Det er lov å pynte seg selv om man er hjemme med små barn!:)

[Anonym bruker]

Hehe, jeg kler med anstendig og er ren og pen på jobb, men når jeg og gubben og ungen er hjemme etter en lang dag på jobb og i BHG, så flerrer vi av alt av "stive" klær og bor i kosebukser

 

Man skilles ikke av å gå i behagelige koseklær når man er hjemme, men hvis man gir helt beng i utseendet sitt, så sliter man ofte med noe annet under. Og DA kan det bli skilsmisser siden man plages i forholdet eller noe i den duren.

[Ugl@]

Alt etter anledning sier jeg. Skulle faen meg ta seg ut om jeg pynta meg før jeg kleiv opp i stigen med malekost og brett, eller før jeg kliver opp for å legge nytt tak..... :-DDD

 

Noen av oss gjør annet enn husarbeide, barnestell, blomsterarrangering og strikking ;-)))

 

Men for all del, jeg pynter meg gjerne jeg når jeg ikke står midt i arbeidet med huset. Mannen min synes forøvrig at jeg er ganske hott i arbeidsbukse, singelett og med hammer og verktøy i nevene.

 

Nei, jeg får vel hive meg i dusjen, sminke meg og ta på meg den lille sorte, så ikke jeg risikerer skillsmisse! *lol*

[Anonym bruker]

Jeg er naturlig pen her jeg tusler rundt i råååsa "grisetøfler", en slåbrok av typen 50 tall, en flott og dvask singlet , trenger ikke gjøre meg om til ett malerskrin for å se brukbar ut

[Anonym bruker]

ALENE? Hadde ikke du mann da HI?? Trodde det var derfor du sminket deg jeg

[Anonym bruker]

forholdet mitt brister ikke selv om jeg ikke ordner meg hver gang jeg står opp. ham er like glad i meg selv om eg ser ut som en bosshaug, med gulp over hele meg, maling og mat flekjker på klærene og kanskje et skjeldent forsøk på pynt: dag gammel mascara som renner ned over kinnene

 

jeg går like lett i jobbe bukse når jeg svinger innom bhg og butikken før jeg drar hjem etter trening eller fjelltur, eller en dag hjemme. jeg må ærlig si at jeg kan lett løpe på jobb i joggeklær, da jeg uansett går med andre klær på jobb. håret står rett opp og blir aldri klippet.

 

jeg er likavel nydusjet dagliglig, ren, luktfri. vi har sex hver dag og han elsekr meg uaansett.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg klarte å hale ham i land uten sminke, så jeg regner med at jeg ikke trenger å sminke meg for å beholde ham ;-)

 

Hvis en mann er utro, så er det neppe påkledninga som er den hovedgrunnen: Jeg tror heller det at man har mindre tid til hverandre, snakker mindre sammen, osv kan være utløsende faktor.

 

Pynting i hverdagen gjør jeg ikke, annet enn at jeg prøver å ha ok klær (de blir fort skitne av barnehender...)

[Anonym bruker]

Jeg syns egentlig at de fleste mammane som jeg ser med barnevogn nå om dagen ser veldig freshe ut, jeg. var på aker brygge her forleden dag og måtte jo flire litt av en dame som hadde sikkert 10 cm høye hæler og trippet rundt i trange jeans. Men hver sin smak.

 

jeg er helt enig i at det er deilig å ha på seg koseklær når man er hjemme. Men det trenger jo ikke bety at man ikke ser velstelt ut. Jeg bruker ikke alltid sminke i helgene, men er alltid nydusjet . Elsker joggedressen min og mannen min syns jeg er veldig fin i den, men det er en juicy couture dress da, så den er ganske ettersittende og snerten. :-)

 

Tror vel neppe dette har noe med skilsmissestatistikken å gjøre direkte, men det har nok mye å gjøre med det å beholde spenningen og "beundringen" for hverandre. Jeg syns hvertfall mannen min er ekstra kjekk når han har på seg dress og da blir man litt mer stolt av han enn til vanlig, og det er jo greit av og til.

[Anonym bruker]

Skal si det til mannen min som skal være hjemme med ungene i helga..

[Anonym bruker]

ser det er mange som er opptatt av å kommentere sminke/maleskrin her, det var vell egentlig ikke det HI mente, at alle måtte sminke seg.

 

Er vell egentlig mere det å se ordentlig ut i helheten? Er jo ikke alle som ser ut som et dass uten sminke, men klær skaper folk sies det, helt enig! =)

[Anonym bruker]

Her er både mannen og jeg rene og pene hver dag og innendørs går vi kledd i myke, behagelige klær. Slitte joggiser eller hva det måtte være. Sminke meg har jeg aldri gjort til daglig, så det kommer jeg ikke til å begynne med heller!

Bytter selvfølgelig klær hvis vi skal ut av døra.. (selv om det av og til føles veeeeldig bortkasta å dusje og å kle seg om før man skal på en lang og svett trilletur.. )

[Anonym bruker]

Hvis mannen din blir fristet av andre damer bare fordi de har pyntet seg så tror jeg ikke han var spesielt glad i deg uansett. Min mann klarer og se forbi bare skjønnhet heldigvis, vi elsker hverandre for den vi er. vi viser oss fra naturens side.

[Anonym bruker]

Jeg hater sminke og egentlig de fleste parfymerte produkter, jeg blir dødstett i hals og nese av det. Alt av pudder og kremer føles som et ekstra lag hud, jeg får åndenød. Mascara er greit dog, så det kliner jeg på når jeg vil føle meg litt frisk. Ellers er yndlingsgreia mi hage og skogsarbeid, så garderoben bærer ikke preg av at jeg er verken yndig eller pyntet. Jeg er så glad for at jeg ikke er gift med pappan din.

[ij30]

Hvem er det som har sagt noe om sminke egentlig?

 

Betyr det at man må sminke seg for å pynte seg litt eller?

Jeg bruker lite sminke i hverdagen, men tar gjerne på meg en kjole som jeg tusler i hjemme istedet for joggebuksa. Like behagelig og mye finere å se på

[Anonym bruker]

syns noen drar det litt langt her.

å pynte meg for meg selv og for mannen min syns jeg er viktig. ikke mins for selvfølelsen! men det må jo passe til situasjonen!

 

når jeg maler eller snekrer har jeg arbeidstøy på, for han syns allerede jeg er sexy med verktøy i hånda.

 

når jeg vinker hade om morran står jeg gjerne i morgenkåpe, ullsokker og en snasen nattkjole e.l. Da vet vi begge at huden min har hans lukt etter å ha sovet i armkroken hans (e.l ) på natten.

 

Etter dusjen på morran/dagen tar jeg gjerne på meg joggis eller kjole og tights allt etter hva jeg skal eller hvordan humøret er. Bytte må jeg uansett etter å ha bli gulpet på et par ganger iløpet av dagen. da tar jeg på meg noe jeg føler meg vel i og noe jeg ser bra ut i.

 

iløpet av kvelden liker jeg å friste mannen min litt med å stoppe opp situasjonen vi er i med et lidenskapelig kyss. eller litt mindre klær under pleddet i sofaen.

 

ofte dusjer vi sammen om kvelden og ender opp i joggis og singlet/t-skjorte. noe som kan være sexy nok hvis humøret er til stede

 

det er ikke klærne det står på, det er hva man sier og gjør. ofte ender vi fortere opp med sex eller kos etter en koselig samtale i sofakroken.

 

MEN hvis jeg pynter meg i hverdagen så blir jeg alltid i bedre humør og det gagner jo absolutt oss begge og barna også.

 

noen dager føler jeg meg fin nok til og gå på butikken i joggis svett etter en trilletur, mens andre dager trenger jeg å pynte meg litt før jeg triller dit.

 

vet at min kjære vil ha meg i joggis uten sminke og singlet med gulpeflekker på,(det er jo viktig at de ser at det ikke er bare bare å være husmor!) men syns det er like viktig å pynte meg litt for han, akkurat like mye som at jeg setter pris på at han ordner seg for meg selv om vi ikke skal utenfor døra

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er faktisk enig med HI her jeg!

[Anonym bruker]

hi hi, helt enig. Jeg tror det orange har noe med brunfarge-på-boks å gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke det. Har bestandig pynta meg både med samboer og uten. Er alenemamma. Pynter meg når jeg skal på skolen, følge jenta til barnehagen osv! Sminker meg og tar på meg normale klær

[Anonym bruker]

Jeg er en skikkelig jålegeit når jeg forlater huset. Jeg bruker minst 1 time på badet før jeg skal ut å treffe venner o.l. Jeg elsker rett og slett og ta meg godt ut når jeg er ute blant folk eller på fest. Og blir alltid like glad for kompliment fra andre

 

Men når jeg er hjemme for å slappe av i helger eller har fri så drar jeg på meg en søt, myk pysjamas eller en joggis og tusser rundt uten sminke og med ugredd hår. Huden og håret mitt har godt av slike dager uten produkter, da unngår en kviser og andre ulumskheter...

 

Mannen min tar ikke skade av å se meg ustelt, og han vil nok aldri forlate meg av den grunn. Han syns faktisk jeg er dritsexy når jeg vokner om morgenen med bustete hår...

Og viss en mann forlater kvinnen sin fordi hun ser litt shabby ut til tider sier det mer om han enn om fruen! Et slik overfladisk naut ville i alle fall ikke jeg hatt til mann!

 

 

[Anonym bruker]

Det er ikke noe poeng i å se ut som en dass, men jeg kan ikke skjønne hvorfor jeg skal begynne å sminke meg nå etter 10 år uten!

Og jeg tror faktisk gubben synes det er helt fint at jeg går i treningsklær fordi han vet at jeg har vært på økt en og tar neste økt på kvelden etter leggetid for barna. Det å bruke tid på å dusje og sminke seg i mellom hver økt blir jo bare sløsing med tid (som da ville gått utover klesvask, det å lage middag osv) OG ja jeg jobber også!

[Anonym bruker]

Ja det er det, og det skal jeg si at jeg gav opp veldig fort for det ble jo gulp og søl over alle de fine klærene mine. så det ble vanlig sminke på dagen og vanlige klær. behøver ikke å se ut som en dass for det.

[Anonym bruker]

Ha, jeg har alltid vært en pyntedukke. Flott hår, full make up og pene klær daglig. Etter at barna kom gidder jeg rett og slett ikke å fokusere så mye på utseende lenger og det syns jeg er deilig! Det morsomme er at mannen gjennom 10 år syns jeg er MYE flottere nå i joggesko, jeans, hestehale og lite eller ingen sminke. Han rett og slett elsker den nye naturlige og upyntede meg og overøser meg m komplimenter. Så pynt deg så mye du vil og kos deg med det, jeg koser meg med å la være! :-)

[Anonym bruker]

HÆ? Skjønte ikke denne tråden.

[Anonym bruker]

Jeg ser poenget her til en viss grad.. Du synes det er fint å pynte deg, se bra ut osv. Og det er jo bare flott, det! MEN, det å påtvinge andre samme levesett, er vel bare litt teit?

 

Jeg liker også å pynte meg, fordi det gjør noe for min selvfølelse. Hvis selvfølelsen blir bedre, så har man en naturlig flott utstråling også...

Så jeg liker å ta vare på utseende, og jeg går sjeldent ut døren uten å sjekke meg i speilet først.

Men jeg husker for ca ett år siden.. Jeg var høygravid og diger, håret var ikke vasket og ikke sminket meg på flere dager. Jeg følte meg som tidenes styggeste.. og min samboer ( nå forlovede), kom inn, smilte, holdt rundt meg og sa : " Du er verdens vakreste menneske!"

 

Det handler ikke om sminke, klær, shampoo og Gucci. Det handler om å være glad i den personen man er med.. og som andre her påpeker, så handler det om å kunne se hverandre naturlig.

 

Og lipgloss? Virkelig? Det bruker jeg når jeg skal ut med jentene.. Jeg går ikke rundt i mitt eget hus med lipgloss.. Det er jo helt på tryne!

 

Dessuten.. Jeg kysser på sønnen min og samboer KONSTANT.. så hvordan hadde de da sett ut?

Tipper samboeren min synes det er uberstilig å komme på jobb med gloss og glins i hele tryne.. Men det synes kanskje din samboer er kult?

 

Eller ha brune flekker på hvit skjorte, fordi du tetter ansiktet med solpudder?

[Anonym bruker]

Greit om man aldri pyntet seg eller brukte sminke eller bare gikk i "Joggis" før, men man ser jo stort forfall etter et bryllup, ihvertfall etter et barn,- hos mange..

 

Nesten trist og se alle jentene som var slankest, penest og mest populær, som ALDRI trengte tenke på hva de puttet i munnen eller på og MÅTTE trene,- hvordan de forfaller når tiden innhenter de og kroppen krever vedlikehold..Jeg har måtte trene hele livet, ikke bare for vekta, men blir veldig fort i superdårligform og LAT om jeg ikke gjør det,- og maten, vel har alltid passet på den. SNop og godt i helga, og faste måltid. På kafe, alltid bare kaffe,- uten noe "dilldall" oppi, og uten noe og "bite i".....

 

Når vi nå er i midten av 30 åra er ser man stor forskjell på de som GJØR noe for utseende og de som ikke gjør det. Et fåtall ser like godt ut som før uten og gjøre en tøddel for det, noen av de "tidligere vellykkede" innser at de må bruke tid på seg selv, mens vi som alltid har måtte prøvd litt hardere for og føle oss vel, vi ser stort sett ok ut, vi som har fortsatt og jobbe med oss selv..Mange slutter jo med alt når de har "fanget mannen" og/eller fått banr..

 

Og er enig med HI; hvorfor slutte og bry seg..Jeg setter pris på at mannen min bytter ut arbeidklær med jeans og tøff t-shirt og går over håret når han kommer hjem fra jobb. Jeg setter pris på at han bekymrer seg over begynnende mage (selv om det ikke bryr meg) i forhold til hvor attraktiv han er,- og jeg tenker det samme ovenfor ham Vil han skal være stolt av meg,- Slik jeg er stolt av ham..Med joggis, uten sminke og hår som steller seg selv, tror jeg mannen hadde følte seg lite elsket rett ogslett..Jeg gjorde sånt før, da må jeg gjøre det nå også,- eller? Og samme gjelder andre veien....

 

Noen samboerkilo er lov, og det er bra man tør og omgåes hverandre naken både mtp klær og sminke og frisyre og godlukt, men alt til sin tid. Den tid på døgnet man risikere besøk, en tur til butikken eller at man finner på og besøke noen, da synes jeg man bør prøve og se helt ok ut. Rett og slett.

 

Man skal ha "egentid" til fest, kafebesøk, kjæresteturer. Sette bort barna over lengere perioder/mer enn ei natt for og "ta vare på seg selv";- men og bruke 5min på badet om morgenen er tapt tid med barna? De skal da også på do og pusse tenna og børste hår og kle på seg,- da er jeg ferdig med mitt stell, SAMMEN med de?? Og det og ta litt vare på seg selv i hverdagen er kanskje grunnen til at vi ikke har et særlig behov for kjærestetur, ut på byn med venner som par og hver for oss, eller "frihelger" bare for fri....Det er bonuser vi noen gang smetter inn når barna likevel skal på noe annet...

 

Igjen, har man SLDRI brukt sminke og var før forholdet og barn alltid i joggiser og med håret løst eller i en enkel knute, vel, så fortsetter man nok med det, men alle de som GJORDE noe for og ta seg bra ut,- hvorfor slutter de???

[Gjest Tutt1-2-3!]

Hadde sminke vært så viktig, hadde jeg aldri blitt gift jeg da! Bruker ALDRI sminke i det hele tatt! Dvs, jeg ble sminket til bryllupet, men både jeg og min mann (ja tenk det!) syntes det ble for mye (og det var kun litt rouge, øyenskygge, mascara og leppestift), så jeg fjernet en del av det før vi reiste til kirken!

Joggebukse er både min og min manns favoritt! Begge bruker jeans eller noe litt "penere" ute blant folk, men så snart vi kommer hjem skifter vi til joggebukse og en stor deilig t-skjorte eller noe!