Gå til innhold

Jeg kjenner jeg blir litt provosert når jeg hører folk går fra hverandre under og rett etter svangerskapet.


Anbefalte innlegg

Hvorfor får dere barn i et forhold som vakler? Kanskje var ikke barnet planlagt, men man har da tross alt et valg etter det. Skjønner jeg provoserer veldig nå, men samtidig tror jeg holdningen nå til dags er at det er helt greit å bli alenemor og om barnet har to hjem så har det liksom ikke så mye å si. Det er jo "vanlig" nå.

Fortsetter under...

Helt greit å bli alenemor?? Vet ikke om du forsøker å provosere her, men jeg valgte ikke selv å bli alenemor. Jeg valgte ikke selv at min samboer gjennom 5 år skulle dra da jeg ble gravid. Jeg valgte ikke selv å bli alene. Beklager om det provoserer deg så mye, men det jeg kan ikke gjøre noe med det annet enn å be deg tenke deg litt om før du åpner den ubrukelige kjeften din!

Det er mye man kan riste på hodet over og bli provosert av, helt til man står der selv. Og bare for å ha sagt det, så tror jeg samlivsbrudd er en ganske gjennomtenkt og tung beslutning for de aller fleste.

Annonse

Vel, på en måte er jeg enig med HI.

Før 70 år siden var det ikke bare å gå ifra hverandre. Man holdt ut, og jobbet for at det skulle fungere. De fleste barn vokste opp med begge foreldrene, og ble ikke dratt frem og tilbake.

Mye var bedre før. Men selvfølgelig, de som har virkelige gode grunner skal jeg ikke si noe på.

Du må huske på at for 70 år siden, så hadde man ikke noe valg. Å gå fra mannen sin ville for de fleste ha vært synonymt med å slite seg gjennom livet. Nå til dags har vi kvinner jobb og klarer oss selv og dermed blir ikke økonomi en tungtveiende faktor i vurderingen.

For 70 år siden var det SKAM å gå fra hverdandre - for 70 år siden levde mange i traumatiske ekteskap, men store følger for barna. For 70 år siden var det akseptert å gi kona en "lusing" for dårlig oppførsel.... Jada, alt var så meget bedre før.......

At folk holdt sammen til tross for store problemer, er på ingen måte et merke om at ting var bedre før. Heller ikke at barna hadde det bedre med to foreldre som ikke burde vært sammen, enn med skilte foreldre som er lykkelige på hver sin kant.

Men altså, hvis din samboer etter 5 år bare drar, var det ikke da noe som skurret før han dro? Uansett, hvis ikke, så er det jo ikke deg jeg snakker om nå egentlig, men din samboer som bare går og forlater deg og barnet ditt alene.

 

HI

Annonse

Ja, du provoserer veldig nå!

 

Så du mener den nydelige datteren min skulle bøte med livet fordi faren kn%¤er på meg 3 barn som han ikke hadde tenkt å ta ansvar for? Fordi han er en umoden liten dritt som ikke skjønner at livet som småbarnsforeldre ikke er en dans på roser, og som tror gresset er grønnere på den andre siden og som stakk 3 dager etter positiv test?

 

Nei, takke seg til! Det er mulig du er så kald at du bare tar abort fordi det "ikke passer seg" akkurat nå, men noen andre tar ansvar for det de har gjort! Vi hadde et bedritent forhold på slutten, men vi hadde masse sex for det. Dessverre hadde vi omgangssyke hele gjengen som nedsatte effekten av p-pilla, og jeg ble gravid. Men abort var uaktuelt!

 

Og NEI, det er IKKE enkelt å greit å være alenemor med 4 barn hvor 3 av dem er under 5 år! Ingen drømmesituasjon, verken når det gjelder penger, fremtid eller egentid (han har NULL samvær med babyen), jeg har ALDRI barnefri med mindre jeg frir til mine pensjonerte foreldre. Kunne sikkert tatt abort, men valgte heller å stå det ut. Jeg skulle gitt ALT for å slippe denne løsningen for barna mine, og Gudene skal vite jeg har kjempet med nebb og klør for å få han til å innse at familien hans trenger han. Men nei, han har heller valg å få seg ny dame med et barn fra før. 4 barn fra 8 måneder til 6 år har de seg imellom. En mann med tålmodighet som en veps og kun tenker på penger, jobb og fotball. Høres ut som en drømmesituasjon, gitt.....

Jeg sier ikke at alt var mye bedre før, men jeg tror NOEN tenker mer på seg selv enn hva som er det beste for familien. Noen jager etter å være lykkelig hele tiden. Er det ikke nok å ha det "akkurat passe" lengre for å gjøre det beste for barna?

Nei 21:22, det var bedre før i tiden da kvinner måtte bli hos utro, voldelige eller på andre måter usjarmerende menn fordi de ikke hadde økonomi til å klare seg selv.

Selv har jeg vokst opp med en syk jævel av en far fordi mamma ikke kunne forsørge meg alene, og hun turte ikke la meg være hos pappa uten at hun var der og passet på.

Men for all del, det var jo SUPERT at de ikke skilte seg!

 

Hva folk kan få seg til å si. Romantisere en tid da kvinner var prisgitt sin manns velvilje. Våre bestemødre som har kjempet for de mulighetene i har i dag må snu seg i graven.

Jeg synes kanskje det er du som virker litt umoden her. Du har kjempet med nebb og klør for å få han til å innse at familien trenger han? Tror deg når du sier det, men merket du ikke dette etter 1 eller 2 barn? Begynte han å tenke kun på penger, jobb og fotball etter barn nr 3?

 

Men nå er det egentlig ikke deg jeg gir "kritikk", men mannen din. Jeg snakker om de som går fra hverandre lett, men du har tydeligvis ikke gått fra mannen din, men han har gått fra deg.

"Romantisere en tid da kvinner var prisgitt sin manns velvilje. Våre bestemødre som har kjempet for de mulighetene i har i dag må snu seg i graven." Kunne ikke sakt det bedre selv!

 

Hilsen hun med de ømme tærne....

Jeg sier ikke at man bør holde sammen for enhver pris, men hvorfor få barn i utgangspunktet? Når man vet at mannen og forholdet er lusent?

Nei, han var ikke halvparten så dust før nr 2 rundet året. Da begynte han plutselig å skulle ta igjen tapt ungdomstid. Og jeg er/var ikke umoden, men i fornektelse :(

 

Nei, jeg kan heller ikke fatte og begripe hvordan en mann kan gå fra sin gravide dame. Det er bare STYGT!!

Ja, still deg selv det spørsmålet: hvorfor få barn... i det hele tatt, vet jo ikke om forholdet holder (om du ikke er synsk da - og da er det bra at du ikke levde for over 100 år siden for da kunne endt på bålet - men folk holdt sammen da - selv om forholdet var "lusent"...) Det er nok best å ikke få barn i det heletatt, for da slipper man å provosere slike som deg, i tilfelle forholdet ryker... Jeg må bare spørre: har du barn? og lever du i et forhold som er sikkert som banken (vel, i disse tider er ikke engang banken sikker, men du skjønner hva jeg mener...).

Ja, jeg har barn. Og ja, jeg er i et forhold som er sikrere enn at vi går fra hverandre under eller rett etter svangerskapet. Fordi vi ble godt kjent med hverandre før vi fikk barn. Selvfølgelig kan alle forandre seg og forholdet mitt kan også ryke, men ikke midt oppi eller rett etter en fødsel. Hva som skjer i fremtiden kan jeg selvfølgelig ikke spå, men at vi planlegger et barn til når forholdet skranter, nei det gjør vi ikke, og det er jeg helt sikker på!

 

HI

Så bra:) og det mener jeg oppriktig. Håper dere får mange flotte år sammen.

 

Det er ikke noe mer i hele verden jeg ønsker enn å leve i et godt forhold, men så ble det ikke slik. Verden er ikke svart/hvit, og jeg tror ikke de som svarer deg i denne tråden er "representativt" for dem du på en måte dømmer.... Jeg kan bare snakke for meg selv, datteren min på 2 år er det beste som har skjedd meg EVER (tross alt...).

 

Men den ømme tåa kommer av at jeg har gått 1 mil med elevene mine i dag - folkehelsedagen - i vonde gummistøvler....

Forhold som vakler? De færreste får barn for å redde forholdet. Mange forhold tåler ikke belastningen barn medfører.

 

Kanskje du skal skaffe deg litt kunnskap før du lar deg provosere av marginale problemstillinger?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...