hvordan få mannen med på å prøve påbarn? :(

[Anonym bruker]

 

 

Vi har vært sammen i 3 år.

vi leier hus ( som vi skal kjøpe etter vært) 2 biler, å fast jobb begge.

 

 

Jeg blir GAAAAl av å vente på han!!!! jeg har hadd lyst på unge lenge, men han lar vente på seg, han sier han ikke vill helt enda, å klarer jo selvfølgelik IKKE å komme med om det er snakk om mnd. eller åår før han føler seg klar får en spire??

 

 

Flere venninder er gravide/ har barn, å jeg blir skikkelig deprimert av dette. jeg tenker på dette vær dag! jobber som ped. leder i barnehage også. så åh..

 

 

Noen som har det likens? jeg trenger råd:(

[Stina <3]

Hvor gammel er du og hva sier han når du spør da?

Tror ikke det er lurt å mase om det, men heller sette dere ned og snakke ut sammen om dette. Kanskje han kan være med å sette en tid/dato for når dere kan begynne med prøvingen?

Hos oss var det mannen som ville ha en til men jeg følte meg ferdig med barn. Vi tok en samtale hvor han fortalte hvor mye det ville bety for han å få en til. Og litt etter litt så fikk jeg og lyst på en til. Han var litt sleip da.. for hver gang jeg gikk på dataen etter han så lå det femme ett bilde av ungene når de var baby og han snakke en del om hvor koselig det hadde vært med en til.

[Anonym bruker]

 

jeg 22. å han 24. jeg stresser jo ikke, men er bare så indelig klar for barn.

 

 

når jeg spør om ikke vill skal begynne å prøve å få barn, får jeg til svar at " nei, blir ikke enda," å snakker bare omalt å ingenting, han vet dette betyr MASSE for meg, men virker ikke intr. når jeg snakker om det.

 

jeg prøver å ikke "mase" på han, men vanskelig!!

han sier jo selv at han vill ha barn, men ikke helt enda..

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det likens. Mannen min hadde to fra før når vi ble sammen og var ferdig, mente han. Jeg maste en stund om at jeg ville ha barn, men til slutt ble jeg lei og stilte et ultimatum. Enten er du sammen med meg og vi får barn og gifter oss eller så finner jeg en annen å få barn med. Jeg sa rett ut at det å stifte familie med en faktisk var viktigere for meg enn forholdet vårt hvis vi bare skulle være kjærester. Jeg sluttet med prevensjon og sa at han fikk fikse det selv. Nå er jeg gravid med vårt første barn og han gleder seg like mye som meg.

[Anonym bruker]

Slutt å klage... Her prøver vi på nr 1.og vi har vært sammen i 6 år! Ikke stress for mye... Han blir som oftest klar...

[Anonym bruker]

 

jeg har sakt noe av det samme til ham jeg også. men han VILL jo ha barn, men bare ikke enda... jeg skjønner ikke hva det er å vente med??

vi har jo et kjempe bra forhold.

 

men blir skikkelig deppa å frustrert av at det aldri blir min tur. jeg føler jeg bøyer meg for ham hele tiden. men jeg føler meg ulykkelig pga. aqv dette med barn. føler jeg har ventet lenge nokk.

 

jeg har brukt pstav. men tok den ut for 14 dager siden, da jeg fikk betennelse. jeg sa det til mannen min, å han kjøpte kondomer!!!

jeg kommer såfvall ikke til å begynne på med noe prevansjon igjen..

 

jeg klarer snart ikke å vente lenger på ham ;-( tror ikke han skjønner hvor sårt dette er for meg!!

 

[Anonym bruker]

 

Jeg er ikke ute etter å klage... men jeg er ulykkelig pga. av dette. fordi jeg vill det så sterkt NÅ.

 

forholdet våres har alt vi trenger, så jeg vill ikke vente så alt for lenge! vill være ung mor også, det har jeg bestandig ønsket.

 

[Stina <3]

men du er jo bare 22 år... La han få litt tid på seg. Du sier jo selv at han vil men ikke helt ennå... Hvorfor kan ikke dere nyte tiden litt sammen før enn det blir travle år med små barn og veldig liten alene tid???

Du vil likevel være en ung mor selv om du får barn når du er 25...

[Anonym bruker]

jo, er egentlig enig i den. men klarer ikke å sl å i fra meg tanken på å bli gravid snart:-p

 

føler jeg er ferdig med ungdomslivet. å er klar for en ny fase i livet mitt.,

[Anonym bruker]

jeg fikk barn når jeg var 22 og gubben 25. Det var veldig fint det altå Men kjenner jo nå (3 år etter) at jeg har blitt mye mer rolig og mindre stressa enn det jeg var da. Det kan jo ha noe med at vi har vært foreldre i 3 år, men jeg tror det har noe med å tippe et punkt i livet. Jeg var student når vi fikk barnet (planlagt), så det ble litt trangt økonomisk, nå som jeg har full jobb og tjener godt på egenhånd er jeg mye mer avslappet mtp bortgang av mannen min osv.

 

Så for din del har du nok kanskje kommet over det punktet i livet, men mange menn er slik anlagt at de skal ha ALT på stell, både matriellt, økonomisk og følelsesmessig før de tør og hive seg uttpå dette med barn Husk at vi kvinner er ferdigkoblet i hjernen for å få og fostre opp barn, menn (fra naturens side) er ikke like godt anlagt. De har ikke de samme instinktene som vi har når det kommer til å oppfostre barnet selvom de har instinktet til å lage det. Kan bli litt mye stress for mannehjernen Men det kommer nok snart Imens kan du jo få en katt, hund eller en fisk eller no? Noe du må ta vare på, det roer ned litt av hormonene

[Anonym bruker]

tusen takk for svar:)

 

 

har nettopp fått kattunger. men hjelper ikke stort. desverre! bah:-P

[Anonym bruker]

Jeg ville ha venta, dere er så ung. Nyt livet sammen først og la barn komme når dere begge er moden for det. Hverdagen kommer brått med barn inn i bildet. Hilsen ung mor!