Gå til innhold

Rart barna blir fete?


Anbefalte innlegg

http://www.adressa.no/sport/Sprek/article1685999.ece

 

Barna blir fetere, og hva gjør foreldre med det? De kjører barna, lar de spise sukkeryoghurt, nugatti osv.. Synes ikke dere at barna våre fortjener at vi tar det på alvor?? Hvem tjener godt av at de er så store at de ikke orker noe?

Og det er mange barn som er "lubne" også, men foreldre gir blaffen.

Hva skjedde med å gå tur i skog og mark i helger og ettermiddager? Forledre klager på at barna deres ikke kan gå så langt, men hallo??!!! hvorfor orker de ikke gå?

 

Hvordan synes dere dette kan gripes an? Grunnen til at jeg er engasjert i dette er at jeg jobber som sykepleier på barneavdelingen, og jeg blir så fortvilet over økte tilfeller av astma, diabetes på disse stakkar små, uskyldige barna, når det KUN er foreldres ansvar....

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143534088-rart-barna-blir-fete/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Største problemet er samfunsstrukturen. Det er lagt opp til at barna skal være på skolen hele dagen. De skal servers maten der, og man vet jo at ikke alle kropper fungerer likt og trenger den samme maten. Maten er mye basert på karbohydrater, om det ikke er så mye sukker så blir det for mange altfor mye av både brød/pasta/ris/poteter, melk og fruktsukker.

Foreldrene kan påvirke en del, men dessverre er det slik at staten har tatt over barna våre mer og mer.

Her har det forresten ikke skjedd noe som helst med å gå tur i skog og mark, det gjør veldig mange. Det har alltid vært familier som ikke er så aktive som andre, tror ikke det har endet seg veldig mye. Forskjellen er vel at ettermiddagene barna har fri er kortere, og man er også avhengig av å bil for å komme til og fra når tiden man har til rådighet er så liten.

Jeg er enig... Er redd min datter utvikler diabetes pga. mye av maten hun spiser inneholder så mye sukker. Hun spiser frukt hver dag, yoghurt noen dager (selvfølgelig med sukker, og jeg vil tro at det er ganske mange prosent i safari yoghurter også) og ofte har hun syltetøy på brødskiva. Prøver alltid å tilby henne brød med ost, skinke, leverposter, makrell osv. Men det eneste hun vil ha er prim og syltetøy, noe jeg nesten kan forstå siden hun ble introdusert for dette tidlig. Hun er nå 16 mnd gammel, og heldigvis spiser hun enda grøt to ganger daglig, og den er usukret.

 

Min frøken er forøvrig undervektig og må virkelig pushes for å spise ordentlig. Så presset til å gi usunn mat er stort både fra hs og familie. Virker som om ingen tenker på alle sykdommene og uvanene hun kan pådra seg, for ikke å snakke om tenner!

Prøver å stå imot presset ved å heller gi henne mat med mindre sukker slik at hun ikke skal trenge å lide resten av livet sitt pga. MINE valg. Vi har f.eks. kuttet kraftig ned på yoghurt, det får hun ikke lenger hver dag. Og godis koser vi oss nesten ikke med, vil tro det hjelper bittelitt.

Tja, litt enig med deg, men man kan ikke bli helt hysterisk heller.

 

Min mor var skyld i at jeg veide litt for mye som barn, og det har gjort at jeg er ganske opptatt av at mine barn ikke skal bli overvektig.. ikke pga vekt i seg selv, men fordi jeg til tider ble mobba osv.

 

Men jeg er ikke noe fanatiker, og barna mine får godteri i helgen eller på spesielle dager (kan også få seg en kjeks eller noen drops midt i uka), av og til drar vi til og med på mcdonalds, de får nugatti på skiva en sjelden gang og saft til middag en gang eller to i uka.

 

Hadde de derimot blitt overvektig, så hadde jeg ikke drasset de med ut for å hive innpå junkfood støtt og stadig.

 

Men ja, det viktigste er vel å være aktiv.. Få på dem klær å gå ut. Er ikke alltid så flink selv i en stresset hverdag, men prøver hvertfall å la dem leke i hagen, sykle litt eller gå en tur. Nå er heldigvis mine barn ganske så aktive i seg selv også.

Problemer er stort sett ikke maten. De fleste har et kosthold som ville holdt dem slanke for 50 år siden. Problemet er at vi har sluttet å bevege oss. Selv om både voksne og barn trimmer og trener mer enn før monner det lite når vi sitter stille resten av dagen.

Tidligere gikk man, eller til nød syklet, til jobb, til venner, til butikken og stort sett hvor man nå skulle. Om man skulle si noe til naboen gikk man dit, man ringte ikke for korte avstander. Når man klippet gresset brukte man en manuell klipper som man må skyve, man vasket opp for hånd, man plukket jordbærene selv osv. I tillegg beveget mange fler seg mer på jobben enn nå. Slik er det både for barn og voksne.

 

Barn i dag går mye mindre enn tidligere. De er også mye mindre ute og spiller uorganisert fotball, klatrer i trær, bygger hytter osv enn for 50 år siden. Nå er vi jo så redde for å slippe dem av syne og la dem ordne seg selv at de aldri lærer det. Etter min mening er vi også alt for redd for at barna skal kjede seg. Det er bra for barn å bli sendt ut for å finne på noe selv noen timer hver dag. Det kan godt hende de kjeder seg og protesterer de første 3 ukene, men det må til for å stimulere dem til å tenke selv.

Noen ganger er det selvfølgelig fint at vi voksne finner på ting med barna, men normalen bør være at de blir tvunget til å lære å aktivere seg selv.

Annonse

du jobber som sykepleier på en barneavd.

da vet du kansje også at allt ikke er svart/hvitt

 

jeg har kjempet i 2 år for å bli tatt seriøst, når jeg har sagt at min sønn legger lite på seg, pga han spiser lite. han har ofte vondt i magen, og har hatt dette siden han var baby.

har da fått som svar han er aktiv ingenting å uroe seg for.

 

han ble i sommer henv til barneavd, pga han er blitt undervektig pga han ikke spiser.

vi skulle ha kostreg i noen dager.

han spiser ikke særlig mye, men han liker godt yougurt, pølser, skive med smelet ost osv .vi har ofte gått på Mc donald. fordi han liker godt nuggets og pommefrites.

har ofte pizza, pølser o.l til middag

 

 

dvs mat som ikke er direkte sunn.

 

vi fikk bedskjed av ernæringspes at dette kunne vi bare gi, siden de ville dekke det han trengte av proteiner, og fett som- og skulle ikke tenke på det farlige fettet i føste omgang.

 

i sommer hadde han collon og gastro i narkose.

der de fant tegn til betendelse, som kunne forklare hvorfor han la så lite på seg.

hans avf prøve viste en førhøyet s kalportektin på 1600 da normalen var mellom 0 og 70.

 

nå skal vi inn i dag for å gi flere avf prøver for å finne ut hva slags type bet det kan være.

 

kjenner jeg blir litt oppgitt av folk som dømmer andre fordi de git yogurt med sukker, og fet mat til sine barn.

det kan være en grunn.

 

du som sykepleier burde vite det.

 

Jeg er enig med HI..

Jula varer helt til påske, det serveres opptil flere is pr dag når det er sommer og sol, for sommeren er jo så kort.. Og ungene får spise så mye de vil til burdag, for man har jo bursdag bare en gang i året..Rett før skolestart var det 25 "avsluttninger" i barnehagen for unger som skulle begynne på sloka, og som hadde sin siste dag i barnehagen. Og alle hadde med is og muffins. Også er det haloween, 17 mai, desserter hos besteforledrene, søtsaker og godis og ut på tur, det drikkes kako og spises kjeks..

Jeg blir helt kvalm av alle "tilstelninger" hvor det serveres kake og godterier. Det er en evig evinderlig strøm av dager og ferirnger og hverdager hvor man plotter inn godsaker for nå skal man virkelig "kose" seg..

På hjemmebane er jeg en sukkernazi, og vi har ingen pålegg med sukker i, sjeldent youghurt, aldri kjeks, kun grovbrød, sunne middager og godis bare på lørdag. Likevel er det boller på skolen, bursdager i barnehagen og på fritiden, avsluttninger (med bugnende kakefat), dugnader (med enda flere kaker), besteforledre som føler behov for å skjemme bort ungene.. Selv om vi holder tilbake og er de kjipe forledrene blir summen likevel langt over hva sunnt er.

Jeg er enig i at kosthold er foreldrenes ansvar, men jeg synes du fokuserer for mye på et veldig sunt kosthold. Mine unger (sammen med resten av ungene i barnehagen) spiser yoghurt med sukker hver dag i barnehagen. Kostholdet her i huset går stort sett ut på det jeg spiste som barn; brødskiver (med leverpostei, syltetøy, ost, skinke, smørost osv), havregrøt, potetmiddag og frukt. Ungene får lørdagsgodt, men av og til is/sjokolade på en helt vanlig onsdag. Og ungene mine er slanke/normale.

Ungene mine er forresten veldig aktive i form av at de liker å leke ute, de er mye på lekeplassen og vi går mye rundt omkring for å utforske nærområdet. Det er ikke noe vi pusher ungene med, ungene vil være aktive. Kanskje er vi "heldige" med at ungene er sånn, men mitt inntrykk fra her jeg bor er at ungene spiser sunt til vanlig, men kan spise usunt innimellom, og at ungene er veldig aktive samme hvilken årstid det er..

Jeg skulle ønske at det ble forbud mot å kjøre barna til skolen, det vil si at det foreldre måtte stoppe og slippe de av et godt stykke unna skolen.

 

Min sønn går til skolen og har alltid gjort det, men jeg må innrømme at jeg er litt bekymret fordi de er så mange foreldre som kjører barna sine dit at det lett kan oppstå farlige situasjoner.

 

Ellers så er jeg enig i at barn ikek tar skade av å måtte gå både til skole og til f.eks. trening. Barn orker mye mer enn man tror. Jeg husker jo selv fra jeg gikk i 2. -3. klasse og vi var på fjelltur med skolen, vi gikk jo oppover hele dagen så og si og kan ikke huske noen klaget.

08.58:

Den SAMME maten? På skolen?

Hvilken skole har du barna på, det lurer jeg på. Mine barn har med matpakke, og det er jeg som bestemmer hva den består av. Ingen skolebarn i vår kommune får mat på skolen, unntatt frukt, som er gratis på ungd.skolen. Så hvor du har det fra at skolen er skyld i det fatter jeg ikke.

 

Det er jo NETTOPP på skolen at forskjellene kommer fram, ikke likhetene, der har noen grovbrød, gulrot og mager skinke i matboksen hver dag, mens andre kjøper boller og snacks i matfriminuttet i stedet.

Skyld ikke på skolen. Du som mor bestemmer hva som skal handles inn i ditt hjem. Fins det potetgull der, ja så vil det også bli spist av ungene dine. I mitt hjem kjøpes ikke sånt inn engang!

 

Hva som angår "turer i skog og mark" så drev ikke mine foreldre med det heller, men vi var normalvektige likevel. Å "trene" barn er jo noe vrøvl - normale barn som får muligheten selv er jo aktive uten at noen leder dem eller trener dem! Vi var slanke fordi vi gjorde det barn gjør (og skal gjøre): LEKTE!

 

Folk som ikke skiller mellom hverdag og helg, som trekker sjokolade og wienerbrød inn i vanlige ukedager ("bare noe godt til kaffen") må REGNE med at barna også blir overvektige. Folk som dessuten ikke bestemmer hvor mye datatid og tv-tid ungene skal ha, men som er glade til bare det er ro og fred, må regne med det samme.

 

Jeg var lenge samboer med en mann som hadde to barn - først var bare den eldste fet, og den yngste normal. Men så snart den yngste ble ca 4 år og begynte å fatte interesse for skjermbasert underholdning, var det som om lufta gikk ut av henne. Hun ble passivisert - fra å gjøre som to-treåringer flest, tumle rundt og finne noe nytt å leke med ustanselig - ble hun gående og gnåle om når det var hennes tur å spille dataspill eller tv-spill.

 

Mannen min var for øvrig selektivt "blind" for fedme - han kunne se at hans sønn og min jevnaldrende sønn var en tykk og en tynn, men han påsto det var min som var undervektig. Og han "så" ikke hva sønnen hans faktisk spiste - når jeg påpekte at min aktive sønn burde behøve mer mat enn hans passive, mht hva de skulle forbrenne, kunne han likevel ikke skjønne at det var OK å øse opp en lik middagsporsjon til de to, og nekte den fete å forsyne seg på nytt.

 

Han og barnas mor var begge i total fornektelse omkring dette. Og selv om helsesøster tok fatt i det FØR de to barna begge var blitt fete, har det ikke forhindret at den yngste nå har tatt igjen sin bror og er sterkt overvektig hun også. Det er tragisk, for hun er ei jente med et nydelig søtt ansikt - pakket inn i fett. Gutten også. Man "ser" snart ikke individet, bare fedmen deres.

Aktivitet er selvfølgelig både viktig og bra, men kostholdet må man også passe på! Et barn som spiser mye sukkerholdig mat, karbohydrater osv vil kunne holde seg slank hvis det er aktivt nok, men aktivitet og riktig vekt er alene ikke nok. Hvis man vil sørge for god helse, forebygge diabetes og andre sykdommer, er det også viktig å passe på hva man spiser.

Annonse

Jeg vil bare si at det er jo teit av meg å dra fram profesjon som et argument her, og det med tynne barn er jo en helt annen sak. Men det er ikke det som er problemstillingen her nå...

 

Jeg har en gutt på to, og merker tidsklemma. Merker fristelsen til å lage enkel mat bare for å gi mat. Kommer sikkert til å ville kjøre han på skolen og, for at det blir enklest!

 

MEN! Når jeg vokste opp gikk vi til skolen. Vi hadde lang oppoverbakke, og vi hadde fortsatt krefter til å leke i friminuttene. Jeg synes foreldre skal ta av bindet foran øynene, og innse at barna klarer mer enn man tror. I andre land ( og i Norge for hundre år), var 5 åringer meget aktive hjemme. De passet lillesøsken, ryddet hus osv. greit at barn skal være barn, men vi lager jo oss late, utakknemlige barn som synes lekene sine er kjedelige...jeg synes man skal reflektere litt mer og ha litt mer innsyn...

HI

Et lite hjertesukk i sakens anledning:

Jeg er mye ute i skog og mark året rundt. Jeg ser aldri disse "genetisk" overvektige der.... Heller ikke i forbindelse med de idrettene jeg driver med møter jeg på disse. Veldig merkelig...eller?

 

Selv har jeg svært lett for å legge på meg, derfor er jeg nøye med hva jeg spiser og trener også mye. Det er så "lett" og så "vanskelig" som det.

 

Disse tingene er foreldrenes ansvar. Grunnlaget legges i de første barneårene, og det er da man har størst kontroll over inntaket og forbrenningen til de små (aktivitet). Det kan ikke være mangel på informasjon som er problemet heller. Aviser og ukeblader er jo proppfulle av info.

Må si meg litt enig her, har ofte tenkt i samme baner. Vet at noen barn er litt lubben selv om de er aktive og har sunt kosthold, så det er ikke slik at jeg ugleser alle foreldre med litt lubne barn. Men det er MANGE barn som er smålubben og skikkelig lubben i våres dager, og alle de har ikke diverse problemer som fører til lett overvekt til tross for aktivitet og sunt kosthold. I de fleste tilfellene er det foreldrene som ikke tar nok ansvar for barna sitt aktivitetsnivå og kosthold. Av ulik grunner, og å være sliten er nok en av dem. Jeg mener dog likevel ikke at det er en god nok grunn.

Kjære 0735: I hovedinnlegget kritiserte hun foreldre som gir ungene nugatti og sukkeryoghurt, men hoveddelen av kritikken handla om unger som ikker rører på seg, og at foreldra lar dem bli fete. Fedmen var hovedpoenget her.

 

DU er ikke i skuddlinja i det hele tatt, men du FØLTE deg truffet, fordi du selv har dårlig samvittighet.

 

Men hvis du tenker deg om vet du at det trenger du ikke ha - du sørga for at en sjuk unge fikk næring. Der og da var det et hovedmål. Å spise sunt kan man gjøre når man er frisk og hverdagene kommer.

Det er antakelig ganske trist når man jobber med det og ser det daglig ja.

 

Selv er jeg utrolig glad for at barna mine (spesielt ett) har høy forbrenning. Ellers hadde han nok hadde store sjanser for å bli overvektig. Mat på skolen er nugatti og sukkeryoghurt. Heldigvis får vi han til å spise bedre i perioder, men ofte ikke. Iblant finns det en grunn til at barna får nettopp slik mat, men selvsagt langt fra alltid. Det hører naturligvis til sjeldenhetene at man bevisst gir barnet dårlig mat heller enn ingen mat.

Men at bare 1 av 3 syvåringer går til skolen kan da ikke være noen overraskelse. Altså, de fleste foreldre arbeider jo, og jeg tror ikke så veldig mange syvåringer kommer seg til skolen selv. Altså blir de levert. OG si du har 1,5 km til skolen, da er det ikke så lett for foreldrene å gå frem og tilbake for deretter å kjøre til jobb. Da jeg tror de færreste jobber i gåavstand fra hjemmet.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...