Det er så om å gjøre at ungen skal i barnehagen, selv om mor skal gå hjemme fordi det ventes

[Anonym bruker]

en baby til.

 

Er det automatikk i at eldste må i barnehagen når man venter småsøsken?

 

Jeg mener, går det hvertfall ikke an å prøve hjemme først? Se hvordan det går... Kanskje går det mye bedre enn forventet, selvsagt er det pes, men skal eldstemann "straffes" for å bli storesøsken da, ved å sendes i barnehagen? Dersom de allerede er godt innkjørt og stortrives så er det så sin sak, da kan man jo bare ta de fri i ny og ne. Men jeg synes uansett at storesøsken burde fått være hjemme med mor og baby.

 

Jeg er klar over at barnehageplasser nok ikke vokser på trær, men vil man få det til, så er min påstand at de fleste får det til. Hvertfall så lenge begge barna er friske og ikke har særskilte behov.

 

For å få med det, så vet jeg hva jeg snakker om. Jeg har to tette, normalt aktive gutter, de begynte i barnehagen samtidig i en alder av 3 og 4 år. Minstemann er i barnehagen nå, fordi vi må arbeide. Dvs i dag skal jeg jobbe skolerelatert, men han hentes til 14.30:)

[Anonym bruker]

Blir 13 mnd mellom barna våre, og jeg kommer til å holde sønnen vår hjemme, synes det bare er tull å betale barnehage plass, når man likevel går hjemme, blir det for slitsomt, så får vi vurdere da om vi skal ordne med barnehageplass. Har en svigerfamilie som kan trå til litt om det skulle være behov, men vil ikke slite ut de heller, så vi får se når den tiden kommer

[Anonym bruker]

Kan ikke andre få lov til å gjøre som du vil, uten at du blander deg?

[Anonym bruker]

Kan jeg ikke få si meningen min, selv om den ikke er den samme som din?

 

HI

[Anonym bruker]

Mange av barna har veldig godt av å gå litt i bhg. Så jeg vil anbefale at når du har en 2 åring hjemme at du lar han eller hun gå litt i bhg selv om du er hjemme og i praksis kan ha barnet hjemme også fordi det har så mye å si for læring, sosial utvikling og personlig utvikling hos barnet å gjøre.

 

Det vil også være fordelaktig for en nybakt storebror eller -søster å få komme seg ut litt, leke med jevngamle når mamma er opptatt med baby noen timer i uken.

 

Man trenger ikke sette de bort i 7 timer hver dag, men å ha barnet i bhg iallefall deltid er faktisk veldig bra for de rent sosialt og når det kommer til mestring i livet.

 

Slutt å sitt der å føl dere så mye bedre fordi dere velger å være hjemme med barna deres til de er 4, særlig når all forskning viser at de fleste barn har et behov for bhg og drar svært god nytte av bhg. særlig fra rundt 2 års alder.

[Kokkosbolle]

Ok. Så det er straff og gå i barnehagen?

Har sønnen min i barnehagen jeg, og er ikke gravid en gang! Han er en aktiv og krevende liten gutt, og ja, jeg vet at sånn er det og få barn. Han har det bedre i barnehagen, enn og være hjemme med mamma hele tiden. Det tror jeg faktisk ikke er sunnt. Og jeg får mer energi og blir dermed en bedre mamma for han. Sånn er det for oss hvertfall.

Er vel med andre ord ikke en super-mamma da, men mer enn god nok:)

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at jeg føler meg så mye bedre, og jeg skriver også det at dersom ungen er godt innkjørt og stortrives så er det ingen grunn til å slutte. Men tror nok det vil oppleves som en straff å være i barnehagen når man plutselig mister sin plass hjemme, med å måtte i barnehagen og så oppdage at en annen har tatt ens plass hjemme... en baby. Hvorfor ikke la storesøsken delta i underet et nytt barn er?

 

Man kan jo fint ta med seg både storesøsken og småsøsken i f.eks åpen barnehage...?

[Anonym bruker]

Sier heller ikke at barnet aldri skal starte i barnehagen, jeg tror også de har godt av det. Men hvorfor tvinge det gjennom på en 1-2 åring som ikke skjønner noe, dersom det ikke er nødvendig?

 

Jeg innrømmer glatt at vår yngste begynte i barnehagen i en alder av 1 år og 3 mnd. Fordi vi måtte.

 

Jeg er heller ingen super-mamma, men også god nok:)

[Anonym bruker]

Nei, det er vi voksne som er redde for at ungen skal føle det er en straff. Ungene selv føler for det meste glede over å få komme litt ut av heimen til en arena der de møter jevngamle og der lek og moro samt aktiviteter står i fokus. Mye bedre enn å sitte hjemme og vente på at mamma skal bli ferdig å gi pupp, vente på at mamma skal bli ferdig med å skifte bleie, stelle, legge, trøste, tørke, dulle ...osv. osv.

 

Ungen mister ikke sin plass hjemme, ungen føler det heller ikke, det er bare vi som er redde for at ungen skal føle det. Ungen kan delta på dette nye underet hjemme, men samtidig få lov til å "få fri" innimellom. Få dra til bhg. og leke og kose seg uten all denne ventingen.

 

Husk, babyen er spennende bare de første dagene, så blir det gammelt nytt for så små barn, det er vi voksne som legger så mye i det.

[Anonym bruker]

Føler det som en glede? Når ungen har grått ved flere anledninger gjennom dagen, når ungen sitter og sturer fordi den savner mor eller far... Er det en glede? Å tvinge gjennom en barnehagestart fordi det skal bli behagelig for mor å gå hjemme med bare baby? Er det en glede? Når ungen går store deler av dagen og savner... Ser ikke noen glede i det jeg... Når de blir litt eldre så finner de mer glede i det, det er jeg enig i. Og enda mer glede om de er to som kan starte sammen:)

[Anonym bruker]

Begge mine starter når de var 1 år fordi jeg måtte ut i jobb. Men hadde jeg skulle vært hjemme hadde jeg drøyd barnehagestarten 1 år. Jeg tror 1 åringer har det aller best hjemme hvis man har mulighet til det, men når de passerer 2 er det fint å starte i bhg.

[Anonym bruker]

jeg er høygravid i permisjon,min 3 åring er i barnehagen hver dag...mener dere seriøst at jeg heller skal ha henne hjemmme, altså hjemme med utslitt, saktegående mamma?

 

Her hadde hun blitt plantet foran tven, fremfor denne ukens "timeplan" i barnehagen:

mandag: Hest og kjerre, vi får besøk av Pontus!, Tirs: Vi baker boller, så ut på blåbærtur. Onsdag: Frilek ute og inne, musikkpedagogen kommer. torsdag:Stor og liten gruppe, felles tacobuffet. Fredag: Formingsdag.

[Anonym bruker]

Hvis du leser litt mer, så står det faktisk at unger som allerede er godt innkjørt og faktisk trives i barnehagen, så stiller det seg annerledes, og en 3 åring har glede av barnehagen, fremfor en 1-2 åring kan ha, for en 3 åring forstår faktisk mer og vet at h-n blir henta.

 

Min yngste brukte laaang tid før han trivdes i barnehagen og hadde jeg hatt anledning hadde han ikke begynt før han var 3.

[Anonym bruker]

Noen barn trives i barnehagen sammen med andre barn. Mor er ikke alltid best.

[Turtelduen]

Ingen er så supre som deg vettu...

Er hjemme jeg, med minstemann på 17 mnd. Ingen ny baby.

Men storesøskna på 3 og 4 år er i bhg fordi dem trenger det.

Ja jeg er lat, orker ikke aktivisere barna. Den dagen i uken dem er hjemme kjeder de livet av seg. Ingen gate dem kan løpe ut å leke i her, og ingen hage...

 

Så dermed har dem rett og slett havnet i bhg...

 

(første gang jeg kun har 1 barn hjemme da.)

2 på skole = dem kommer hjem til mamma og slipper SFO

2 i bhg = fridagen er kjedelig, koser seg i bhg

1 hjemme = koser oss ekstra.

[Turtelduen]

Signerer deg 11:32!!

[Turtelduen]

11:42:

Ikke alle sturer, gråter og kjeder seg ;-)

Veldig synd på dem barna som reagerer sånn. For dem som koser seg i bhg får det veldig fint på skolen som likevel kommer og der er ikke mamma mye delaktig ;-)

[Turtelduen]

Butalt sagt ;-)

 

Må tilføye at jeg jobber hjemmefra også.

Men seriøst, det programmet dem har i barnehagen ang aktivisering klarer ikke jeg som mor å holde. Dermed syns vi det er best dem er i bhg, og de koser seg der også vet du ;-)

[Anonym bruker]

Hvis ikke eldste hadde begynt i barnehagen da jeg fikk nummer 2, så hadde jeg hatt begge hjemme. Måtte da lagt opp dagene med aktivitet som åpen barnehage, bibliotekbesøk osv. Da jeg fikk nummer 2 hadde jeg en 2,5-åring som hadde gått i barnehagen siden hun var 16 mnd. Vurderte å ta henne helt ut, men kom til at det hadde blitt litt feil siden hun har venner og sosialt nettverk der.

[Anonym bruker]

Nei, ikke alltid mor er best 11:51. Det er vel derfor vi har barnevern.....

 

Men en ressurssterk mor er ALLTID best for en baby på ett år!

[Anonym bruker]

Hahahaha...har du smugtittet i fasiten?

[Anonym bruker]

Barnehagen er ikke en oppbevaringsplass for foreldre, barna har det faktisk bra i barnehagen. Greit, noen sliter med å tilpasse seg, men det er og mange som koser seg.

 

 

Jeg har ikke en baby nå, venter heller ingen, men ejg ser jo allikavel at min gutt som akkurat har startet i barnehagen hadde hatt det bedre der noen timer enn hjemme med en opptatt mamma og en baby som selvsagt tar all oppmerksomheten til mamma.

 

Selvsagt så er det alt med måte. Ha barnet hjemme noen dager og korte dager. Men tror no de fleste barn har det bedre i barnehagen enn hjemme med mamma og nyfødt baby.

[Anonym bruker]

Det har jo litt å si hvordan miljø man har rundt seg også. Dersom man bor langt unna familie og gode venner, og de som bor rundt en ikke har sine barn hjemme, og man ikke har noe godt Åpen barnehage-tilbud, så er det ikke alltid så lett å få stimulert alle behov et barn i barnehagealder har.

(for de har andre behov enn å bake boller hjemme, gå i skogen med mamma og baby, leke i egen sandkasse og dasse rundt på kjøpesenter)

 

Aldersforskjellen på barna er også en viktig faktor, samt om babyen er en "enkel" eller veldig krevende baby på ene eller andre viset.

 

 

[Anonym bruker]

Om dette innlegget tenkte jeg bare bla bla bla...

 

Når jeg skulle ha minste, så hadde jeg heldigvis mellomste og eldste i bhg! For minste ville nemlig ikke sove om natta, kun skrike! Derimot sov hun godt på formiddagen, så da fikk mor også sove.. Ellers tror jeg faktisk ikke jeg hadde overlevd! Var virkelig ille nok med helgene...

 

Nå som minste er blitt to år så har hun også begynnt i bhg, det var virkelig på høy tid og hun stooortrives Har ikke tid til å si hade til meg engang! Og tenk det... jeg jobber ikke engang!!!

 

Fy, for en fæl mor jeg er...

[Anonym bruker]

Ja, de føler for det meste en glede ved å være litt i bhg. At du beskriver noen barns opplevelser gir jo ikke det mer sannhetsgehalt?! De aller fleste barn på barnehageavdelinger koser seg max. Leker og trives. At ett barn savner mamma og pappa betyr jo ikke at alle barn dermed bør holdes hjemme gjør det vel. Og jeg mener da at dette ene barnet kanskje trenger trening i nettopp det å løsrive seg fra mamma og pappa, at det barnet trenger hjelp og oppmerksomhet til å finne kontakten med andre barn og sosial interaksjon.

 

Det er ikke for at det skal bli trivelig for mor å gå hjemme, ikke i noen av mine innlegg her i denne tråden har jeg vektlakt mors trivsel og ro hjemme når barnet er i bhg. Jeg har vektlagt viktigheten for barnet i det å få være sosial med andre barn.

 

Slik jeg leser deg så tolker jeg det som om det er ditt behov som dekkes best ved å holde ditt barn hjemme. Du føler deg som en bedre mor, du får beholde hele kontantstøtten osv. Men hva med barnets behov? Jeg sier ikke at man skal ha barnet i bhg. i mange timer hver dag, men noen timer hver uke. Det er utelukkende fordelaktig for de aller fleste barn det, særlig når det er kommet krevende babyer i hus.

 

Ja, det er en glede for de fleste barn å dra til en arena fylt av lek, læring og sosial integrasjon med jevnaldrende barn og voksne som har tid til å leke med dem.