han.

 

Når vi diskuterer ting, og for eksempel går inn i huset for å finne et strykehjern eller whatever så følger hun etter og tar mannens parti ukritisk, så i eksempelet med strykehjernet, når jeg fikk feil da og han hadde rett i hvor det var så ikke nok med at han gnir det inn, men hun kommer slengende etter for å kommentere "ja hørte du hva han sa, hjernet lå der som du hadde vært å lett"

 

Jeg kunne fortsatt. I det uendelige. Og jeg mener ikke å gjøre et stort nummer av forskjeller i lønn og utdannelse, men det er nå en gang slik at som du sier, jeg er voksen, jeg er i stand til å fatte godt begrunnede valg, jeg har mine feil som alle andre men det kunne vært så mye mye verre.

 

Og sist men ikke minst, til dere som ikke liker kliburgere og soya, det går lite i det, men hjemmet vårt er et svært attraktivt hjem å komme på middag i, jeg har familie og venner over en eller flere ganger i uken på middag, og de inviterer seg selv. Det hører med til historien at jeg er den eneste vegetaren, og jeg lager kun vegetarmat. Svigerfar ringer meg for å høre hvordan han skal lage tal og tal og han er superflink til å lage mat selv. Selv mannen til søster som er ihuga kjøttmann, fra en kjøttfamilie, de spiser ikke grønnsaker har skrytt av den gode vegetarmaten til sin kjøttfamilie (sier søster) og inviterer seg selv på middag, så jeg tror ikke mannen lider noen nød - eller jeg vet at mannen ikke lider noen nød. Og siden jeg elsker å ha folk på besøk så jeg lager alltid litt ekstra, gammel skole, sånn at skulle noen droppe innom i middagstiden, som det ofte gjør, i alle fall på sommeren så er det mat til alle.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Her syns jeg du overdriver HI. Du virker veldig lite medgjørlig! Og så da, om jenten din fikk noe rødt?

At du er vegetarianer, er ditt eget valg. Du kan ikke forvente at din svigermor skal lage vegetarmat til deg, om hun tar med rester hjem til dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg leste innlegget, ville jeg ikke tro at du er 33 år Hi. Hvis du er det, så er det vanskelig å tro det.

 

Du høres mer ut som en sytete drittunge som bare klager når du ikke får viljen din. Drit i om du har høyere utdanning og tjener mer enn verdens befolkning, du syter over småting. På tide å bli voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja ja, da kjenner jeg at jeg har kastet bort nok tid i denne tråden, makan til dårlig selskap gitt. Jeg har ingen problemer med å diskutere med mennesker som er uenige, det er bare forfriskende, men når det kommer utord og negative karikeringer av meg i annet hvert innlegg så blir jeg oppgitt. Si for all del at jeg er hormonell, men sytete, drittunge, survunge, teit, barnslig, ja det er nok flere jeg har glemt, det sier så mye om selskapet at det ikke er verdt flere minutter av fridagen min.

 

Når det gjelder dere andre og litt mer reflekterte damer så prates vi i en annen tråd.

 

Resten av kjerringene: dere kan ta dere en tur på bingo og henge med svigermor. Dere passer nok godt sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal sies du fyrer opp for ingenting HI.

Hva så om hun spurte om det? Det må da være lov å spøre, aldri hørt at noen blir sint for noe slikt?!

 

Og når det gjelder den manten: Du er voksen HI, klarer fint å lage mat selv. Desuten høres det ut som om de skal bære deg på gullputer fordi du er gravid? Ingen måtte røre ved hormonene dine, for du eksploderer så lett?

Du ser bare DEG i situasjonen, hun brakte mat til sønnen sin, da dere er veldig opptatt, hun vet kanskje ikke så mye om mat for vegiser, så hun følte vel at det ble feil å bare gi deg en salat å knaske på.. Hvorfor blir du sint på din svigermor fordi hun laget mat til samboeren din og ikke deg? Er det noen av de som kunne stått for maten din, så er det vel han som ble fòret av sin mor.. Synes du gir din svigermor veldig mye negativ energi, når hun virkerlig ikke fortjener det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg forstår godt at du blir irritert jeg, har omtrent samme problem selv, både med svigermor og min mor. har prøvd å forklare at vi ikke vil dytte noen ferdigkonstruert kjønnsidentitet på hverken en gutt eller jente helt fra starten av, og at det innebærer at vi ikke vil ha alt i rosa eller blått, noe som det bare har blitt mer og mer av de siste årene. joda, det var greit det, men likevel har svigermor sagt, når hun fikk vite at det var jente, at nå kunne hun begynne å strikke, for hun viste hvilke farger hun kunne bruke... og min mor har kjøpt en del klær og tepper etc, alt med innslag av rosa, lilla o.l.

 

når det gjelder maten er jeg også vegetarianer, og det er veldig vanskelig å forstå for den svært tradisjonelle svigerfamilien, men ingenting blir sagt direkte. f.eks om jeg og svigermor lager mat, en saus med kjøtt og en uten, så insisterer hun på å røre i grytene med samme skje, og liksom tester om jeg skal si noe og "gjøre meg enda mer vanskelig".... åh...

 

det er bare mye småting som gjør at man føler seg lite respektert, greit at man er forskjellige, men mine holdninger er da virkelig ikke mindre verdt selv om de ikke forstår dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åja, du er en av dem som synes det er bedre å nikke og smile og at alle er hyggelige mot hverandre på overflaten enn å faktisk få et ekte, nært og ikke minst ærlig forhold? hun kunne jo feks bare sagt "jeg liker ikke når du overkjører avgjørelsene mine på den måten du gjorde nå." dersom svigermor begynner å hate henn eav den grunn, og deres forhold ikke står til å redde, hadde jeg gitt faen uansett. heller ensom enn i selskap med idioter...

 

fatter ikke folk som mener det er bedre å aldri konfrontere andre når de tråkker over ens grenser. hva er du redd for? å bli tatt seriøst? å ha en egen stemme, og faktisk bruke den? å få litt selvrespekt? patetiske nikkedukker....

 

dersom folk ikke tar meg for den jeg er og respekterer meg, har de ingenting i mitt liv å gjøre. jeg sluttet å være en people-pleaser i tenårene, og guess what? nå har jeg en hel haug ekte venner som faktisk også sier hva de mener, og som faktisk liker den jeg er, og ikke den jeg later som jeg er!

 

greit nok det med middagen, men HI brukte detjo bare som et eksempel på hvordsn svigermora overkører HI i sitt eget hjem. hadde det skjedd EN gang, hadde det vel gått tåligt greit, men dette er jo åpenbart noe som skjer igjen og igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske jeg hadde hatt en svigermor (eller en mor, for den saks skyld) som ville kjøpe ting til barna mine... Da hadde jeg blåst en lang marsj i om det var rødt, rosa eller grønt. (ikke hvis det var til guttene da :P )

Skjønner at mange små ting frustrerer, og hvertfall når en er litt hormonell. Men du har hvertfall noen som bryr seg, så sett pris på det gode i det også. Barna får besteforeldre som er engasjert i de..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår deg SÅ godt, det er engenting som er verre enn å føle at man ikke blir respektert, og at andre tar seg til rette i ens hus og familie. Svigermoren din overkjører deg, og det er helt tydelig at hun ikke respekterer deg. Hun synes sikkert det er noe tull å være vegetarianer, og hun synes sikkert ikke noe om at du har en lang utdannelse - kanskje føler hun seg truet? Du har min fulle sympati!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt inkonsekvent, men men, må svare litt.

Det handler ikke om hva hun kjøper, det handler om at hun klager over ting JEG kjøper, og JEG strikker. Hun skal da få lov til å kjøpe hva hun vil. Men når hun spør om hva jeg ØNSKER så sier jeg at jeg ønsker ikke at alt skal være i rosa. Når det er sagt har hun så langt bare ment noe om hva jeg og mannen og mamma har kjøpt, ingenting av det har vært bra.

 

Hun har selv ikke kjøpt noe til jenta, bare kommet med surmagede kommentarer og rynket på nesen når jeg viser frem nye ting til babyen.

 

Jeg har invitert henne med på bytur for å se på babyting men det orket hun ikke,men hun blir fornærmet når hun ikke får være med på ultralyd. Hun har sagt hun skal kjøpe pose til oss, selv om jeg har sagt at vi ikke trenger det da vi har min gamle skinnpose, men det bryr hun seg heller ikke om så da tar vi gjerne imot en voksi-pose selv om vi strengt tatt ikke trenger det. Det handler ikke om at hun ikke får lov til å være bestemor eller ha egene meninger, hun får lov til alt det, jeg er taknemlig for at hun gjør for oss, men hun hører bare ikke etter, og bryr seg ikke katta om hva vi ønsker og det er frustrerende.

 

Og det med maten, du har min hele og fulle sympati veggis litt lengre opp. Snakker om frekket, teste deg ut litt. Tro hva kjærringene tenker der de turer frem?

 

HI

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg syns det er OK å få et ekte, nært og ikke minst hyggelig forhold. Også overfor svigermødre kan det lønne seg å velge sine kamper. Skal man lage drama av alle filleting risikerer man at svigermor ikke får med seg at dere her et "ekte og ærlig forhold" - hun opplever bare at det er krangel, skrål og furting hver gang hun er innom. Så holder hun seg borte. Svigerdattera er fornøyd, men mannen og ungene føler kanskje LITT annerledes omkring dette? Muligens har de et LITT annet forhod til sin mor/farmor enn HI har?

 

Da jeg var 18 og et halvt år trudde jeg det var "ekte" å si "sannheten" og at jeg var "ærlig" når jeg vrengte ut av meg alle frustrasjoner og irritasjoner om folk. Som voksen har jeg skjønt at det er HØYST subjektivt hva som kan kalles "overkjøring", hva som er "hyggelig/ikke hyggelig", hva som er "omsorg" og hva som er "invaderende".

 

Når man begynner å skjønne det, og kanskje lærer å sette seg inn i hvordan det føles å VÆRE svigermor til en ganske regelryttersk veggis som ikke vil ha babyklærne man vil gi dem, maten man lager, kakene man baker, omsorgen man prøver å gi... da nærmer man seg vel et ekte, nært og godt forhold. Så lenge man glor inn i navlen sin, får man i alle fall ikke noe som er nært og ekte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt har hun lov å mene noe om babytøy. Hun skal bli bestemor. det er jobben deres.

 

Hennes hjerteinfarkt er IKKE din jobb å bry seg om, det er frekt å kommentere overvekt og helse. Men å lure litt på om dere ønsker dere rødt babytøy er LANGT innafor akseptabel bestemorinteresse! Bli voksen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...