Det er lov å pynte seg selv om man er hjemme med små barn!:)

[Anonym bruker]

Men da må foreldrene dine og du også skjønne at menn er forskjellige.

Jeg liker å pynte meg, men gjør det ikke for å bare gå hjemme. Mannen min derimot synes jeg til hverdag er mest sexy i koseklær og usminka.

[Anonym bruker]

Jeg er hjemmeværende husmor, et barn på 7 månder og gravid igjen.

Kan ikke si jeg kjenner meg igjen her, jeg står opp før ungen vår våkner om morgenen, dusjer og kler meg (joggebukse her i dag, men det er vaske dag) ordner håret og legger litt sminke, liker å bruke noen smykker for å pynte litt.

Liker å ta meg bra ut, må si det føles mye bedre å være velstelt og litt pyntet, selv om dagen går i bleier, gulp og husarbeid Føler meg friskere til sins og føler meg vell når jeg går utenfor døra og møter på naboene

[Anonym bruker]

Å ha på rene klær er en selvfølge.

 

Men det er ikke alle av oss som må kline på seg sminke for å se noenlunde presentabel ut.

[Anonym bruker]

Jeg pyntet meg ikke da vi ble sammen heller..

Da vi møttes hjemme hos meg for filmkveld (første gang vi møttes) så var jeg ikke på utkikk etter en kjæreste, ville bare bli kjent med han og andre nye mennesker. Når han kom så møtte jeg han i joggebukse, utslitt t-skjorte og håret i en "ball" med strikk rundt i nakken. Han falt for meg da, og klarte å "overtale" meg til å bli sammen med han (likte han jo veldig godt da, enda om jeg ikke var på utkikk).. Eneste gangene jeg har pyntet meg litt, er m vi er bedt på middag hos noen, i dåp ol osv.. Men er skjeldent at jeg sminker meg, drar dongribukse ol. Prøvde det her en kveld, sminket meg, hadde på meg litt penere tøy og laget en bedre middag. Når han kom inn døra kom det to spm på rappen: har du bedt noen?, Er det nå du forteller at du er utro? hehe, er greit han liker meg som jeg er, fremfor at jeg må dolle meg opp heletiden for å bevare et inntrykk han har fått av meg før ut...

[Anonym bruker]

Ok, men er det er lov å ikke pynte seg selv om man er hjemme med små barn også?

[Anonym bruker]

Sminke og pynte seg gjør jeg for min egen del, not my husband!

Jeg sminker meg aldri hjemme, noen dager ser jeg helt daff ut med hårtufsene hengende, andre ganger tar jeg meg litt sammen, når jeg går ut derimot, ser jeg helt tipp topp ut, venninene har ofte kommentert dette og jeg tror de er litt sjalu hehe " du ser jo alltid bra ut..."

 

Mannen min bryr seg ikke, han synes jeg ser best ut naturlig, han elsker meg for den jeg er og jeg ham, og slik vil jeg ha det!

[Anonym bruker]

Man kan kombinere vel?

Det går an å vise sin naturlige skjønnhet for mannen/kjæresten selv om man står opp, tar seg en dusj og hiver på litt hverdagssminke. Man trenger ikke se ut som ei sminkedokke selv om man liker å ta seg bra ut. Jeg har mange barn, og mannen min har sett meg i alle mulige tenkelige settinger. Han vet hvordan jeg ser ut som ei dolle, som husmor, og som fødende kvinne osv. Han vet hva han "får". (Han ser jo ikke engang når jeg har sminket meg på hverdagene, men JEG føler meg mer vel.)

[Anonym bruker]

Jeg liker å pynte meg. Jeg gjør det nok mest for min egen del. Jeg liker ikke å gå usminket, selv ikke om jeg er i mitt eget hus og ikke har planer om å gå ut. Om jeg ikke sminker meg med eyeliner, maskara og kanskje litt lipgloss (gjort på under 5 min) føler jeg meg ustelt og elendig. Jeg klarer ikke å begynne dagen. Mitt irritasjonsmoment er derimot mannen min: HAN pynter seg aldri for meg i hverdagen:-( Han lar skjegg og hår gro, han går helst i joggebukse og t-shorte....

[Gjest babyfabrikken er nå nedlagt :)]

hehe.. Tenkte det samme som deg, 09:40

[Anonym bruker]

Hvorfor skal man pynte seg når man er hjemme med barn?

[Anonym bruker]

Ehh, ja, skilsmissetallene skyldes mangel på sminke.

 

Enten er HI sammen med en meeeeget overfladisk mann, eller så er hun selv ca 19 år og tror "a pretty face" er garanti for noe som helst...

 

Grow up.

[Anonym bruker]

Min også.

Og i tillegg er jeg en mester på blow-jobs. Det garanterer evig troskap, for det er ingen ting en mann verdsetter mer. (Da trenger jeg ikke ta leppestift på meg eller være pen i tøyet, poenget er nettopp det motsatte...)

[Anonym bruker]

Enig med deg, 11:19, jeg pynter meg også når jeg vil det for min del.

 

Også enig med frøken førstegangsprøver at dette var bra mannssjåvinistisk å lære datteren sin! Hvis et ekteskap er basert på om dama sminker/pynter seg er det ikke noe å trakte etter. Og en kan heller ikke holde de som ikke klarer å se ut som om de er dradd ut av frustrerte fruer ansvarlig for et evt brudd.

 

Dette er ikke noe jeg trakter etter, vi har det godt sammen, uten at noen pynter seg for hverandre daglig.

[Anonym bruker]

Jøss, ja, det beviser jo at du er en skikkelig babe. Kom det på et jobbinervju i stedet og prøve å overbevise folk om at du er gløgg. Det blir nok litt verre.

[Anonym bruker]

Skulle akkurat skrive det samme, 11.27.

 

Hvem skal man pynte seg for? Babyen?

 

Pynter meg kun når jeg skal i selskap eller lignende, jeg. Det gjør det at jeg syntes det er xtra gøy når jeg først kan pynte og stelle meg ordentlig

[Anonym bruker]

Hvorfor skal man pynte seg, ja?!?? Jeg går i ordentlige klær, men bruker lite sminke til daglig, og ingenting når jeg er hjemme... ser ingen grunn til å utsette huden for det når det ikke trengs (jeg bruker ikke noe sminke til vanlig, kun hvis jeg faktisk skal pynte meg, og det gjør jeg heller ikke for jobben, bare hvis jeg skal ut på ett eller annet), og jeg trenger vel ikke å pynte meg for babyen, eller?!

 

Jeg går gjerne i joggebukse også... det finnes ikke noe bedre enn å kose seg på sofaen i joggebuksa om kvelden, i armkroken til mannen (som også går i joggebukse)... og at vi har tid til det i en travel hverdag med små barn tror jeg er mye viktigere for skilsmissestatistikken enn om jeg pynter meg eller ikke.

[valkyrien]

Jeg har aldri vært glad i å pynte meg, så hvorfor skal jeg gjøre det?

 

Har en mann som er glad for at jeg ikke er redd for å gå ut uten sminke, og ikke ruinerer oss på dyre klær og kosmetikkprodukter.

 

Hvorfor kan ikke folk akseptere at ikke alle ønsker å være pyntedukker?

[Anonym bruker]

Vil ikke ødelegge huden på å sminke meg hver dag. Men er nøye med å være ren og fresh selvsagt. Bruker heller tid på rens osv.

Hjelper ikke å sminke seg hver dag, for så å se ut som et skrukketroll med gusten hud når man er 45 ;-)

[Anonym bruker]

Jeg er glad i å pynte meg i hverdagen. Jeg mener ikke at jeg må pynte meg som om jeg skal på fest, bare ordne har samt ta på eyeliner og mascara. Liker også å gå i ordentlige klær på dagtid, slik som jeans, tights eller skjørt.

 

Nå kommer jeg med en hypotese som sikkert vil sette flere sinn i kok her; men fortell meg om dette stemmer eller ikke:

 

"Dere som alltid går med joggebukse i hverdagen er middels til kraftig overvektige!!"

 

De fleste damene som jeg ser rundt omkring som bestandig har på seg kosebukser, er som regel store over rumpa, og hva er vel bedre da enn å gli inn i en joggebukse som ikke strammer? Så kan en spise hva en vil uten å kjenne at buksa strammer noe mer, og feitere og feitere blir man.....

 

 

[Anonym bruker]

Eller så er vi som liker joggebukser glad i behagelige klær selv om vi har like stor variasjon i kroppsfasong som jålebertene. Skal ikke se bort fra at vi i tillegg har sunnere hud, som ikke sparkler ansiktet hver dag.

 

Selv er jeg 1,74 cm høy og veier 69 kilo (65 før jeg ble gravid - var like glad i behagelige klær da).

 

PS: Om du synes joggebukse er fælt, skulle du sett meg om vinteren. Går med uniform på jobb, og bruker overtrekksbukse når jeg går til og fra i kulden. Når jeg kommer hjem tar jeg av overtrekksbuksa og labber rundt i ullstilongsen og raggsokkene hjemme. Kombinert med ullskjorte er det superlekkert. Samboer labber rundt i stillongs ov t-skjorte, og er såre fornøyd med tingenes tilstand...

 

[Anonym bruker]

Jeg er flink til å sminke meg og er vant med det, men kutter det mer og mer ut. Mannen min HATER å se meg med sminke, og foretrekker meg uten. Gjør ikke ting bare for å være grei med ham, men begynner kanskje å innse at jeg er penere naturlig enn sminket.

 

Det var forresten mannen min som kjøpte min stygge, men akk så behagelige one piece i gave til meg. For at jeg skulle ha noe å kose meg i som han sa.

 

Det tar meg nøyaktig et halvt sekund å tenne mannen min uavhengig av hva jeg har på meg, så din bestefars formaninger er nok ikke å aktuelle for min del.

Men jeg synes synd på dere damer som må pynte dere i hverdagen for at mannen fremdeles skal tenne på dere, og så han ikke går og er utro. Må føles litt meningsløst.

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor, og elsker å gå i koseklær (som jeg kaller det) når jeg er hjemme. Da går det i joggebukser eller pysjamasbukser. Men når jeg går ut, passer jeg alltid på at jeg ikke lukter vondt, går i rene klær og ser ok ut.

 

Jeg bruker ikke sminke og har så og si aldri gjort det. Når jeg skal på spesielle anledninger, så er det andre som sminker meg. Jeg kan ikke det med sminke, og det bryr jeg meg ikke særlig om. Men jeg grer håret mitt og bruker hudkrem.

[Anonym bruker]

Næsj, pynter meg bare når jeg skal til elskeren

[Anonym bruker]

Jeg har egentlig aldri vært så "pyntete".

Dongeribukser, en fin topp og litt maskara+eyeliner er nok for meg.

Hender jeg løper bort på butikken i joggebuksa og med ugredd hår.

Gjør ikke meg noe.

Får ofte høre av sambo at jeg er søt der jeg sitter i slitt joggis, hår som går alle veier og flekkete t-skjorte.

Glad for at jeg ikke har en type som jeg MÅ pynte meg for for at han skal finne meg attraktiv...

[Anonym bruker]

Er faktisk litt enig med Hi her..

 

Vet nå ikke helt når det gjelder skillsmisser, men hvis mannen hadde hatt ei som pynta seg litt og så bra ut, så kanskje mannen ikke hadde blitt frista av andre damer, vært utro for så å bli skilsmisse?

Jeg liker å gå i joggebuske hjemme jeg altså, men å pynte seg for mannen sin innimellom tror jeg er viktig. Jeg hadde ikke likt at mannen min var ubarbert og gikk i slitte tskjorter og joggebukse hjemme.