Innser at dette får meg til å høres ut som verdens mest snobbete og ufordragelige mor, men....

[Anonym bruker]

På en måte forstår jeg der veldig godt HI!!

 

Vi bodde i Oslo i mange år, og vanket i det jeg vil kalle et akademisk miljø. Det folk fra alle samfunnslag ellers; innvandrere, de som hadde vokst opp i arbeiderklassen, vokst opp med alenemødre, folk som var alenemødre selv osv osv. Men felles for alle var at de hadde akademisk utdannelse i en eller annen form, og hadde mer eller mindre greit betalte jobber.

 

Så flyttet vi ut på "landet". Trives veldig godt med å komme ut av byen, for vi er opptatt av friluftsliv osv. Jeg innbilte meg også at jeg var åpen og fordomsfri, men.....De i området rundt oss har generelt et lavt utdanningsnivå, de blir foreldre tidlig, svært mange jobber ikke (enten er de uføretrygdede, går på sosialtrygd eller er hjemmeværende), og mange har typiske "lavstatusjobber". Dette i seg selv er jo ikke så viktig, men det vi merker størst forskjell er hvilke interesser de har, hva som er samtaleemnene, hva de generelt er opptatt av osv.

 

Her er gjerne de størte smataleemnene; hva er ukens tilbud på Mega, hvilke klesbutikker har "halv pris av rød pris", hvem har skilt seg fra hvem de siste ukene, hvem drakk flest øl på sist fest, var Mette-Marits siste kjole fin eller ikke, på hvilke jorder kan man nå naske til seg løk, poteter osv.

 

Svært få bryr seg (eller har noe som helst kunnskap om) krigen i Libya, ingen er spesielt interessert i å bruke stemmeretten, Ingen er spesielt opptatt av læringsmiljøet til ungene, ingen er opptatt av kulturelle arrangementer, trening er noe herk, uteaktiviteter er for spesielt interesserte osv osv osv.

 

Dette er selvsagt satt litt på spissen, men jeg er oppriktig overrasket over at nesten ingen er interessert i samfunnet generelt, de er kun opptatt av det som er rett foran beina på de. Og jeg må si at jeg savner en omgangskrets av folk som ha nogenlunde de samme holdningene og verdiene som oss selv........

[Anonym bruker]

Tror du er en god tigermor som skiter litt i om man blir oppfattet som fordomsfull - du er opptatt av det beste for barna dine!

 

Om det er rett eller galt er en annen sak :-)

 

Vet ikke hva jeg ville gjort selv i situasjonen der, lett å si at man skal være åpen og så politisk korrekt (som man selvsagt ønsker å være), men sikkert ganske vanskelig når du først står oppi situasjonen selv.

 

Du skal se alenemødrene finner seg mann plutselig og at alt ordner seg fint etterhvert som du ser datteren har det bra med gode venner på skolen :-)

[Anonym bruker]

Jeg har tatt meg i å tenke lignende tanker som deg. Jeg tror mange kan oppleve å få slike tanker, men det er et godt tegn at du er bevisst. Innse at du er i denne situasjonen og støtt dattera di i det valget hun gjør av venner, så lenge det er gode folk.

[Anonym bruker]

Du er ufyselig ja. Bra du ser det selv i det minste!

[Anonym bruker]

Voksennettverk er en ting, men her snakker vi om barn! Om en mor som gjerne vil styre barnets omgangskrets etter sitt eget behov.

Barn har helt andre utgangspunkt når de er sammen, og takk og pris for det.

 

Enkelte er veldig fokusert på hva som skiller dem fra andre. Prøv å se hva som forener dere med andre i stedet. Kan hende dere blir overrasket.

[Anonym bruker]

Som det sto å lese:

"Til slutt: Barack Obama er født av en ung alenemor med lav utdanning."

 

Som nittenåring har ALLE lav utdanning, de kan umulig være mer enn førsteårsstudenter. Jeg kommenterte ikke miss Dunhams videre kompetanseutviklingh, ei heller de generelle oppvekstforholdene til den da fremtidige presidenten - jeg sa hvem han var født av. Jeg har mine ord i behold.

 

Leseferdigheter en luksus? Eller mangler du bare høflighet?