Det er så om å gjøre at ungen skal i barnehagen, selv om mor skal gå hjemme fordi det ventes

[Anonym bruker]

Sier ikke det heller, men jeg skjønner ikke hvorfor det er "påkrevet" med barnehageplass når man venter småsøsken? Hvorfor da tvinge de i en barnehage fordi mor må få være hjemme alene med baby? Det er ingen grunn til å ha en 1-2 åring i barnehagen fordi man venter en baby til.

 

De rekker da fint å bli sosiale, selv om de ikke må menge seg med masse fremmede mennesker ila sine 2 første leveår. Sier heller ikke at ungen skal isoleres hjemme, men det finnes muligheter for å ta med seg både liten og stor på tur.

 

Det er ikke snakk om at mine behov som skal dekkes, men barnas. Hadde mitt behov skulle vært dekket i forhold til den nyfødte, hadde det selvsagt vært enkleste å stue storesøsken i barnehagen.

[Anonym bruker]

Det er ikke alt som er en barnevernssak vet du 12:00.

 

Bhg. kan være en kjemperessurs når de voksne hjemme ikke har tid eller overskudd til å leke med barnet etter det har kommet til flere barn. Mor skal jo ikke bli meldt til barnevernet fordi hun er for utslitt til å leke fordi hun driver med nattevåk, bleieskift og amming? Da er det flott om eldstemann kan komme seg til bhg der lek, læring og sosialisering står på dagsordenen og de voksne har tid og energi til lek og moro. På den måten slipper eldstemann å sitte hjemme å kjede seg mens mamma er opptatt med den nyfødte.

[Anonym bruker]

Generellt svar fra HI:

 

Skrev i HI at det er rom for problemer da. Det er ikke alltid det går på skinner.

 

Men det er slitsomt å ha barn, that`s life. Barna har ikke bedt om å bli født, og hadde de fleste 1-2 åringer kunne velge, så hadde de valgt mor. Tror du ikke?

 

Så har man alle unntakene og de som ikke leser. Jeg skrev at 3-4 åringer forstår mer og trenger alltids en barnehageplass for å leke og utfolde seg.

 

Med normalt oppegående foreldre og friske barn, det er de dette innlegget omhandler. Skrev i HI at det finnes unntak, prøvde hvertfall å få frem det.

 

Ha en fin dag, så er vi enig om at vi er uenige:)

[Anonym bruker]

"Barna har ikke bedt om å bli født, og hadde de fleste 1-2 åringer kunne velge, så hadde de valgt mor. Tror du ikke?"

 

nei, jeg mener fortsatt at du generaliserer.

For det første ville min heller valgt FAR, men det er en digrresjon...

 

[Anonym bruker]

Det er 14 mnd mellom mine to.

 

Min yngste hadde kolikk....SKREK hele natta. Da morgenen kom og vi hadde vært oppe hele natta var vi totalt utslitte. Hadde jeg da skulle hatt min eldste hjemme ville jeg vært en utslitt, dårlig mamma med null evne til å kunne tilfredstille min aktive eldste sønn.

 

NÅr det er sagt, HI....du virker KORT!!!

[Anonym bruker]

Det er vel ikke påkrevet. Men det er heller ingen grunn til å IKKE ha en 1-2 åring i bhg. fordi man venter en til.

 

Mange har ikke overskuddet ti å sosialisere 2 åringen sin tilstrekkelig med en nyfødt baby i tillegg. Vil det da ikke være bedre at 2 åringen får muligheten til dette i en barnehage?

 

Det du skriver i siste setning har jo ingen betydning :"Det er ikke snakk om at mine behov som skal dekkes, men barnas. Hadde mitt behov skulle vært dekket i forhold til den nyfødte, hadde det selvsagt vært enkleste å stue storesøsken i barnehagen."

 

Det er jo ikke ditt behov i forhold til den nyfødte ...det er den nyfødtes behov det.

Det som du sier lenger opp er mors behov for å få fri fra eldstemann når hun har fått en baby. Jeg snakker jo ikke om det behovet - altså behovet for å "slippe" eldstemann og dermed sture han eller hun bort i en bhg. Jeg snakker om eldstemanns behov for lek og sosialisering jeg, at det behovet dekkes i en bhg. At det nok er vi voksne som tror barnet føler seg straffet ved å "bli sturet bort i en bhg etter den nye babyen har kommet til".

 

Er det den voksnes behov å beholde kontantstøtten i sin helhet da? At barnet ikke får begynne i bhg før fylte 3 år for da får jeg ikke penger lenger likevel, er ikke det egoistisk?

 

De rekker fint å bli sosiale hjemme sier du, men de lærer det bedre i en bhg. Og de får leke med mange andre unger, de lærer rutiner, de lærer å ta hensyn til andre enn seg selv, de får leke og lære på en helt annen måte, de har voksne som alltid orker og har tid. Det er jo så mye mer positivt enn negativt ved å få gå i bhg.

[Anonym bruker]

Du HI syns vel jeg er forferdelig mor. Var hjemme i 17 mnd med barnet og er tilbake i jobb. Leverer 08.00 og henter 15.00. Hver dag. I dag sluttet jeg tidligere og sitter faktisk i sofaen og SLAPPER AV. Og skal ikke hente poden før 15.00!

 

[Anonym bruker]

HI er vel av den typen som ikke skjønner at vi alle er forskjellige, har ulike behov, prioriterer ting ulikt. Og gjør man ikke som HI...ja, da gjør du både noe dumt og noe uforståelig. Sånn er bare HI.

 

 

[Anonym bruker]

Nei, det gjør jeg ikke, synes mer det ser ut som du og alle dere som synes dere må forklare deres valg føler dere truffet:)

 

Jeg holder på det jeg har skrevet, hvordan en del av dere har tolket i øst og vest, det har jeg ikke tid til å oppklare, det fungerer ikke via nettet, det er så mange meninger:)

 

Nå skal jeg studere to timer før jeg henter gullet mitt i..... tadaaa, barnehagen

[Anonym bruker]

Føler meg ikke truffet.

 

Sitter hjemme med baby på 5 mnd mens min 22 mnd gamle sønn er på bondegårdsbesøk med barnehagen.

 

Dumme nek. Ingen som har tenkt å bevise noe for deg. Godt du studerer..du trenger det!

[Willy Wonka]

Hvis man føler det er "straff" å sende eldste i barnehagen...ja, da har du definitivt valgt feil barnehage!!

[Anonym bruker]

MÅ bare svare en gang til, måtte le for meg selv her. KORT faktisk:) takk for det. Jeg skrev vitterligen bare at man kan i det minste PRØVE, for det kan jo gå kjempebra:)

 

Jeg skriver også at det KAN være årsaker til at man velger å ha plass i barnehagen, og det er også OK. Men hva er galt med å prøve først?

 

Jeg skyter ingen her inne, jeg sier meningen min, og jeg er overhodet ikke kort som en mente her oppe.

 

Hvis dere bare gadd å lese alt, og ikke bare kortversjonen så hadde dere fått med dere helheten. Men skyt først, for all del! Jeg skjønner da at det finnes årsaker til at man velger å ha barn i barnehagen selv om de kan være hjemme 1-2 år til.

 

HI.

[Anonym bruker]

hvorfor være hjemme med nyfødt baby som har helt andre behov enn en på ca. 2 år som trenger utfordringer, aktiv lek og andre barn?

[Anonym bruker]

Tror de fleste her har misforstått HI, poenget var vel at hun ikke forstår seg på de foreldre, som skipper ungene i barnehage FORDI mamman snart skal ha en unge til. Det er jo da i forhold til barn på ca året, som ikke har vært i nærheten av barnehage før, som blir satt i barnehagen koste hva det koste vil, fordi mamman ikke klarer taanken på å ha 1 åringen hjemme hele uka samtidig som hun har den nye babyen. Bestemmer seg på forhånd at det blir for slitsomt med begge ungene hjemme, når man egentlig ikke har peiling på hvordan det blir.

 

[Anonym bruker]

Gidder ikke lese alt her, men det irriterer meg umåtelig at folk som åpenbart har enkle unger hvor det meste går på skinner,-det være seg søvn, mating,skriking og aktivitet, skal fortelle oss som vet inderlig vel hvor knalltøfft det kan være med små unger hvordan vi skal behandle barna våre. Mine begynte i bhg når de var ca 1,5 begge to. Det er 21 mnd mellom dem, og det førsteåret med to barn var et sant helvete, og det på tross av at den eldste gikk i barnehagen. Var den eldste syk måtte mannen min være hjemme fra jobb, ikke mulig for meg alene å takle de to små alene.

De har forøvrig korte dager i bhg hver dag og lider ingen nød. Dessuten ønsker vi faktisk barna våre det beste og er villige til å strekke oss langt for å gi dem det de trenger. Men de som ikke forstår at det ikke nødvendigvis er bare bare å ta vare på mer enn ett krevende barn når de er små, de aner bare vagt hvordan det kan være å ha krevende barn.

[Anonym bruker]

Kan ikke dy meg, neida, vi har en flotters barnehage, utebarnehage med supre arbeidere:)

 

Men nå må jeg virkelig konsentrere meg om pedagogikk-studiet mitt, for lærer skal jeg bli:)

[Anonym bruker]

Godt skrevet, 12.54

[Anonym bruker]

I teorien er alt så enkelt og idyllisk...

Da jeg ventet min andre hadde jeg fine planer om å ha den eldste (som er 22 mnd eldre enn nr 2) en del hjemme fra barnehagen. Hun hadde riktignok alltid korte dager og stortrivdes, men jeg håpte å få til litt familieidyll her hjemme med babyen også. Hahaha. Babyen kom og eldstemann kom i ekstrem trassalder i tillegg til sine hyperaktive trekk. Babyen hylte dag og natt i 6 mnd og soving og mating var et helvete. Jeg var selvsagt totalt utslitt på denne tiden, tålmodighet lik null og humøret på bånn. Kan ikke huske mye idyll fra denne fæle tiden nei. Eldstemann ble sendt i barnehagen hvor hun garantert hadde det mye bedre enn hun hadde hatt det hjemme.

[Anonym bruker]

signerer også 11:32

[Anonym bruker]

Det er da tatt høyde for alle slike problemer. Du prøvde, det gikk ikke. Sånn er det.

[Anonym bruker]

HI, du bruker som argument at om barnet allerede er innkjørt og trives i bhg er ikke dette noe problem. Men hva skal til for å bli innkjørt og trives da? Du sikter til HI i den andre tråden som skal ha baby i oktober, og det hun nå driver med er jo å ha barnet på tilvenning og innkjøring i barnehagen slik at han skal trives der når den tid kommer. Det er jo en start for alle, men det kan ta litt lengre tid for noen enn for andre.

 

Det er jo ingen fordel for barnet å gå hjemme med en mamma som er så opptatt av baby. for man er opptatt av baby den første tiden. Jeg f.eks, ammet hver halvtime i 3 mnd og det tok ca 1 time hver gang, hun ville ikke sove på dagtid og på natten sov hun bare sammen med meg om puppen var tilgjenngelig når hun måtte ønske. jeg var utslitt, huset var bombet, jeg var ikke sosial og når minste endelig fant det for godt å sove, vet du hva jeg gjorde da??? JEG SOV! fordi det hadde jeg behov for. Hadde det da vært optimalt at eldste som var 20 mnd eldre skulle vært hjemme sammen med oss som levde i vår egen boble? NEI, tror ikke det. Det hadde nok bare skapt en sliten og sur mamma, sjalusi fra eldste og en enda mer stresset baby.

 

 

[Anonym bruker]

Tror ikke nødvendigvis det kommer an på enkle og vanskelige unger 12:54. Alle barna er forskjellige, men er små vesener som krever sitt på forskjellige måter, og til forskjellige tider.

 

Er vel heller mor det kommer an på . Hvor mye stress og mas hun takler. Jeg skal ikke snakke, jeg syntes også det var utrolig pes de første to årene. Var konstant sliten og hadde en kolikkbaby. Men nå er jeg også en person som ikke takler mye kav og stress, så det kan godt være det hadde vært anderledes for en annen mor med litt lengre lunte...;-)

 

Vi er alle forskjellige, og takler det å bli mødre på forskjellig vis. En stor overgang er det for alle likevel, vil jeg tro.

 

Uansett, jeg innså selv at jeg hadde nok med ett barn de to første årene, derfor valgte jeg å drøye nestemann til eldste var tre. Har alltid syns at barnas behov skal settes først, og min ettåring hadde ikke vært aktuell å sende i barnehage når hun var ett år!

 

Men det må jo være rom for ulike meninger og hvordan andre tenker. Derfor ser jeg heller ikke ned på andre som velger anderledes enn meg. Jeg har nok med å passe mitt;-)

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke det er nødvendig å ta ut en unge fra bhg fordi de får søsken, men jeg skjønner ikke at det er så om å gjøre å få ungen i barnehagen før nr 2 kommer uten å ha prøvd å ha storesøsken hjemme først. Jeg snakker heller ikke om 3-4 åringer, men 1-2 åringer.

 

Jeg kan vel gjenta til det kjedsommelige at det ikke fungerer for alle, men hvorfor miste den sjansen dersom det hadde blitt en kjempefin tid for mor og barn:)

 

Barna først. Mor må tåle å være sliten innimellom, far må stille opp så godt han kan, så mor kan ta seg en tur ut i ny og ne.

[Anonym bruker]

Du prøvde, det gikk ikke. Sånn er det. Hva gjør man da?? Ehh, siden du ikke søkte på bhg plass fordi du skulle være en perfekt BIM/DIB mamma har du heller ikke fått bhgplaaa. Derfor må du nå fint finne deg i å leve i dette helvettet et år til.

 

Dette kan gå utover barna og deg selv og din kjære mann. (Men, for all del, ikke finn på å si du er for sliten for sex, for da sier de på BIM/DIB at det er helt greit at han forlater deg for en annen som gir han det han vil ha).

 

Satt litt på spissen da, men kjære, vi skjønner da alle sammen hvorfor en da velger å være førevar og søke på den bhg plassen og ha søsken hjemme 40% av tiden. Enkelt og greit fordi barnet skal få det beste av begge deler. Bhg og mammakos hjemme!

[Anonym bruker]

Synes det er smart å starte tilvenning til barnehagen før babyen kommer, så kan man heller ta det veldig gradvis. På den måten har man god tid til barnehageungen, pg når den nyebabyen kommer glir forhåpentligvis barnehagedagen på skinner.